Gå til innhold
Hundesonen.no

Extreme dog grooming


Raya
 Share

Recommended Posts

Sånn for å være konsekvent, så synes jeg såkalte utstillingsklipper er like tåpelig. Har aldri, eller kommer aldri, til å fatte poenget. For jeg er så dum at jeg innbilder meg at utstilling liksom skal handle om hvilken hund som er best, ikke hvilken eier som er best med saks, pudder og pusseskinn. I min naivitet så tenker jeg at om hunden er bra, så spiller ikke sveisen noen rolle, og mangler den noen vesentlig, så kan ingen klipp i verden veie opp for det. Så ja, jeg synes det er akkurat like forkastelig med vanlig puddelklipp og andre sånne latterlige sveiser. Selvfølgelig, mange lærer seg å akseptere det, til og med like det, og noen liker stellet av natur, liker at noen koser med håret mitt sjøl, men det er en helt annen greie. Man kan helt fint stelle og kose med hunden uten at den stakkars bikkja ender med å se ut som en klovn. Jeg skjønner bare ikke hva de har gjort for å fortjene å bli latterliggjort å denne måten. Og nei, det er ikke det samme som å le av dem når de finner på noe dumt eller kløner, for da er det de som gjør det, ikke vi som tvinger dem inn i den situasjonen.

Mari, ja, intensjon er avgjørende, for intensjonen viser holdningen man har i forhold til dyrets egenverdi. Det spiller liten rolle hvorvidt dyret selv oppfatter latterliggjøringen. Det spiller ingen rolle om det er folk eller dyr det er snakk om. Man utsetter bare ikke et vesen som ikke er i stand til å gi sin godkjenning for sånne ting. Hvem hadde vel utsatt et menneske med de samme forutsetningene for det samme? Da hadde man blitt hengt ut til offentlig tjære og fjær.

At hunden din likte skaut, Loke, er jo bare morsomt, for det var hans aktive valg, og det ser ikke jeg noe galt med. Den dagen disse andre hundene kommer slepende med saks, spraybokser og rekvisiter, med en forståelse for resultatet, så skal jeg revurdere. Inntil da står jeg fast ved at man ikke latterliggjør noen man er glad i.

Men du vet at mange klipper er til fordi det har en bruksegenskap? Altså i hva rasen egentlig gjorde før i tiden ol.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å være konsekvent, så synes jeg såkalte utstillingsklipper er like tåpelig. Har aldri, eller kommer aldri, til å fatte poenget. For jeg er så dum at jeg innbilder meg at utstilling liksom skal handle om hvilken hund som er best, ikke hvilken eier som er best med saks, pudder og pusseskinn. I min naivitet så tenker jeg at om hunden er bra, så spiller ikke sveisen noen rolle, og mangler den noen vesentlig, så kan ingen klipp i verden veie opp for det. Så ja, jeg synes det er akkurat like forkastelig med vanlig puddelklipp og andre sånne latterlige sveiser.

Poenget med denne latterlige sveisen:

esperanza.jpg

Var å beskytte vitale deler hos hunden når den var i vannet og apporterte det jegeren hadde skutt. Toppen på hodet og halen for at hunden skulle synes i vannet. Pelsen rundt lunger og hjertet for å beskytte lunger og hjerte. Ballene rundt beina og på ryggen for å beskytte ledd. Så latterlig var den klippen.

Selvsagt vinner en god hund selv om den ikke er klippet riktig. Poenget med at pelsen skal være lang er fordi at pelskvaliteten skal bedømmes. Den skal være av en viss kvalitet.

Og det hadde vært mye mer morsomt å diskutere dette med noen som ikke var full av fordommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med denne latterlige sveisen:

esperanza.jpg

Var å beskytte vitale deler hos hunden når den var i vannet og apporterte det jegeren hadde skutt. Toppen på hodet og halen for at hunden skulle synes i vannet. Pelsen rundt lunger og hjertet for å beskytte lunger og hjerte. Ballene rundt beina og på ryggen for å beskytte ledd. Så latterlig var den klippen.

Selvsagt vinner en god hund selv om den ikke er klippet riktig. Poenget med at pelsen skal være lang er fordi at pelskvaliteten skal bedømmes. Den skal være av en viss kvalitet.

Og det hadde vært mye mer morsomt å diskutere dette med noen som ikke var full av fordommer.

Jeg er faktisk fullstendig klar over at mange av sveisene i sin tid hadde en fuksjon, inkludert puddelklippen, men det er ikke derfor folk bruker dem nå. Akkurat som kupering også hadde sin grunn, og fortsatt har det i USA. Nå brukes begge deler kun av jålete grunner. Jeg snakket med en amerikansk Rottisoppdretter her forleden, og vi kom inn på dette med kupering. Jeg spurte hvorfor hun kuperte halene på alle valpene sine, og fikk til svar: Fordi det er sånn det skal være.

Nå skjønner jeg at det er en viss forskjell på pelsklipp og haleklipp, men likevel kan det sammenlignes fordi det i utstillingssammenheng kun er jålete. Hvis alle pudlene på utstillingene brukes som vannhunder, så skal jeg holde kjeft, men jeg tviler på at det er tilfelle. Og hvis jeg har rett, er den opprinnelige årsaken til sveisen irrelevant. Nå brukes den kun fordi "det skal være sånn".

