Gå til innhold
Hundesonen.no

shiba/basenji etc til barnefamilie..?


Recommended Posts

Skrevet

Har en kompis som har verdens herligste familiegolden. Superbra match på alle vis og to tomler opp. Så bra har det funket at den andre halvdelen i familien har begynt å kjenne litt på lysten etter en "egen" hund. vedkommende er egentlig kattemenneske, og synes vel egentlig at bikkjer er slevjete, røytende skittmaskiner, men er nå altså i ferd med å snu. Og så lurer de jo da seff på hva slags hund det da skulle vært? De er en helt vanlig familie med to voksne og to barn, og bikkja kommer til å leve et helt ordinært familieliv. Ingen egentlig trening utover vanlig hverdagslydighet og hovedsaklig turer og sulling rundt heimen som aktivisering. les: dette er ikke "Hundefolk" med stor H liksom ;) De snuser selv litt på cavalier, som en slags "minigolden", men så tenker nå jeg i mitt enfoldige sinn: kanskje de burde se på "kattehundene", typ shiba/basenji? Personlighetsmessig appellerer de jo ofte godt til kattemennesker, sant? Men hvor forsiktig er dere med å anbefale denne typen "sære" bikkjer til familier med små barn..? Denne familien har (hatt?) katt i tillegg, og er flink til å tilrettelegge for både dyra og ungenes behov, så jeg er ikke så redd for det med skjerming og tilrettelegging egentlig, men jeg vet liksom ikke allikevel om jeg "tør" introdusere tanken..? Hva tenker dere? Er disse urhundene egnede familiebikkjer? (og da holder det ikke med argumenter som "jeg kjenner en som engang hadde en som synes naboungen var kul" liksom. Vi snakker generaliserte forventninger her *ler*)

  • Like 1
Skrevet

For oss finnes det ikke bedre familiehund! Alle våre elsker barna, og barna elsker dem. Jeg blir øm helt inn i sjelen, og kan ikke beskrive kjærligheten våre hunder har til våre- og andres, barn høyt nok.

Og basenjien var min (og familiens) første hund, som jeg fikk som 14.åring. Kunne aldri tenke meg noe annet!

Bare se her:

993588_10151403473017693_130302717_n.jpg

942038_10151339128682693_24470343_n.jpg

12503_10151310184012693_1770206378_n.jpg

Ediit:

Fordeler: Ingen bjeffing, jodling :wub: , ingen hundeklukt, minimalt pelsstell, særdeles lite røyting, ingen sikling, hendig størresle, veldig hengiven til sine nærmeste, utmerket turkamerat, generelt en frisk rase, unik rase-historie, naturens eget mesterverk, utrolig vakker, sjarmerende, personlighet til 1000, tisper får kun løpetid en gang i året (som regel).

Ulemper: Jaktinnstinkt, ikke alltid lett å ha løs, kan ha samkjønnsaggresjon mot fremmede hunder, selvom de ikke bjeffer er de ikke stumme, noen kan bli destruktive om de blir veldig frustrerte (ved manglende alene trening o.a.), setter seg selv i sentrum (dine ønsker er ikke det viktigste). Hater å gå ut om det er for kaldt, vått eller vindfullt (selvom det er en fordel i mine øyne).

  • Like 7
Skrevet

Barn er det beste Pim vet! Min samboer sine små kusiner på 4 og 7 tar ofte med seg Pim på tur, hun er så liten at eldstemann fint klarer å holde henne igjen. Ulempen for en barnefamilie tror jeg vil være jaktinstinktet, og det faktum at min labrador er 1000 ganger enklere å trene enn hva basenjien er :P Men om de liker katter så kanskje de faller for basenjien?

