Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det dere som bor i Larvik? Jeg hadde akkurat samme problemet med min gamle hund, hun var også 50 kg + :P Men etter myyyye trening ble hun en relativt snill og grei hund å ha med å gjøre, haha..

Min erfaring er at denne adferden henger sammen med litt mangel på grensesetting og regler ellers i hundeholdet. Det gjorde det iallefall hos meg. Med denne type hund er det viktig at man alltid er konsekvent med hunden, særlig i denne teite alderen, selv om det er da det er vanskeligst. :)

  • Like 3
Skrevet

Dette er helt sikkert et aldersrelatert problem, og det vil gå over. Men klart, det er forferdelig slitsomt når det står på! Jeg ville også fortsatt å binde han når hun har mulighet til det, og selv gå ut av syne. Da forsvinner jo all morroa. Ellers tenker jeg at du burde gi grime et nytt forsøk, og evt. bruke både halsbånd og sele (og to bånd). Da har du selen til når han går fint og oppfører seg, og halsbånd til når han skaper seg og du trenger med kontroll. Så, bryte situasjonen ved å fysisk fjerne deg fra han så langt det er mulig, hjernevaske på øvelser som sitt når han er rolig, bruke halsbånd/grime og prøve å holde deg selv rolig. Jeg hadde en unghund innom en periode med akkurat samme tendenser, og så lenge vi forholdt oss heelt rolige var det mye mindre givende for henne å holde på sånn. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, liksom.

Lykke til, dette fikser du fint!

  • Like 1
Skrevet

Dette er helt sikkert et aldersrelatert problem, og det vil gå over. Men klart, det er forferdelig slitsomt når det står på! Jeg ville også fortsatt å binde han når hun har mulighet til det, og selv gå ut av syne. Da forsvinner jo all morroa. Ellers tenker jeg at du burde gi grime et nytt forsøk, og evt. bruke både halsbånd og sele (og to bånd). Da har du selen til når han går fint og oppfører seg, og halsbånd til når han skaper seg og du trenger med kontroll. Så, bryte situasjonen ved å fysisk fjerne deg fra han så langt det er mulig, hjernevaske på øvelser som sitt når han er rolig, bruke halsbånd/grime og prøve å holde deg selv rolig. Jeg hadde en unghund innom en periode med akkurat samme tendenser, og så lenge vi forholdt oss heelt rolige var det mye mindre givende for henne å holde på sånn. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet, liksom.

Lykke til, dette fikser du fint!

Enig i at det er aldersrelatert, men for all del, ikke vent på at det skal gå over av seg selv om du ikke gjør noe med det! ;) Hvis man lar hunden holde på slik så risikerer man at han lærer at det er både gøy og lov, og at det blir en vane selv når pubertetsloppene forsvinner.

Skrevet

Er det dere som bor i Larvik? Jeg hadde akkurat samme problemet med min gamle hund, hun var også 50 kg + :P Men etter myyyye trening ble hun en relativt snill og grei hund å ha med å gjøre, haha..

Min erfaring er at denne adferden henger sammen med litt mangel på grensesetting og regler ellers i hundeholdet. Det gjorde det iallefall hos meg. Med denne type hund er det viktig at man alltid er konsekvent med hunden, særlig i denne teite alderen, selv om det er da det er vanskeligst. :)

Ja, vi holder til i Larvik.

Vi har sett fremgang med metoden av og binde han når han starter, gjør jeg ikke det ender det med at vi står og "sloss".

Jeg foretrekker sele, da jeg kan ta tak i den på ryggen hans slik det blir vanskeligere for han og overfalle meg, og springe avgårde, uten at han skal ødlegge nakke og hals.

Jeg vet det er aldersrelatert, men som noen har nevnt vil vi ikke vente til dette går over, da det først og fremst ikke er akseptabel oppførsel, og vi ikke vil at han skal ta det med seg videre.

Vi kan ha vært noe slapp på grensesettingen, men skjerpet inn der straks dette problemet oppstod, og ser nå litt forbedring på raptusene ute på tur.

Ellers er vi mer nøye nå på at han skal utføre kommandoene straks vi ber om det, og ikke prøve og lire seg unna, slik som og gå avgårde om vi ber om sitt osv. (Dette gjelder selvsagt øvelser som han kan)

Tusen takk for mange supre tips, det har vært til stor hjelp, og det er godt og høre at fler har hatt samme problem, så jeg slipper og tenke at jeg er en dårlig eier..

  • Like 1
Skrevet

Enig i at det er aldersrelatert, men for all del, ikke vent på at det skal gå over av seg selv om du ikke gjør noe med det! ;) Hvis man lar hunden holde på slik så risikerer man at han lærer at det er både gøy og lov, og at det blir en vane selv når pubertetsloppene forsvinner.

Nei, det var absolutt ikke det jeg mente, og jeg håper ikke jeg blir oppfattet slik. Det var derfor jeg brukte resten av innlegget på å skrive mer om hva jeg hadde gjort, og lite av det var "wait it out" - det er iallfall ikke det jeg mener. Men, jeg tipper allikevel dette er bøllete unghund-atferd, det er jo ikke uvanlig i det hele tatt.

  • Like 1
Skrevet

Det ser ut som du allerede har fått masse gode råd :) Men ett par ting vil jeg gjerne nevne:

Du skriver at du alltid holder ham i stramt bånd, også når han utagerer. Dette tror ikke jeg er lurt, spesielt ikke i kombinasjon med å dra hunden bakover. Dette trigger både kamp- og jaktinstinktet hos hunden og gjør den egentlig bare mer gira, galen og oppaset. Prøv heller å korriger med båndet, veldig kort og fast. Her er strup veldig greit, best om noen viser deg hvordan den brukes hvis du ikke har brukt det før. Jeg er forsåvidt også enig i å ta ham skikkelig hardt når han biter, for å gi klar beskjed.

Videre tenker jeg at en generell god oppdragelse alltid er et must og et bra sted å begynne. Med oppdragelse tenker jeg på ting som at hunden er veloppdragen inne, går fint i bånd osv, ikke nødvendigvis masse lydighetsøvelser. "At døren er åpen betyr ikke at du kan gå gjennom den" synes jeg er en veldig fin øvelse som jeg bruker mye, både før og etter tur. Bygger relasjon, setter klare grenser for hunden og en grei øvelse som er lett å få til ;)

Lykke til! :)

  • Like 1
Skrevet

Anbefale virkelig grime! Tispa mi kan skape seg litt av og til på tur men etter vi byttet fra halsbånd til grime har det snudd helt fra første tur:) en liten korrigering på et problem og jeg trenger somregel ikke korigere ijen. Det fine me en grime er at du har 100% kontroll men du låser ikke fast hunden som jeg føler skjer med feks munnkurv

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...