Hvis du mener jeg er fordomsfull, så burde du slå opp ordet. Fordommer handler om å være forutinntatt mot noe basert på manglende kunnskaper, og gjerne uten å kunne begrunne påstandene eller nyansere. Jeg har satt meg godt inn i det jeg snakker om. At jeg er ny på dette forumet, og ny med hund, betyr ikke automatisk at jeg ikke kan noen ting. Jeg har til og med startet en dyreforening, og den har som prinsippielt formål å ikke avholde utstillinger, bl.a. på grunn av alt det negative hunde- og katteutstillinger har ført med seg. Dessuten, du kan vel ikke påstå jeg ikke har begrunnet det jeg har skrevet? Hvis du skal skyte ut en pil med merkelapp på, bør du kanskje forsikre deg om at a) pilen er korrekt merket ut fra hensikten din, og b) du vet nok om målet til å skyte merkelappen den veien ;) Og bare så du vet det til senere: Jeg er den første til å innrømme mine egne fordommer, jfr min presentasjonstråd. Jeg har fordommer mot puddel- og persereiere, og jeg har fordommer mot småhundeiere. Jeg er fullt klar over at dette er fordommer, og jeg prøver å ikke la dem påvirke meg for mye, men de skinner nok igjennom fra tid til annen. Min negativitet til utstilling og utspjåking av dyr er derimot velbegrunnet og av prinsippiell karakter. Utstilling er jeg negativ til fordi det som institusjon har medført langt flere ulemper enn fordeler for dyrene. Jeg sier ikke at det ikke er positive sider ved det, jeg sier bare at de ikke veier opp for alt det negative. Hvis du vil at jeg skal begrunne i mer detalj, så gjør jeg gjerne det, men det får bli i en annen tråd.

Alt dette bunner i noen grunnprinsipper jeg har: At dyr har en egenverdi som skal respekteres, at de ikke skal utbyttes på bekostning av egenverdet, at de ikke skal lide for vår stolthet.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt dette bunner i noen grunnprinsipper jeg har: At dyr har en egenverdi som skal respekteres, at de ikke skal utbyttes på bekostning av egenverdet, at de ikke skal lide for vår stolthet.

Kan gjenta meg selv litt jeg: er jeg mer eller mindre glad i hunden jeg bruker timevis med pelsstell på enn den hunden som klippes med maskin? Er jeg mer glad i hunden som stilles ut? Tror du den har mer verdi for meg? Tror du utstillingshunden lider pga min stolthet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er faktisk fullstendig klar over at mange av sveisene i sin tid hadde en fuksjon, inkludert puddelklippen, men det er ikke derfor folk bruker dem nå. Akkurat som kupering også hadde sin grunn, og fortsatt har det i USA. Nå brukes begge deler kun av jålete grunner. Jeg snakket med en amerikansk Rottisoppdretter her forleden, og vi kom inn på dette med kupering. Jeg spurte hvorfor hun kuperte halene på alle valpene sine, og fikk til svar: Fordi det er sånn det skal være.

Nå skjønner jeg at det er en viss forskjell på pelsklipp og haleklipp, men likevel kan det sammenlignes fordi det i utstillingssammenheng kun er jålete. Hvis alle pudlene på utstillingene brukes som vannhunder, så skal jeg holde kjeft, men jeg tviler på at det er tilfelle. Og hvis jeg har rett, er den opprinnelige årsaken til sveisen irrelevant. Nå brukes den kun fordi "det skal være sånn".

Hvis du mener jeg er fordomsfull, så burde du slå opp ordet. Fordommer handler om å være forutinntatt mot noe basert på manglende kunnskaper, og gjerne uten å kunne begrunne påstandene eller nyansere. Jeg har satt meg godt inn i det jeg snakker om. At jeg er ny på dette forumet, og ny med hund, betyr ikke automatisk at jeg ikke kan noen ting. Jeg har til og med startet en dyreforening, og den har som prinsippielt formål å ikke avholde utstillinger, bl.a. på grunn av alt det negative hunde- og katteutstillinger har ført med seg. Dessuten, du kan vel ikke påstå jeg ikke har begrunnet det jeg har skrevet? Hvis du skal skyte ut en pil med merkelapp på, bør du kanskje forsikre deg om at a) pilen er korrekt merket ut fra hensikten din, og b) du vet nok om målet til å skyte merkelappen den veien ;) Og bare så du vet det til senere: Jeg er den første til å innrømme mine egne fordommer, jfr min presentasjonstråd. Jeg har fordommer mot puddel- og persereiere, og jeg har fordommer mot småhundeiere. Jeg er fullt klar over at dette er fordommer, og jeg prøver å ikke la dem påvirke meg for mye, men de skinner nok igjennom fra tid til annen. Min negativitet til utstilling og utspjåking av dyr er derimot velbegrunnet og av prinsippiell karakter. Utstilling er jeg negativ til fordi det som institusjon har medført langt flere ulemper enn fordeler for dyrene. Jeg sier ikke at det ikke er positive sider ved det, jeg sier bare at de ikke veier opp for alt det negative. Hvis du vil at jeg skal begrunne i mer detalj, så gjør jeg gjerne det, men det får bli i en annen tråd.

Alt dette bunner i noen grunnprinsipper jeg har: At dyr har en egenverdi som skal respekteres, at de ikke skal utbyttes på bekostning av egenverdet, at de ikke skal lide for vår stolthet.

Øh.. Jeg skøyt åpenbart både rett merkelapp og midt i blinken, i og med at du innrømmer at du har fordommer.

At jeg stiller hundene mine, betyr det automatisk at jeg ikke syns de har noen egenverdi for deg? Og det er ikke basert på fordommer? Javel, nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med denne latterlige sveisen:

esperanza.jpg

Var å beskytte vitale deler hos hunden når den var i vannet og apporterte det jegeren hadde skutt. Toppen på hodet og halen for at hunden skulle synes i vannet. Pelsen rundt lunger og hjertet for å beskytte lunger og hjerte. Ballene rundt beina og på ryggen for å beskytte ledd. Så latterlig var den klippen.