Pim er også svært destruktiv om hun får lite trim en dag, og holdt på å spise opp gucci-brillene mine for to dager siden. Får hun kjeft så syns hun det bare er morsomt og ingenting er lært :whistle: Andre hunder er overhodet ikke noe problem, de skal lekes med enten de vil det eller ei :)

  • Like 1
Skrevet

Dette trur jeg du trygt kan anbefale at de sjekker ut. :)

Jeg er seriøst helt sjokkert over alt hva Imouto finner seg i fra både små barn og noe eldre, og hun har ikke engang vokst opp med dem. Aiko elsker også barn, men forventer mer verdig håndtering. :P Det er likevel hun som krabber opp i barnevogner og forsiktig slikker på babyhender, mens Imouto foretrekker at det er litt mer action. Det eneste jeg ser at de virkelig kan synes er slitsomt, er mye skriking. At barn gråter later de ikke til å legge merke til engang, sånn bortsett fra om de blir bekymra.

Imoutos kullbror skal omplasseres nå fordi han stresser rundt sønnen i huset som kom for et år siden, men de som kommer inn i barnefamilier som valper har jeg aldri hørt om noen problemer med.

Du kjenner jo shibaen som rase, men som du veit har du og jeg ganske ulike opplevelser med livet med de røde. Jeg ville aldri hatt noen som helst problemer med å foreslå shiba som familiehund, men jeg ville vært forsiktig med å anbefale oppdrettere som uttalt bare avler "familiehunder", da disse ofte er ganske skjøre i skolten fordi de bare tutler rundt hjemme hos pppdretter og kan ha diverse gøyale bittfeil og konstruksjonsutfordringer, og heller ikke er spesielt pene. :P

Skrevet

Det er ikke familielivet jeg ville vært "bekymret" for med disse rasene. Men heller hva de vil ha i en hund. Om golden er perfekt så er jo disse noe ganske annet. Flotte hunder, men ikke nødvendigvis de enklestev(lydigste) eller de som holder seg nermest på tur etc. Så spm er jo om dette er egenskaper de vil ha i hundeholdet sitt.

  • Like 2
Skrevet

Det er ikke familielivet jeg ville vært "bekymret" for med disse rasene. Men heller hva de vil ha i en hund. Om golden er perfekt så er jo disse noe ganske annet. Flotte hunder, men ikke nødvendigvis de enklestev(lydigste) eller de som holder seg nermest på tur etc. Så spm er jo om dette er egenskaper de vil ha i hundeholdet sitt.

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm.

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse. :P

  • Like 2
Skrevet

Tja, i min nærmeste krets er det fire shibatisper. Av disse er det en som har stor radius, EN. De andre er sammen med oss på tur. To av disse tispene blir håndtert ekstremt voldsomt av sønnen i huset, uten problemer. Mine to har aldri vokst opp med barn, men tar dem på strak arm.

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater. Shibaen er mer værbestandig, mens basenjien er noe mindre krevende mtp aktivitet kanskje, men det å ha en hund i bånd på tur er faktisk ikke så skrekkelig slitsomt som folk later til å tru, om de endre opp med en med viltinteresse. :P

det er ikke det jeg sier heller :) poenget var engentlig bare så enkelt som at ja de passer med barn, så spørsmålet er heller om det er en rase som passer deres liv mtp hva de vil ha. Og der er det store forskjeller, for noen er det krise og ha en hund man ikke kan slippe, for andre så betyr det ingen ting. Og katter og hunder er to forskjellige ting, katter kan du hive ut på egen hånd mens hunden må du trimme selv :P derfor vil det nødvendigvis være en forskjell. men det er utenom poenget. Vil de ha en slik hund, en urhund, kjør på, viss ikke så bør det revurderes uansett hvor godt de går med barn. Det er der flere hunder som gjør og det er jo gjerne litt mer med hundeholdet enn det ene punktet.
  • Like 1
Skrevet

Det eneste kjipe jeg vet om med Shiba er at de er så himla sære på tisseplasser at det er ikke bare å slippe de ut i hagen i mens ungen spiser frokost. Irriterende *skule bort på Yari*

Jeg har endelig landet på at det nok blir Shiba som neste hund. Rett og slett fordi de er så ekstremt barnevennlige ( Kiyomi syntes det var dritkos å få besøk av A timer etter at hun hadde født, Yari var mer glad for å se A enn meg) , robuste og ukompliserte.

