Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Titter litt på cockeren, og tror det er en rase som på mange måter passer det jeg er ute etter. Synes spanielklubben sin side er informativ, men et par ting i beskrivelsen av cockeren gjør meg usikker. Om temperament skriver klubben at enkelte individer har tendens til å vokte familiemedlemmer, leker og mat, at aggressivitet tidvis har vært et problem, og at enkelte "veike" og redde individer har forekommet. Dette er vel forsåvidt ting som potensielt kan dukke opp i enkeltindivider i alle raser, så hvor stort problem er faktisk disse tingene i rasen pr i dag?

Med fjotten har jeg slitt med ressursforsvar, og selv om han funker fint i hverdagen i dag, så kjenner jeg på at jeg har særs lite lyst til å gå gjennom den runden der igjen. Og med fra før av en stor hund og to katter i en ikke alt for stor leilighet, er vel ikke akkurat scenen satt for å bringe en "vokter" til i hus....

Er usikker på akkurat hva som menes med "aggressivitet, veik og redd". Fjotten er usikker på folk, så er ute etter en sosial, glad og trygg hund. Er ikke vits å sette seg opp for å doble problemene sine, liksom.

Så, er det vanskelig å finne en bra cocker? Må man ha inngående linje- og oppdretterkjennskap for å finne den glade, aktive, sosiale krabaten jeg ser for meg når jeg tenker på cocker, eller er sjansen generelt større for å finne en bra enn en kjip en, så lenge man ikke er helt naiv?

Og litt sånn utenom; er det linjer som er mindre pelset enn andre, uten å se på jaktvarianten, eller er alle de "vanlige" stort sett likt pelset? Finnes det noen form for "dual purpose" e.l? Her er jeg helt grønn, så må bare spørre.

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Skrevet

Jeg er vokst opp med cocker spaniel(og fikk en til i huset rett før jeg flyttet ut), ingen av disse hadde problemer med vokt eller ressursforsvar. Og det er vel bare én av de cocker spanielene jeg har møtt/blitt kjent med som har hatt dette problemet. Jeg vet dessverre ikke noe mer utfyllende om hvor stort problem det eventuelt er på rasen :)

Angående pelsen så kan de klippes. Mine pleide å bli klipt en del kortere enn utstillingsklippen for å forenkle pelsstellet med 5 unger og 2 hunder i samme hus. Det gjorde det også enklere på vinteren med tanke på snøklumper i pelsen. og på sommeren siden begge to elsket å bade og rulle rundt i gjørme. :)

313822_10151604942515734_1906374191_n.jp

  • Like 1
Skrevet

Det er jo noe de kaller for cocker syndromet som er aggressivitet, men hvor vanlig det er i dag, det er jeg usikker på. Kanskje det er dette de har ment med aggressivitet i beskrivelsen på spanielklubbens hjemmeside?

Min mor er nå på sin andre cocker. Den første var fantastisk! :D Den mest stabile hunden jeg noen sinne har møtt, med kjempe fint språk. Hun hadde ikke noe problemer med temperamentet. Hun vi har nå er også veldig fin, men hun har tendenser til å bli usikker, men hva det kommer av, vet vi ikke helt. Noen ganger virker det som det er synet, for hun reagerer på "rare" ting som mennesker som bærer barn på skuldrene, eller mennesker i kjeledress, refleksjoner i vinduer og speil f. eks. Hun prøvde seg på å vokte leker fra andre hunder som liten, men vi tok tak i det tidlig, og ble kvitt det da. Men hun vokter ingenting ovenfor mennesker.

Nå om dagen syns jeg desverre at jeg ser mange veike cockere. Så jeg tror du må ta deg en skikkelig runde for å sjekke linjer, men du skal nok klare å finne noe uten å være ekspert :) Jeg kan høre med min mor om hun har noen tips til valg av oppdretter. Jeg vet om en cocker som har mindre pels enn de pleier å ha i show varianten i dag, så jeg kan høre med mamma om hun kommer fra noen spesielle linjer. Men det er nok veldig vanlig med mye pels i dag, men som Annik sier så kan man jo bare klippe de ned :)

Mammas første cockerspaniel, helt nedklipt

5283727630_4860eb2e9a_z.jpg

Mammas nåværende cockerspaniel, bare litt nedklipt

9638893354_8503b1cd71_z.jpg

Sammenlignet med dagens showcocker pels

31439_3352413346804_804547921_n.jpg

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

  • Like 1
Skrevet

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Av det jeg kan huske, så har de mindre pels jo mer hvitt de har. Gå for f.eks en sort og hvit cocker fremfor en blue roan-cocker, eller en ensfarget cocker.

Skrevet

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Skrevet

Edit for å si at man gjerne kan sende meg navn på interessante oppdrettere på PM. Sverige/Danmark er og aktuelt. Og om noen med god kunnskap og et eksemplar eller to av rasen bor innenfor en dagstur fra Bergen og vil ha besøk, så gi beskjed :D

Hva med å ta turen på spanielklubben sine treninger i Berge? De holder til på Myrbø, like ved den dyreklinikken. Jeg tror det er torsdager de har trening, men jeg er ikke hundreprosent sikker. Jeg finner ikke noe info om det. Men om du søker litt rundt, så kanskje du finner noe? Da får du sett mange ulike representanter, og kanskje finner noe med et gemytt du liker, og du kan få prate med oppdrettere :)

Torsdager fra 18:00 og utover. De pleier å ha nabobanen når vi er der med belgerbanden.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar alle sammen :) mest sannsynlig ser jeg nok mot Sverige, veldig mye mer å velge i der ser jeg. Tar fremdeles gjerne i mot tips :)

Vel, om man ikke liker ressursforsvaret hos cockeren, så ville jeg gått for en av de veike jeg da. De veike cockerene jeg har kjent har bare vært snille og myke de, litt som overkokt spaghetti, når de møter litt motstand så smelter de bare.