Selvsagt vinner en god hund selv om den ikke er klippet riktig. Poenget med at pelsen skal være lang er fordi at pelskvaliteten skal bedømmes. Den skal være av en viss kvalitet.

Og det hadde vært mye mer morsomt å diskutere dette med noen som ikke var full av fordommer.

Men det jeg ikke helt forstår er, hvorfor klippet man bort bare noe, kunne ikke hunden beholdt hele pelsen sin liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke helt forstår er, hvorfor klippet man bort bare noe, kunne ikke hunden beholdt hele pelsen sin liksom?

Og hvorfor blir sporting-pudler i dag klipt kort? :P

Jeg antar at svaret på begge spørsmålene er pelsstell. Kontinental-klippen går for å være en ganske lettstelt klipp, tro det eller ei. Og dagens "sporting-klipp" er delvis for å gjøre ting lett, delvis for å slippe fordommer. Folk har en eller annen idiotisk ide om at hvis du klipper hunden din i en jåleklipp og tar den med på utstilling, er bikkja ikke noe annet enn pen og ikke kan leve et normalt hundeliv, og at du som eier er en overfladisk fjolle som ikke skjønner at puddelen er en hund, og at man ikke bryr seg om noe annet enn utseendet på den.

And if the shoe fits, wear it..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke helt forstår er, hvorfor klippet man bort bare noe, kunne ikke hunden beholdt hele pelsen sin liksom?

Fordi all pelsen blir søkkvåt og det blir tungt for puddelen å svømme. Mer om den praktiske årsaken til klippen med sløyfer og det hele her: http://www.slate.com/articles/news_and_politics/explainer/2004/02/why_are_poodle_haircuts_so_weird.html

Og hvorfor blir sporting-pudler i dag klipt kort? :P

Fordi det tar tid med pelsstell og i dag finnes det varmedekken, varme biler ol som kan varme opp en forfrossen søkkvåt puddel.

Forøvrig er jeg innmari glad min puddel synes pelsstell er kos, han elsker det. Såpass at når jeg steller andre pudler blir han lettere frustrert over at de får all oppmerksomheten og stellet som er "hans". Sølve har til og med hentet karder i ren desperasjon "børst meg nå!" og det til tross for at han har hatt en del latterlige frisyrer opp igjennom årene. - bare for moro skyld! :)

4582_106136735830_2423454_n.jpg

63385_10151284220525831_1063939243_n.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gjenta meg selv litt jeg: er jeg mer eller mindre glad i hunden jeg bruker timevis med pelsstell på enn den hunden som klippes med maskin? Er jeg mer glad i hunden som stilles ut? Tror du den har mer verdi for meg? Tror du utstillingshunden lider pga min stolthet?

Hvor glad i hunden din du er, kan bare du svare på. Jeg kjenner verken deg eller hunden ;)

Øh.. Jeg skøyt åpenbart både rett merkelapp og midt i blinken, i og med at du innrømmer at du har fordommer.

At jeg stiller hundene mine, betyr det automatisk at jeg ikke syns de har noen egenverdi for deg? Og det er ikke basert på fordommer? Javel, nei..

Vel, hadde diskusjonen handlet om puddeleiere, persereiere eller småhundeiere, så hadde både merkelapp og mål vært berettiget, men med mindre jeg misforstår totalt, så dreier ikke denne diskusjonen om noen av de tingene. Da er vel mine andre fordommer irrelevante i denne sammenhengen, eller hur?

Selvfølgelig, for å dekke alle muligheter (vil ikke anta noe), så kan det være du mente at du ikke vil diskutere med noen som har noen former for fordommer, uavhengig om de har noe med det aktuelle temaet å gjøre eller ei. Naturligvis vil en konsekvens av det være at du ikke kan diskutere med noen, inkludert deg selv, da alle har fordommer mot noe, enten de vil innrømme dem eller ikke.

Når det gjelder det spørsmålet, så svarer jeg det samme som jeg svarte Line: Jeg kjenner verken deg eller din hund. På generelt grunnlag vil jeg dog våge å påstå at utstilling som institusjon degraderer hundenes egenverdi til langt under menneskets. Ingen som er ærlige med seg selv kan hevde at utstilling er for hundens skyld. Det er kun eieren som har interesse av et slikt show. Joda, en del hunder liker oppmerksomheten og alt det der, men den kunne de da jammen meg fått uten å måtte delta i skjønnhetskonkurranser hvor eieren tilfeldigvis kan vinne fine sløyfer. Utstillinger er i særklasse når det gjelder utnytting av dyr, rett og slett fordi hensikten for lenge siden har gått bort fra den egentlige grunnen til at man startet med slike utstillinger, for å sammenligne hundene og finne de beste å avle videre på, til å handle mest om mennesker og deres konkurranseinstinkt. Så mye bitching, baksnakking og drittslenging som foregår på slike utstillinger. Tror du virkelige disse folka har hundens interesser i tankene? Jeg sier ikke at alle er slik, men tenk over dette: Hvem vinner en utstilling, hund eller eier?

Når jeg sier at utstilling er i særklasse, så mener jeg at sammenlignet med andre konkurranser for hunder. Ja, også der er det eieren som vinner, og som har størst interesse av å gjøre det bra, men i motsetning til utstillinger, så får hundene også noe igjen, ved å få bruke sine naturlige instinkter og evner. En utstilling er så langt unna naturlig for et dyr som det går an å komme. Fokuset på eksteriør har ødelagt så mange flotte hunderaser. Er det ikke på tide å ta hintet snart?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nå påstå at utstilling er for hunden også jeg da, siden det er med på å bedømme hvilke hunder som er bra ifht rasestandard, og derfor gir en pekepinn på hvem som bør gå videre i avl mtp eksteriør, sett at helse og gemytt er i orden. Ja, det har gått helt av veien for noen raser som ikke sees på som spesielt friske, men generelt sett er det helst funksjonell bygning/kropp, pelskvalitet (som der igjen går til en viss grad på sunnheten til dyret) osv som er fokus.