Igjen: det er mye mulig Kiyomi er fryktelig flink på å oppdra hunder og at disse er fryktelig mye mildere enn andre Shibaer, men jeg ville ikke hatt noen som helst betenkeligheter med å anbefale hennes til en hvilken som helst barnefamilie. De ELSKER barn og er generelt ukompliserte.

Edit: Når det kommer til å kunne ha hunden løs skjønner jeg ikke at det skal være tema hele tiden. Det er båndtvang store deler av året ( for alle raser) og det er få hunder i Norge som egentlig kan være løse. Det er trening, trening, trening uansett. De fleste hundeeiere slipper hunden sin uten god nok kontroll har jeg inntrykk av. Det er få raser som ikke jakter hvis de får ferten av noe og er for dårlig trent. Jeg kjenner faktisk en førerhund ( labbis) som stikker på vift hvis han er løs og ikke i jobb.

Edit 2: nå kan det hende at erfaringsgrunnlaget mitt farger min opplevelse av rasen endel. Jeg har stort sett hatt omplasseringshunder med langt større drifter og meninger enn de to rødtoppene jeg har vært så heldig å bli kjent med. Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett. De jeg ikke har fått omplassert som "problemhunder" har vært jack russel, en gal toller og en laekenois liksom. Og verdens skjønneste bedlington da. Hun sjokkerte meg også i graden av ukompliserthet.

Men hun hadde langt høyere jaktlyst enn jeg har inntrykk av at Shibaen har. Å slippe Mozza rundt katter ville vært slemt.

  • Like 4
Skrevet

De to du har blitt kjent med er nok litt spesielle på to måter, Loke:

1) De færreste er SÅ sære på tisseplasser. :lol:

2) De er usedvanlig snille. :heart:

3) Spesielt mammahunden er ekstremt rolig ift rasesnittet.

Men nå skal vi ikke diskutere enkeltindivider. Poenget mitt er at shibaer med bra mentalitet er dritkule, morsomme og hengivne hunder med fantastisk avknapp og samtidig enorm tilstedeværelse. Jeg ville ikke vært redd for å anbefale rasen til folk med barn i det hele tatt, da barna vil lære å være ålreite med bikkja, ellers går den jo sin vei. :D

Men det ER noe helt for seg sjøl, og som jeg alltid sier, så må du ville ha en shiba/basenji, ikke bare en usedvanlig vakker, liten hund.

Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe.

Jeg har overhodet ikke noe behov for å pushe rasen min på folk, men er litt lei av at disse ekstremt miljøsterke, sosiale og hengivne vesnene blir avvist før folk i det hele tatt har møtt dem og tilbragt tid med dem, fordi de er "sære urhunder med uhåndterbare drifter". :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes shibaer er flotte familiehunder :D Nå er ikke vi store familien, har bare en sønn, men han og hundene går så utrolig godt i lag. To av shibaene hadde vi når han kom til, og de to andre kom når han var 3 år, og det har ikke vært noe problem i det hele tatt.

Skrevet

Bare det at bikkja automatisk legger seg ned og slapper av når det ikke skjer noe er en surrealistisk virkelighet når man har hatt litt mer i mellom hendene stort sett.

Dette syns jeg er SÅ fascinerende! :D Jeg ser det overalt! Shibaer bare legger seg ned og slapper av OVERALT! På flyplassen midt mellom masse travle folk, bråk, og styr så ligger det seg en Shiba under rullebånden hvor håndbagasjen fyker over. Midt i sentrum av Bergen, ligger det en Shiba og venter på bussen. Altså, er de bare sånn av natur eller har dere oppdratt de slik? :lol: De virker til å ha det med seg naturlig!

Dette var jo nesten litt OT, men herregud så behagelig å ha en slik hund da! :D

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem :aww:

  • Like 1
Skrevet

Spot on!

Hele poenget med å nevne disse rasene er jo nettopp at familien TS nevner liker katter. Liker du katter, men vil ha litt mer kontakt og mer å le av, vil jeg tru at både basenji og shiba er ekstremt gode kandidater.

