Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med disse rasene?


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen her som har erfaringer med: boxer, dobbermann og terriere.

Klarer ikke å bestemme meg for hvilke hunderase jeg skal ha. Blir enten en stor hund som dobbermann eller en liten terrier/selvskaphund.

Når jeg leser på nettet er det ikke så lett å finne svar på det jeg lurer på så jeg spør her.

Hva er bra og dårlig ved dobbermann, boxer, australsk terrier og bull terrier.

Hvor mye mosjon krever disse?

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Skrevet

Jeg har erfaring med dobermann. Hva er det du lurer på angående rasen?

Hva er DU på utkikk etter i en hund, og hvordan vil du at din hundehverdag skal være?

Jeg er på utkikk etter en lojal hund som går fint sammen med katter og andre hunder. Vil ha en hund som kan løpe løst på tur uten å stikke av pga. en hjort eller noe.Og som jeg føler meg trygg med siden jeg bor i ett nabolag med litt spessielle folk. Vil at hunden skal gi beskjed når det kommer noen, men ikke nødvendigvis angriper folk som kommer inn i huset.. og som er rolig inne og ikke raser ned alt? :)

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Skrevet

Hva skal du bruke hunden til/hva kan du gi den? Boxer og doberman trenger å aktiviseres på andre måter enn bare mosjon/tur, de bør få trene f.eks lydighet/spor e.l, om enn bare på hobbybasis. Begge rasene er vel regnet som relativt krevende raser.

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Skrevet

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Skrevet

Vil bruke hunden til selvskap, joggekompis, vakt og ha med i stallen. Vil trene lydighet/triks med den og gå på valpekurs/grunnkurs.. Hundeklubben i området bruker eiendommen til sportreninger noen ganger i året så det skal vi være med på. Men dette er kun for valper da... Men har jo hest også så jeg kommer ikke til å være med hunden 24/7 + jeg har jobb. Slipper å være alene hjemme da.

Kan ikke ha hund med sterkt jaktinnstinkt

Hva med å kjøpe en hund som kan være med i stallen med hesten?

Skrevet

Er dobbermann trygge med barn sånn generelt? Det kommer jo ann på trening, men noen raser er jo bedre enn andre med barn. men dette er ikke noe krav

Er de vanskelige å trene?

Hvor mye mosjon krever de?

Er hannhundene vanskeligere enn tispene? Har hørt det.. men det høres jo litt rart ut

Er det en rase du vil anbefale?

Dobermann er en god familiehund som knytter seg sterkt til familien også barna. Men med andre mennesker kan de være reserverte. Ikke en typisk labrador aktig hund sånn sosialt messig, men det er avhenger litt om hvor flink du er til sosialisering fra tidlig alder på hvor reserverte de blir.

De er ikke vanskelig å trene, veldig lærevillige og utholdne, men vanskelig på det området som omhandler stress. De kan ligge litt høyt på stresset og det kan være vanskelig å balansere treningen riktig i forhold til mentaltrening og fysisk trening. De er kjent for å ha mye lyd og det kommer godt frem hvis de er urolige,

De krever generelt sett mye mosjon, men mest av alt hjernetrim. At de får brukt seg, jobbe med noe. Spor for eksempel er helt super aktivitet for rasen.

Ja hannhundene er mer krevende enn tispene. De kan ha samkjønnsaggresjon og være noe testende i puberteten. Så man må være kosekvent.

Jeg vil vel ikke anbefale rasen på generelt grunnlag, det er litt vanskelig uten å vite mer om de som spør. For noen kan rasen passe helt yppelig, for andre overhodet ikke. Det viktigste er vel å huske på at de sliter med en del helseproblemer, så noe å være obs på ved valg av oppdretter.

Skrevet

Vår dobermann er herlig med barn. Mest fantastiske jeg har møtt, men så får hun mye mosjon, og stimuli. Får de må få bruke hode. De leker veldig voldelig, så det er mange hunder som blir sint. De beveger seg sin sykt fort, så go innkalling må man ha. Vår er korsbånds operert. Endel dobermann sliter med korsbåndene. De kan være veldig klengete (noe som vi liker) men ikke alle liker det. For oss er der riktig rase, for vi bruker hundene mye. Det er mye hund. Det er min erfaring da. Så andre har sikkert mye å tilføye.

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Skrevet

takk for svar :) Etter å ha snakket med endel dobbermann folk er jeg blitt litt usikker på dobbermann..

Hørte at de hadde dårligere kroppspråk og at det var en grunn til at de kom i konflikter med andre hunder?