Hvorfor skal puddelfolk gå bort i fra tradisjoner bare fordi det er litt ekstra tid for hunden på stellebordet? Den har det ikke vondt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bunn og grunn er jo fortsatt utstilling en del av pakka for å velge gode avlsdyr, sånn er det på min rase i alle fall. Det skjer dessverre at usunne hunder fysisk/mentalt gjør det godt, men det kan skje i alle sporter. At det også finnes folk som drar det for langt er trist, men det er ikke utstillingssporten sin skyld, men enkelte menneskers skyld. Det finnes folk som drar det for langt i alle sporter, dessverre, feks trekkhunder som kjøres til døde, eller jakthunder som står ensomme i hundegården med unntak av jaktukene. Utstilling er en sport hvor mange kan delta, da finner man også alt. Men i utgangspunktet er det rett og slett en måte å kunne få en utenforståendes syn på hundens bygning og anatomi. Nå har ikke jeg vært på alt for mange utstillinger, men har aldri fått kommentar på om bikkja mi er stygg eller pen, men han får kommentarer på hvordan kroppen hans er bygget sammenlignet med rasestandarden. Ja, pels blir vurdert på min rase, for pels er viktig på en polarhund, og pelsen skal virke.

Min hund går lydighet, trener blodspor, er med på fjellturer og bærer kløv og sover i telt, er godkjent besøkshund for sykehjem, og er innom utstillingsringen noen ganger også. Nå har ikke jeg en pelstellrase overhodet, men de timene vi bruker på utstilling gjør jo ikke akkurat at han får et mindreverdig liv tror jeg :lol: Det er rett og slett en del av alt det andre vi gjør. Sånn tror jeg det er for det store flertallet som stiller ut hunden sin, ihvertfall blant de jeg kjenner :)

Men tilbake til topic, helt ærlig syns jeg det er litt teit med sånn extreme grooming, men dyremishandling syns jeg ikke det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hadde diskusjonen handlet om puddeleiere, persereiere eller småhundeiere, så hadde både merkelapp og mål vært berettiget, men med mindre jeg misforstår totalt, så dreier ikke denne diskusjonen om noen av de tingene. Da er vel mine andre fordommer irrelevante i denne sammenhengen, eller hur?

Selvfølgelig, for å dekke alle muligheter (vil ikke anta noe), så kan det være du mente at du ikke vil diskutere med noen som har noen former for fordommer, uavhengig om de har noe med det aktuelle temaet å gjøre eller ei. Naturligvis vil en konsekvens av det være at du ikke kan diskutere med noen, inkludert deg selv, da alle har fordommer mot noe, enten de vil innrømme dem eller ikke.

Det jeg skreiv var at det ville vært mer morsomt å diskutere med noen som ikke var full av fordommer, i dette tilfellet fordommer mot ymse hundefrisyrer, hundene som fikk disse frisyrene og eierne/groomerene. At jeg klipper min hund i utstillingsklipp, betyr ikke at jeg ikke er glad i henne, eller at jeg bare ser på henne som en pen gjenstand - det var poenget mitt. Du generaliserer en ganske stor gruppe folk basert på hva da, egentlig? Utover fordommene dine da.

Når det gjelder det spørsmålet, så svarer jeg det samme som jeg svarte Line: Jeg kjenner verken deg eller din hund. På generelt grunnlag vil jeg dog våge å påstå at utstilling som institusjon degraderer hundenes egenverdi til langt under menneskets. Ingen som er ærlige med seg selv kan hevde at utstilling er for hundens skyld. Det er kun eieren som har interesse av et slikt show. Joda, en del hunder liker oppmerksomheten og alt det der, men den kunne de da jammen meg fått uten å måtte delta i skjønnhetskonkurranser hvor eieren tilfeldigvis kan vinne fine sløyfer. Utstillinger er i særklasse når det gjelder utnytting av dyr, rett og slett fordi hensikten for lenge siden har gått bort fra den egentlige grunnen til at man startet med slike utstillinger, for å sammenligne hundene og finne de beste å avle videre på, til å handle mest om mennesker og deres konkurranseinstinkt. Så mye bitching, baksnakking og drittslenging som foregår på slike utstillinger. Tror du virkelige disse folka har hundens interesser i tankene? Jeg sier ikke at alle er slik, men tenk over dette: Hvem vinner en utstilling, hund eller eier?

Når jeg sier at utstilling er i særklasse, så mener jeg at sammenlignet med andre konkurranser for hunder. Ja, også der er det eieren som vinner, og som har størst interesse av å gjøre det bra, men i motsetning til utstillinger, så får hundene også noe igjen, ved å få bruke sine naturlige instinkter og evner. En utstilling er så langt unna naturlig for et dyr som det går an å komme. Fokuset på eksteriør har ødelagt så mange flotte hunderaser. Er det ikke på tide å ta hintet snart?

Selvsagt er ikke utstilling for hundens del, vi som driver med sånt pleier å se litt større på det enn det. Det er en evaluering av eksteriøret i avlsarbeidet som er gjort. Akkurat som en lydighetskonkurranse eller en brukskonkurranse er en evaluering av hundens mentale egenskaper - i tillegg til eierens trener-evner.