Grunnen til at golden er i familien fra før av er at golden er den perfekte rasen for den ene av de: lettrent, omgjengelig, enkel, grei og trivelig på alle vis. Og det har de virkelig fått til også! Helt knall. Men den andre parten ser jeg nok for seg at hadde falt mer for en selvstendig og selvhevdende hund, personlighetsmessig rett og slett. Godt å høre at folk erfarer de som gode familiebikkjer! Tror jeg sannelig må lufte ideen...

  • Like 2
Skrevet

Edit: Jeg kan forresten komme opp med ekstremt mange eksempler på folk som kombinerer shiba og katt, men hundene vil nok alltid jage etter kattene ute om sistnevnte begynner å løpe.

Slik er det her. Kuro elsker pusen sin altså, og de er veldig fine og flinke med hverandre, men han løper etter katter ute. Om det er fordi han bare tror alle vil leke, er ikke godt å si, men kattene synes hvertfall ikke det er så fryktelig kult. :lol:

Dette syns jeg er SÅ fascinerende! :D Jeg ser det overalt! Shibaer bare legger seg ned og slapper av OVERALT! På flyplassen midt mellom masse travle folk, bråk, og styr så ligger det seg en Shiba under rullebånden hvor håndbagasjen fyker over. Midt i sentrum av Bergen, ligger det en Shiba og venter på bussen. Altså, er de bare sånn av natur eller har dere oppdratt de slik? :lol: De virker til å ha det med seg naturlig!

Dette var jo nesten litt OT, men herregud så behagelig å ha en slik hund da! :D

Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem :aww:

Naturligvis har jeg forsøkt å oppdra Kuro til dette her, og jeg var en stund litt oppgitt for at jeg hadde fått en shiba om ikke virka og som bare var dødsirriterende :lol: Men nå som han nærmer seg 2, er han blitt en helt annen hund altså, og han finner roen over alt. Tror til og med han sovnet litt da vi var på Bjerke. :lol:

Jeg er enig med de over jeg, veldig enig. Det er i alle fall verdt å anbefale dem å sjekke ut disse rasene, så får de heller ta avgjørelsen når de har funnet ut mer selv. :ahappy:

Skrevet

Ser jo det på frøkna jeg hadde også, hvor ufattelig lettvint hun er. Og jeg er sååå glad for at hun ble igjen når jeg flyttet, for de to som ble igjen der sammen er en perfekt match. Mens jeg synes den lille reven var ganske irriterende på mange vis. Så det jeg bekymrer meg for sånn egentlig er vel om han med goldenen - som er den som har den opprinnelige hundeinteressen - ikke vil klaffe så godt med snålingen. For hvis det ikke er full klaff mellom de to andre da, så blir det potensielt triste greier... Men på seg selv kjenner man ingen andre, er det ikke sånn? Og det er jo uansett kjipt hvis de ikke engang blir kjent med valgmuligheten. For disse deilige tullhundene er jo så fantastiske, for de som de klaffer med :)

  • Like 1
Skrevet
Edit: Jeg ser for meg at det er fordi de er fra Japan. Der er det helt VILLE tilstander med travle folk som traver rundt i gatene, så alt i forhold er rolig for dem :aww:

:lol: Nuvel, den genetiske pakka som følger urhunder som er avla fram for å støkke vilt i krevende terreng og jobbe selvstendig vekk fra eier er neppe så påvirka av dagens kreisi Japan! :aww: Men ja, de er jo sånn. Tilogm min Super-Samurai legger seg ned når det er hektisk, fordi det ikke stresser henne, men fascinerer.