Jeg tok iams breed selector test(som forresten er den beste jeg har tatt. Masse spørsmål + 25 hunder og hvor mange prosent de passet deg) og der endte jeg bla. opp med curly retriever(82%) som hørtes ut som noe for meg, dalmantiner(76%) men det vil jeg ikke ha. Boxer, welsh springer spaniel, vannspaniel på første, australsk terrier(vurderer det. Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det, mastiff og tosa som var helt perfekt bortsettfra at de ikke går så bra sammen med andre hunder, labrador, cockerspaniel, norfolk terrier og mange andre som jeg ikke husker :) Mange av dem jeg kunne tenkt meg.

Skrevet

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

  • Like 1
Skrevet

Hvor mye erfaring har du med hunder og trening fra før?

Jeg har vært borti flere Dobermaner på stallen, men de krever trening for å gå løs i stallen sammen hester, barn, andre hunder, katter osv, men når de først har lært de så er de supre å ha i stallen.

Jeg personlig ser på Dobermann som en rase for mer viderekomne hundeeiere som kan trening og å aktiviserte dem.

Kunne egentlig godt tenkt meg Dobermann selv, men jeg er usikker på om jeg har kunnskap nok innen trening for å ha den, så jeg har slått det fra meg, jeg vil IKKE ha en ustyrlig stor hund fordi jeg absolutt ville prøve, det er ikke godt for hunden heller ;)

Har hatt hund hele livet og det har funket fint, men det har ikke vært jeg som har hatt hoved ansvaret og det var litt enklere raser.. Grand danois, bulldog, collie, riesen og schæfer..

Har også hest :) Skal ha hunden med i stallen, men ville ikke ha sluppet den løs uansett. Ene hesten er ikke helt til å stole på med mindre dyr.. Da jeg hadde bulldog var den i salrommet når jeg ridde og i boksen når jeg møkket, men ikke med hestene.. Tenker å gjøre det på samme måte med neste

Skrevet

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Skrevet

Ville kikket på pinscher. Det er samme type hund, men enklere og mer håndterbar størrelse.

Tror jeg skrev det i en annen rasetråd du har?

Stikk gjerne innom pinscherklubbens forum eller facebooksiden deres. Der kan du få masse gode svar :)

Det var min tanke også. Tysk mellompinscher høres ut som en rase som kunne matchet godt!

Skrevet

Jeg har en australsk terrier! Det er en forholdsvis ukjent rase, da vi fikk vår første (familiens) i 2001 ble vi fortalt at det kun eksisterte 15 individer i landet, uten om de 8 nye i kullet hans. Vet ikke om det tallet stemmer, men møter selv svært sjeldent folk med australske terriere.

Min erfaring med rasen er at det er en smart og oppegående hund! Veldig uttrykksfull og lettlært. Den første vi hadde gjorde vi ingenting spesielt med, og han var dessverre ganske dårlig sosialisert, så han var ikke spesielt hyggelig med andre hunder, og andre mennesker brydde han seg lite med, men familien var tipp topp! Den jeg har nå er omplassert, men er utrolig tillitsfull og fokusert. Elsker mennesker og kos, men er ikke spesielt leken. Bortsett fra klikkertrening, da. Det er kult! Pappas nye valp (1 år) er super med alle mennesker og hunder, og er i tillegg VELDIG leken! Min går godt overens med katter og andre dyr, og den forrige vokste opp med kaniner og rotter - elsket dem! Til tross for at rasen er avlet for å ta gnagere. Han var også med på stallen, men syntes hestene var litt skumle, så han pleide å få slippe.

Fordeler:

* Liten i størrelse - praktisk (gratis på toget), lett å få med rundt omkring, lett å putte i dusjen og går an å dele seng med

* En tøff hund som uten problemer følger meg på fjelltur eller i skogen en hel dag

* Lettlært! Utrolig lærevillig

* Fin pels - har ikke så mye terrier-"look", fordi ansiktspelsen er silkemyk :)

* God helse - rasen har få eller ingen kjente/typiske helseproblemer (leste nettopp undersøkelsen til svenske aussi-klubben)

* Lettstelt - litt er det jo å pusle med, men ikke mer enn at man klarer det

* Røytefri!

* Allergi"vennlig"

Ulemper:

* Bjeffer mer enn enkelte andre

* Kan jakte (hvem kan vel ikke det..?)

* Liker ikke å være alene

* Fryser om vinteren

* Kan ha aggressiv-tendenser mot andre hunder

Alt er en treningssak, spør du meg. Jeg liker australske terriere fordi de er hardføre, smarte, pene og kule, plenty med selvstendighet og egne meninger! Og får plass i sofakroken :)

Høres perfekt ut synes jeg :) Leste at de var en av de terrierene som kunne gå sammen med smådyr.

Om jeg bestemmer meg for liten hund blir det mest sannsynlig det :) Men har jo sansen for toy terrier og dverpinscher også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...