Når jeg, og de fleste jeg kjenner som gjør sånt på jevnlig basis, stiller våre hunder, så er det ikke først og fremst for å vinne, selv om det også er gøy, det er for å få en utdannet og uhildet mening om eksteriøret til våre hunder. Hvordan passer de inn i forhold til rasestandarden? Hva bør vi ta hensyn til når vi planlegger neste generasjon hund? Hvilke utfordringer har våre hunder eksteriørt? Jeg har ingen ekstreme raser, om vi ser bort fra pelsen til puddelen. Begge raser har allikevel et problem med steile fronter. Hvor tror du det oppdages først? I en utstillingsring.

Ja, det er negative aspekter ved utstilling, men bildet er nok litt mer nyansert enn hva du ser. Utstilling er ett av flere verktøy vi har for å evaluere hvordan vi tar vare på rasene våre. Ett av flere. Noen av oss klarer faktisk å tenke helhetlig - eksteriør, helse, mentalitet, der alle tre er like viktige.

Og interessant nok. I en tråd om noe så overfladisk som hundegrooming, er det utsiden du henger deg opp i. Det er utsiden du dømmer. Det er utsiden du ikke liker. Så litt overfladisk og opptatt av utseendet er nok du også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bunn og grunn er jo fortsatt utstilling en del av pakka for å velge gode avlsdyr, sånn er det på min rase i alle fall. Det skjer dessverre at usunne hunder fysisk/mentalt gjør det godt, men det kan skje i alle sporter. At det også finnes folk som drar det for langt er trist, men det er ikke utstillingssporten sin skyld, men enkelte menneskers skyld. Det finnes folk som drar det for langt i alle sporter, dessverre, feks trekkhunder som kjøres til døde, eller jakthunder som står ensomme i hundegården med unntak av jaktukene. Utstilling er en sport hvor mange kan delta, da finner man også alt. Men i utgangspunktet er det rett og slett en måte å kunne få en utenforståendes syn på hundens bygning og anatomi. Nå har ikke jeg vært på alt for mange utstillinger, men har aldri fått kommentar på om bikkja mi er stygg eller pen, men han får kommentarer på hvordan kroppen hans er bygget sammenlignet med rasestandarden. Ja, pels blir vurdert på min rase, for pels er viktig på en polarhund, og pelsen skal virke.

Min hund går lydighet, trener blodspor, er med på fjellturer og bærer kløv og sover i telt, er godkjent besøkshund for sykehjem, og er innom utstillingsringen noen ganger også. Nå har ikke jeg en pelstellrase overhodet, men de timene vi bruker på utstilling gjør jo ikke akkurat at han får et mindreverdig liv tror jeg :lol: Det er rett og slett en del av alt det andre vi gjør. Sånn tror jeg det er for det store flertallet som stiller ut hunden sin, ihvertfall blant de jeg kjenner :)

Men tilbake til topic, helt ærlig syns jeg det er litt teit med sånn extreme grooming, men dyremishandling syns jeg ikke det er.

Jeg har aldri sagt at en utstilling her og der fører til et mindreverdig liv, og jeg har heller ikke brukt uttrykket "dyremishandling", for det uttrykket er jeg meeeeget forsiktig med å bruke. Nå er ikke jeg noen ekspert på hunderaser, men etter det jeg har fått med meg, så er polar-/trekkhunder bl.a. hvor bruksegenskaper oftere settest foran eksteriør (rett meg gjerne om jeg er på bærtur), hvor anatomiske feil kan bety at hunden ikke kan brukes til det den er ment til. Det er jo lov å håpe at dommere av disse rasene tenker litt lenger enn bare skjønnhet...

Det er som er skummelt når en viss posjon oppdrettere og dommere drar det for langt, er at man ender med raser som Engelsk bulldog. Nå er det skrekkeksempel nummer 1, men det finnes mange andre også. Og når mange rasestandarder faktisk ikke tar hundenes helse med i beregningen, så blir fokuset helt feil. Hva gjør man som oppdretter da? Enten så må man ofre hundenes helse, eller bli kastet ut av det gode selskap. Jeg synes det er sykt å tenke på at jeg fikk avslag i prisen for Ayla fordi hun har navlebrokk, mens det selges mopsvalper som garantert vil ha pusteproblemer hele livet, og det til full pris. Navlebrokk gir rabatt, en hodeskalle som ikke gir plass til tungen gir førstepremie. Fordi standarden er sånn. Og utstillinger er med på å videreføre slike ekstreme galskaper. Hadde hundenes helse i det hele tatt vært med i vurderingen, ville det aldri blitt en eneste BIR hos en del raser.

Det jeg skreiv var at det ville vært mer morsomt å diskutere med noen som ikke var full av fordommer, i dette tilfellet fordommer mot ymse hundefrisyrer, hundene som fikk disse frisyrene og eierne/groomerene. At jeg klipper min hund i utstillingsklipp, betyr ikke at jeg ikke er glad i henne, eller at jeg bare ser på henne som en pen gjenstand - det var poenget mitt. Du generaliserer en ganske stor gruppe folk basert på hva da, egentlig? Utover fordommene dine da.

Nei, jeg generaliserer ikke, for jeg skriver at jeg vet ikke alle er slik. Og igjen med fordommer. Har jeg fordommer kun fordi jeg tråkker deg på tærne, og du tar det jeg skriver personlig? Siden du tydelig ikke fatta poenget i stad, skal vi se om jeg klarer å omformulere meg: Så lenge jeg kan begrunne mine holdninger, og det føler jeg at jeg har gjort, i tillegg til at de er gjennomtenkte og nyanserte, så er fordommer rett og slett feil uttrykk å bruke i denne sammenhengen. At du er uenig, tar det personlig eller blir fornærmet gjør ikke mine meninger automatisk fordomsfulle kun fordi jeg innrømmer å ha fordommer mot andre ting. Jeg spør igjen: Hvordan er mine fordommer mot puddel-, perser og småhundeiere relevante i denne diskusjonen?