Ja, kommer jo ann på hva som menes med veik. Jeg skal ikke bruke hunden til noe som den må være så innmari tøff for å takle, men den må jo takle hverdagen liksom.

  • 2 months later...
Skrevet

santo er jo bare god da hilsen kira kjæresten hans :)

Tja, jeg kan jo si at jeg har cocker nå, men skal aldri ha det igjen. Jeg er utrolig glad i Santo, og han er en super hund stort sett, men det er de gangene han ikke er super som ikke er så koselige. Eieren til faren visste at faren hadde gitt en god del "sånne" avkom, men ble ikke tatt ut av avl før han fikk vite hvordan Santo var. I kullet hans kom det to hanner og 5 tisper, hvor den andre hannen tidlig ble kastrert fordi den hadde bitt flere unger.

De negative sidene til Santo er at han kan finne på å skremme fremmede mennesker (både barn og voksne) når han er i bånd. Han liker ikke fremmede hannhunder, og heller ikke alle andre tisper. Hunden til faren min får også gjennomgå om de to er løse sammen, og han kan finne på å ta andre hunder når han føler han må forsvare både meg og datteren min. Dette fører til at jeg konstant må være på vakt. Når han er løs (ute) går det fint med fremmede mennesker, men jeg tar han likevel helt inn til meg. Derfor får han sjeldent løpe løs på tur. I tillegg til dette, så har han separasjonsangst. Det har blitt litt bedre, men det er likevel et problem til tider. MYE piping dersom han ikke får være med meg hele tiden. Kan ikke stå bundet uten å bråke masse. Han har roet seg masse nå med tanke på fremmede mennesker og passering av hunder, men det har krevd MYE trening. Han er også 7 år nå, og har nok roet seg litt med alderen.

Han har jo en del positive sider også da, heldigvis. Han finner seg i alt når han først har "godtatt" en person. Vi kan gjøre hva vi vil mot han, uten problemer. Kloklipping, pelsstell og sårstell er ikke noe problem. Han har aldri vist tegn til ressursforsvar ovenfor mennesker (når det gjelder å ta leker/tyggebein osv). Han elsker trening. Spor går som en lek, og lydighet er han også glad i. Han trekker på ski- og sykkelturer, og elsker aktivitet. Stort sett rolig inne. En hund jeg er veldig glad i, til tross for problemene :)536468_10152689226200553_577057438_n.jpg

Skrevet

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

  • Like 1
Skrevet

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Skrevet

Noen konkrete oppdrettere som kan anbefales i Norge/Sverige? :) Kunne godt tenkt meg cocker som "maskot" en gang, men den må kunne være med på skiturer(løs), fjellturer, teltovernattinger osv, så da trakter jeg gjerne etter en litt mindre pelsa cocker? Så man slipper alle flokene osv. Eller er de ok å klippe ned, og stille på utstilling når pelsen er vokst ut igjen? at pelsen ikke blir dårlig? hvor lang tid tar det før pelsen er fin til utstilling igjen? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Da mamma barberte ned Gipsy fikk hun helt forferdelig pels etterpå som floket seg veldig. Jeg tror det skal gå greit om du bare klipper litt av pelsen, og ikke barberer helt ned. Det tar sikkert 6 mnd - 1 år før pelsen er vokst ut igjen, det kommer an på hvor mye du har klippet.

Jeg er ikke så kjent innenfor cockermiljøet, men litt. Begge oppdretterne til mamma er flinke syns jeg, og de har sunne og pene hunder.

http://www.twinpeaks.no/

http://www.westsidestory.no/

Ingen av de avler mot mindre pelsete hunder da, men ene hunden fra West Side Story skal ha en ganske lettstelt og ikke så lang pels som mange av de andre. Det er jo mulig å se på hennes linjer hva som ligger bak å gå uti fra det :)

1471386_10151780006289537_1575083153_n.j

West Side Story`s Overlook "Ranita"

Ellers funker Cockeren helt fint med på skiturer løs (om du passer på snøballer i pelsen da), fjellturer, teltovernattinger osv. Det er veldig allsidige fine hunder :)

Skrevet

En treningsvennine skal ha seg jaktcocker i løpet av et halvt til et års tid. Hun har vært i kontakt med flere oppdrettere, om du er intressert i hennes erfaringer så langt så kan jeg sikkert fikse kontaktinfo. Send meg en pm om det er aktuelt :)

Vet du hvor hun skal ha fra? :)

Skrevet

Har ei venninne med cocker. Kjempefine hunder! Kunne gjerne tenkt meg rasen selv hadde det ikke vært for at de krever en del pelsstell. Sosiale, livlige hunder som er svært allsidig. Hun bruker sin til lydighet, rallylydighet, spor,agility, planer om jaktanleggsprøve og utstilling. En cocker hale logrer konstant :) Har også hørt om at det finnes en del individer som sliter med aggresjon, men hvis man kjøper fra et seriøst oppdrett med vekt på gemytt så er det ikke noe problem. Ikke møtt noe annet enn trivelige cockere så langt. De to største oppdretterne jeg vet om er Rainstorm og Travis.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...