1234995_10153213119090301_16899705_n_zps

Ser jo det på frøkna jeg hadde også, hvor ufattelig lettvint hun er. Og jeg er sååå glad for at hun ble igjen når jeg flyttet, for de to som ble igjen der sammen er en perfekt match. Mens jeg synes den lille reven var ganske irriterende på mange vis. Så det jeg bekymrer meg for sånn egentlig er vel om han med goldenen - som er den som har den opprinnelige hundeinteressen - ikke vil klaffe så godt med snålingen. For hvis det ikke er full klaff mellom de to andre da, så blir det potensielt triste greier... Men på seg selv kjenner man ingen andre, er det ikke sånn? Og det er jo uansett kjipt hvis de ikke engang blir kjent med valgmuligheten. For disse deilige tullhundene er jo så fantastiske, for de som de klaffer med :)

Ja, det er nettopp det. Jeg hadde jo blitt gal av pipedyr som skal sitte inni kroppen din og som er opptatt av hva jeg mener til enhver tid. :D

På tur med sine helt egne 5-åringer (de får gå tur med Aiko, for hun trekker ikke):

472762_10201259141705756_1683420122_o_zp

465017_10201265253418545_1086649942_o_zp

Venter pent på Oslo S mens jeg er på kiosken (dette gjør de også oppe i passasjen hvor det går masse folk forbi med rullekofferter og hunder etc):

998438_10153118810490301_1092055627_n_zp

Tar seg en hvil inne etter å ha vært ute i hagen og lekt aleine med jentene en halvtimes tid (første gang de egentlig er sammen). Aiko var overlykkelig over at det var ei som ville leke drakamp med pinne så lenge, mens Imouto elska at Hermine ville kaste pinnen og løpe hylende om kapp. Trur faktisk hun apporterte en del også. :D

310004_10152878567880301_1266269700_n_zp

Herregud, se på dette fjeset, da! :wub:

DSC_6977.jpg

  • Like 7
Skrevet

Nå har jeg akkurat vært på café på Bekkestua sentrum, omgitt av småfugl, barn, gamle mennesker og smuler - og Kuro? Han la seg ned han, og der lå han - innenfor koseavstand, naturligvis - til vi skulle gå igjen :wub:

528827_10150965492604601_943861368_n.jpg

(illustrasjonsbilde fra Gågata i Bergen, da jeg glemte å ta bilde i dag :lol: )

Edit: Og jeg er forsåvidt egentlig helt enig med SEC altså, de er jo ikke hunder for alle, men de funker veldig bra til det de skal funke til!

  • Like 3
Skrevet

Edit: Og jeg er forsåvidt egentlig helt enig med SEC altså, de er jo ikke hunder for alle, men de funker veldig bra til det de skal funke til!

jeg ville heller sagt at de funker veldig bra til de de skal funke for ;) men hva mener du de skal funke til, som de funker så bra til..?

Skrevet

jeg ville heller sagt at de funker veldig bra til de de skal funke for ;) men hva mener du de skal funke til, som de funker så bra til..?

Ja, greit, det var vel en bedre formulering. :lol: Var det jeg mente.

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute. :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Ja, greit, det var vel en bedre formulering. :lol: Var det jeg mente.

Men ellers funker de jo bra som energiske turkamerater og behagelig selskap - både hjemme og ute. :ahappy:

Ja, og jeg ser for meg at det kan være ganske deilig med en hund som synes det er helt ok å ta en hvil i et annet rom, som gir deg litt space rundt kroppen og som ikke mååå være med på alt du foretar deg til enhver tid, når man vasser i oppmerksomhetskrevende småbarn ellers? Og der er jo i hvert fall shiba en gudegave! Tenk å ha en hund som kan være oppmerksomt deltakende, men på en halvmeters avstand?! Det gir pusterom det :)

  • Like 1
Skrevet

Ja, og jeg ser for meg at det kan være ganske deilig med en hund som synes det er helt ok å ta en hvil i et annet rom, som gir deg litt space rundt kroppen og som ikke mååå være med på alt du foretar deg til enhver tid, når man vasser i oppmerksomhetskrevende småbarn ellers? Og der er jo i hvert fall shiba en gudegave! Tenk å ha en hund som kan være oppmerksomt deltakende, men på en halvmeters avstand?! Det gir pusterom det :)

...eller som ligger i en annen etasje og slapper av, men som kommer om du roper et par ganger ELLER slamrer med skapet hvor vaffeljernet stå. :D

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...