Jeg har forøvrig aldri påstått at du eller noen andre ikke er glade i hundene deres. Men la meg spørre deg: Hvorfor klipper du hunden din i utstillingsklipp?

Selvsagt er ikke utstilling for hundens del, vi som driver med sånt pleier å se litt større på det enn det. Det er en evaluering av eksteriøret i avlsarbeidet som er gjort. Akkurat som en lydighetskonkurranse eller en brukskonkurranse er en evaluering av hundens mentale egenskaper - i tillegg til eierens trener-evner.

Når jeg, og de fleste jeg kjenner som gjør sånt på jevnlig basis, stiller våre hunder, så er det ikke først og fremst for å vinne, selv om det også er gøy, det er for å få en utdannet og uhildet mening om eksteriøret til våre hunder. Hvordan passer de inn i forhold til rasestandarden? Hva bør vi ta hensyn til når vi planlegger neste generasjon hund? Hvilke utfordringer har våre hunder eksteriørt? Jeg har ingen ekstreme raser, om vi ser bort fra pelsen til puddelen. Begge raser har allikevel et problem med steile fronter. Hvor tror du det oppdages først? I en utstillingsring.

For å gjenta meg selv: Jeg sier ikke at alle er sånn (nyansere), mange tar viktigere ting med i beregningen. For å kommentere det jeg har understreket i avsnittet over: Du mener du får en utdannet og objektiv mening. Vel, utdannet er h*n nok sikkert, selv om det ikke automatisk betyr at vedkommende har hundenes beste interesse i tankene. Objektiv er ikke et uttrykk jeg vil bruke i denne sammenhengen, rett og slett fordi få, om noen, klarer å være objektive i forhold til egen rase. Bare se folket som forsvarer bulldogen og andre ekstreme raser. Tviler på at de menneskene er så spesielle at de den samme subjektiviteten ikke går igjen også hos andre rasedommere. Dessuten, dommere har en standard å forholde seg til, og den er ikke nødvendigvis så sunn for hundene heller, i tillegg til at dommere kun er mennesker, og vektlegger ulike ting.

Hvorfor er utseende viktig i det hele tatt? Jeg snakker ikke om funksjonell og helsemessig gunstig anatomi, jeg snakker skjønnhet. Hvorfor i det hele tatt ta det med i vurderingen? Spiller det virkelig noen rolle om ørene sitter 4 eller 5 vm fra hverandre, eller om sokker går for langt opp på foten? Det er sånne ting jeg helst hadde sett forsvunnet, for det spiller overhodet ingen rolle, bortsett fra det faktum at noen gamle sulliker har sittet over wienerbrød og funnet ut at sånn skal det være. For det har de bestemt.

Ja, det er negative aspekter ved utstilling, men bildet er nok litt mer nyansert enn hva du ser. Utstilling er ett av flere verktøy vi har for å evaluere hvordan vi tar vare på rasene våre. Ett av flere. Noen av oss klarer faktisk å tenke helhetlig - eksteriør, helse, mentalitet, der alle tre er like viktige.

Jeg vet det er nyansert, derfor skrev jeg at det også finnes positive sider. Og til de som tenker helhetlig; All ære til dere! Men det er et faktum at ikke alle raser bør tas vare på, i hvertfall ikke slik de er i dag. Noen er det kanskje til og med for sent å rette opp. Er det ikke bedre å prøve å snu trenden som fokuserer på utseende og skjønnhet nå, fremfor at flere raser går samme veien?

Og interessant nok. I en tråd om noe så overfladisk som hundegrooming, er det utsiden du henger deg opp i. Det er utsiden du dømmer. Det er utsiden du ikke liker. Så litt overfladisk og opptatt av utseendet er nok du også.

Siden det nå var bilder som ble vist, og det tråden handlet om, så er det vel naturlig at det er der fokuset havner. Jeg er ikke blind, så jeg ser, som alle andre med synet i behold, det åpenbare på et bildet, nemlig motivet. Men jeg dømmer ikke hundene for utseende sitt her, jeg dømmer de som har gjort dem sånn. Hvordan du får det til å bli overfladisk er over min fatteevne, men nå er jeg over gjennomsnittet opptatt av ords betydning ;)

Svar i bold ^

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt at en utstilling her og der fører til et mindreverdig liv, og jeg har heller ikke brukt uttrykket "dyremishandling", for det uttrykket er jeg meeeeget forsiktig med å bruke. Nå er ikke jeg noen ekspert på hunderaser, men etter det jeg har fått med meg, så er polar-/trekkhunder bl.a. hvor bruksegenskaper oftere settest foran eksteriør (rett meg gjerne om jeg er på bærtur), hvor anatomiske feil kan bety at hunden ikke kan brukes til det den er ment til. Det er jo lov å håpe at dommere av disse rasene tenker litt lenger enn bare skjønnhet...

Det er som er skummelt når en viss posjon oppdrettere og dommere drar det for langt, er at man ender med raser som Engelsk bulldog. Nå er det skrekkeksempel nummer 1, men det finnes mange andre også. Og når mange rasestandarder faktisk ikke tar hundenes helse med i beregningen, så blir fokuset helt feil. Hva gjør man som oppdretter da? Enten så må man ofre hundenes helse, eller bli kastet ut av det gode selskap. Jeg synes det er sykt å tenke på at jeg fikk avslag i prisen for Ayla fordi hun har navlebrokk, mens det selges mopsvalper som garantert vil ha pusteproblemer hele livet, og det til full pris. Navlebrokk gir rabatt, en hodeskalle som ikke gir plass til tungen gir førstepremie. Fordi standarden er sånn. Og utstillinger er med på å videreføre slike ekstreme galskaper. Hadde hundenes helse i det hele tatt vært med i vurderingen, ville det aldri blitt en eneste BIR hos en del raser.

Mja, det er både og. Det finnes absolutt polarhunder med dårlig eksteriør. En hund er ikke automatisk frisk fordi bruksegenskaper er det som prioriteres. Ensidig fokus på noe, uansett hva, fører ikke til god og gjennomtenkt avl. Uansett.

Jeg sier ikke at alt er perfekt i utstillingsverdenen, men prøver å nyansere bildet litt. Det er jo ikke slik at raser som stilles ut er nødvendigvis sykere enn andre, og hunder som avles på bruksegenskaper automatisk er friske. Eksempelvis Alaska husky, blandingshunder som avles på bruksegenskaper, bør jo være toppen av sunnhet sant? Nei, så enkelt er det ikke.

Og igjen, en utstillingsdommer dømmer ikke _skjønnhet_, den beskriver hvor godt den selv syns hunden oppfyller rasestandarden, og bestemmer så hvem den syns er best av disse. Både det fysiske og det som synes av det mentale. Eksempelvis har jeg sett aggressive hunder bli sendt ut av ringen eller dømt ned.

At enkelte raser har fått et ekstremt utseende er ikke dommeres eller utstillingers skyld, men en kombinasjon av dette, oppdrettere som prioriterer som de gjør og ukritiske valpekjøpere. Helse har fått et større og større fokus nå som man har sett hvor galt det kan gå, eksempelvis driver Svensk Kennel klubb å utdanner sine dommere i å avsløre pustevansker i utstillingsringen. Men slike ting tar tid altså, det er ikke nødvendigvis gjort på en generasjon hunder, eller to. Endringer tar tid å sette igang. Eksempelvis er rasestandarden for flere hunderaser endret, les eks mopsestandarden http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/03/Mops-FCI-253.pdf der påpekes uthevet skrift: "Sort med ganske store, godt åpne nesebor. Trange nesebor og kraftig rynke over nesen er uønsket og må straffes hardt.", og mer lignende står lengre ned, øyne må aldri være utstående etc etc. Men ikke sant, rasestandarden må endres, dommere må læres opp til å dømme etter ny standard og kjenne igjen helseplager, og oppdrettere og valpekjøpere må være med på og like endringene. Det er der jeg tipper det tar lengst tid..

Ting tar tid, men ting er på vei.

Men altså, jeg er ingen reinspikka utstillingsentusiast, men jeg syns utstilling har sin plass som en del av helhetlig og god rasehundavl. Hundeavl er et stort puslespill av egenskaper som skal kombineres, og utstilling er for meg en av brikkene som bør være med. Fordi det er ting vi hundeeiere selv ikke nødvendigvis klarer å se objektivt. Riktignok baserer det seg på et annet menneskes mening, men hvis 10 utdannet dommere sier at bikkja har dårlig front (som da mest sannsynligvis påvirker det enkelte individs sunnhet da bevegelser blir påvirket), så er det nok sånn også.

Det finnes rævva dommere, rævva oppdrettere og rævva valpekjøpere. Men det er heldigvis ikke sånn med alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mja, det er både og. Det finnes absolutt polarhunder med dårlig eksteriør. En hund er ikke automatisk frisk fordi bruksegenskaper er det som prioriteres. Ensidig fokus på noe, uansett hva, fører ikke til god og gjennomtenkt avl. Uansett.

Jeg sier ikke at alt er perfekt i utstillingsverdenen, men prøver å nyansere bildet litt. Det er jo ikke slik at raser som stilles ut er nødvendigvis sykere enn andre, og hunder som avles på bruksegenskaper automatisk er friske. Eksempelvis Alaska husky, blandingshunder som avles på bruksegenskaper, bør jo være toppen av sunnhet sant? Nei, så enkelt er det ikke.

Og igjen, en utstillingsdommer dømmer ikke _skjønnhet_, den beskriver hvor godt den selv syns hunden oppfyller rasestandarden, og bestemmer så hvem den syns er best av disse. Både det fysiske og det som synes av det mentale. Eksempelvis har jeg sett aggressive hunder bli sendt ut av ringen eller dømt ned.

At enkelte raser har fått et ekstremt utseende er ikke dommeres eller utstillingers skyld, men en kombinasjon av dette, oppdrettere som prioriterer som de gjør og ukritiske valpekjøpere. Helse har fått et større og større fokus nå som man har sett hvor galt det kan gå, eksempelvis driver Svensk Kennel klubb å utdanner sine dommere i å avsløre pustevansker i utstillingsringen. Men slike ting tar tid altså, det er ikke nødvendigvis gjort på en generasjon hunder, eller to. Endringer tar tid å sette igang. Eksempelvis er rasestandarden for flere hunderaser endret, les eks mopsestandarden http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/03/Mops-FCI-253.pdf der påpekes uthevet skrift: "Sort med ganske store, godt åpne nesebor. Trange nesebor og kraftig rynke over nesen er uønsket og må straffes hardt.", og mer lignende står lengre ned, øyne må aldri være utstående etc etc. Men ikke sant, rasestandarden må endres, dommere må læres opp til å dømme etter ny standard og kjenne igjen helseplager, og oppdrettere og valpekjøpere må være med på og like endringene. Det er der jeg tipper det tar lengst tid..

Ting tar tid, men ting er på vei.

Men altså, jeg er ingen reinspikka utstillingsentusiast, men jeg syns utstilling har sin plass som en del av helhetlig og god rasehundavl. Hundeavl er et stort puslespill av egenskaper som skal kombineres, og utstilling er for meg en av brikkene som bør være med. Fordi det er ting vi hundeeiere selv ikke nødvendigvis klarer å se objektivt. Riktignok baserer det seg på et annet menneskes mening, men hvis 10 utdannet dommere sier at bikkja har dårlig front (som da mest sannsynligvis påvirker det enkelte individs sunnhet da bevegelser blir påvirket), så er det nok sånn også.

Det finnes rævva dommere, rævva oppdrettere og rævva valpekjøpere. Men det er heldigvis ikke sånn med alle.

Naturligvis finnes det useriøse oppdrettere og eiere i alle deler av dyreverden, også hos de som liksom skal være de sunne rasene. Jeg vil tro at på brukshunder, så vil det motsatte av skjønnhetsfokuset kunne være et problem, altså ekstremt fokus på egenskaper som i utgangspunktet er gode, men som med for stort fokus likevel blir usunt og kanskje vondt for hunden. Jeg bare filosoferer her, for jeg har ikke satt meg inn i avl av disse hundene.

Det er utrolig flott at den svenske kennelklubben tar grep. Jeg håper lignende tiltak også kommer i Norge. For faktisk er det teknisk sett ulovlig å avle på hunder som mops, engelsk bulldog osv, hvis man ser på Dyrevelferdslovens paragraf §25:

"Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl."

Det som er tragisk er at myndighetene overlater håndhevelse av disse lovene til foreningene, som ikke innehar juridisk makt, og dermed blir det en sovende lov. Når de som da skal bestemme over avlen, er mennesker som vil forsvare sin rase med nebb og klør, koste hva det koste vil, og som også har egeninteresser i saken, så vil man aldri kunne få objektive avgjørelser. Det må starte på toppen, med objektive personer som innhenter opplysninger fra både de med og de uten personlige interesser. Jeg kan ikke se at det nødvendigvis trenger å ta så lang tid. Ja, å se resultater vil ta tid, men å komme i gang bør kunne gjøres rimelig kjapt. Om NKK er interessert i å gjøre det som må til er en annen sak, det tviler jeg på inntil videre. Men det må starte der, med endrede føringer for både dommere og oppdrettere. Fordi utstillinger har så stor makt som de har, så kan det kjapt få oppdrettere til å endre sitt fokus. Valpekjøpere flest kjøper det som er tilgjengelig, og holdningene føres videre nedover i rekken fra oppdretterne.

Jeg skulle veldig gjerne ønske standarder og utstillinger ble brukt på en annen måte. Vekk med standarder for rent utseendemessige egenskaper som ikke har bruksverdi med mindre det går ut over helse går ut over helse. Altså om en Chihuhua har ørene i litt feil vinkel, eller en mønsteret er "feil". Og ting som kjennertegner en rase som man vet skaper store problemer for veldig mange individer, som utstående øyne, flat snute osv osv vil være diskvalifiserende. Den dagen utstillingern bli brukt til å fremme helse over hvor ørene er plasserte, da vil jeg være den første til å møte opp med flagg og heie frem utstillingen. For utstillinger har potensialet til å være en utelukkende god ressurs, og heldigvis klarer mange å bruke dem på en nyansert måte som en del av en helhet, som du er inne på. Dessverre så er det sånn at når mennesker og konkurranser blandes, så vil det skjære seg for alt for mange, og det å vinne vil bli viktigere enn noe annet. Hundene vil degraderes til å bli verktøyet som brukes for å føre mennesket til seier, en erstatning for den diskosen de aldri klarte å kaste langt nok, om du vil. Disse folka må lukes ut, i mine øyne.

Men likevel trekker du paralleller mellom pelsstell og hundens egenverdi?

Gjør jeg? Hvor da? Mulig vi ikke legger det samme i uttrykket pelsstell, men for meg betyr det det stellet hunden trenger for å holde pelsen i god stand, fordi pelsen er viktig for velværen og den generelle helsen. Oppdolling og utspjåking er noe annet, og det synes jeg peker på en manglende respekt for hundens egenverdi. Det er det jeg har uttalt meg om før, og som nevnt flere ganger, jeg er ikke kvalifisert til å uttale meg om hvorvidt den ene eller den andre er glade i sin hund. Må også påpeke at jeg kun har uttalt meg på generell basis, det er dere som har gjort det personlig ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør jeg? Hvor da? Mulig vi ikke legger det samme i uttrykket pelsstell, men for meg betyr det det stellet hunden trenger for å holde pelsen i god stand, fordi pelsen er viktig for velværen og den generelle helsen. Oppdolling og utspjåking er noe annet, og det synes jeg peker på en manglende respekt for hundens egenverdi. Det er det jeg har uttalt meg om før, og som nevnt flere ganger, jeg er ikke kvalifisert til å uttale meg om hvorvidt den ene eller den andre er glade i sin hund. Må også påpeke at jeg kun har uttalt meg på generell basis, det er dere som har gjort det personlig ;)

Uttrykket pelsstell favner veldig bredt, men med pelsstellraser snakker man om raser hvor man må bruke endel tid på å holde den vedlike. Om noen klipper puddelen utradisjonelt og sprayer litt farge på etterpå spiller da ingen rolle for hunden - det som er viktig for denne er at pelsen stelles så den er flokefri, ren og pen. Hundens egenverdi (hva mener du egentlig med dette begrepet da?) endres jo overhodet ikke. Eller mener du at hundene har tanker om dette selv?

Jeg har tenkt å gi min ene hund en utradisjonell klipp neste gang. Endrer det hundens "egenverdi"?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...