Gå til innhold
Hundesonen.no

Dårlig pels etter innbilt


Mollymor
 Share

Recommended Posts

Tispen min hadde innbilt svangerskap i sommer, og mistet masse pels etter det. Hun er nå flekkete der dekkhårene har falt av, mest på nederste del av kroppen på begge sider, ikke helt på magen , men nederst på lenden og ribbena. Hun går på Specific allergy management for pga at hun ikke tåler vom så bra. Hun får litt vom i maten, fiskeolje og litt Orijen.

Hva bør jeg gjøre for å få pelse tilbake fortest mulig og i god kvalitet? Hun har alltid vært blank og glatt i pelsen, nå er den litt mattere og mer strittende, men så er det jo stort sett underpels på lend/ribben som står igjen. På ryggen og bena samt hodet er pelsen fortsatt blank og glatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er kjøttspisere….så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg. Energi-inntaket skal balanseres slik at veksten ikke holdes igjen samtidig som at valpen ikke skal bli overvektig og dermed vokse "for mye".
I praksis er dette ikke noe hokus-pokus. Du forer med anbefalt for for valp, og du forer etter holdet på valpen. Du kan se på anbefalte doseringer som ofte står på forsekkene for å få et hint om ca mengde.

Valpefor inneholder ofte litt mer fett enn det foret som anbefales for voksne. Den største forskjellen mellom valpefor og voksenfor er mengden calsium, som doseres etter energienhet. Hvis valper fores med voksenfor risikerer de å overdoseres på kalsium, så derfor bør de ha valpefor. Store raser anbefales ofte for med en litt annen sammensetning enn feks små raser av samme grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er kjøttspisere.så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg.

Duverden. Har du i det hele tatt lest innlegget til Molly? :D Sist jeg sjekka fikk ikke valper løpetid eller blei innbilte, så dette dreier seg ikke om oppfôring av valp, men et konkret pelsproblem på VOKSEN tispe.

Nå har jeg ikke lest innholdsfortegnelsen på Specific på en stund, men om det er noe ala Hills, er det etter min mening bare å skifte fôr så fort som mulig. Når mais og havre står først på deklarasjonen er det bare å styre unna. Her er Kate og jeg enige. ;) Uansett er det, som flere her nevner, B-vitamin som hjelper på negler, hud og hår både hos menneske og hund. Jeg bruker lakseolje og noe egg i ny og ne, men innser også at det tar tid for dem å komme opp i pels. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan prøve å gi ølgjær evnt b-vitamin. Det skal hjelpe på pels og hud.

Jeg har fått anbefalt ølgjær av oppdretter også, nettopp for b-vitaminenes skyld. Tusen takk for tips.

Rå eggeplomme i maten 2-3 gager pr uke ville jeg ha testet :)

Takk for tips, det skal prøves.

Hunder er kjøttspisere….så så lenge proteinene er fra kjøtt, og valpen får i seg nok fett, hadde jeg ikke bekymra meg. Energi-inntaket skal balanseres slik at veksten ikke holdes igjen samtidig som at valpen ikke skal bli overvektig og dermed vokse "for mye".

I praksis er dette ikke noe hokus-pokus. Du forer med anbefalt for for valp, og du forer etter holdet på valpen. Du kan se på anbefalte doseringer som ofte står på forsekkene for å få et hint om ca mengde.

Valpefor inneholder ofte litt mer fett enn det foret som anbefales for voksne. Den største forskjellen mellom valpefor og voksenfor er mengden calsium, som doseres etter energienhet. Hvis valper fores med voksenfor risikerer de å overdoseres på kalsium, så derfor bør de ha valpefor. Store raser anbefales ofte for med en litt annen sammensetning enn feks små raser av samme grunn.

OK???

Duverden. Har du i det hele tatt lest innlegget til Molly? :D Sist jeg sjekka fikk ikke valper løpetid eller blei innbilte, så dette dreier seg ikke om oppfôring av valp, men et konkret pelsproblem på VOKSEN tispe.

Nå har jeg ikke lest innholdsfortegnelsen på Specific på en stund, men om det er noe ala Hills, er det etter min mening bare å skifte fôr så fort som mulig. Når mais og havre står først på deklarasjonen er det bare å styre unna. Her er Kate og jeg enige. ;) Uansett er det, som flere her nevner, B-vitamin som hjelper på negler, hud og hår både hos menneske og hund. Jeg bruker lakseolje og noe egg i ny og ne, men innser også at det tar tid for dem å komme opp i pels. :)

Specific er et fór som kun selges av veteriær, og jeg begynte med Allergi management foret fordi hun kastet opp når hun fikk V&H. Hun har gått på det i 6 mnd, og jeg har så vidt begynt å introdusere mer proteiner i dietten. Jeg vil gjerne over på et annet for, fordi det inneholder for mye ris for min del, men i en periode var jeg nødt til dette pga at hu tydelig var intolerant til et eller annet i V&H. Laks er bestanddel nr to i Allergy management med 15 %, og det ineholder også bl.a egg. Nå får hun en del Orijen blandet i Specific foret uten problem. Hun tåler egg og fisk, og det er så langt jeg har kommet.

Lakseolje (utvunnet fra laksens lever) har jeg sluttet med og gått over til fiskeolje (utvunnet fra fiskekjøttet), da jeg har e drektig tispe. Det er noe i leveren drektige tisper ikke skal ha (går ikke inn på det i denne tråden)

Jeg synes det er trist at tispen har mistet så mye pels, for hun hadde en flott pelskvalitet, og jeg er klar over at det vil ta tid å få pelsen på plass igjen... Håper bare hun vil få den samme gode pelsen som hun hadde.

Tusen takk for tips, alle sammen! Kom gjerne med flere hvis dere kommer på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbel dose fiskeolje? :icon_confused: Min har fått tilbake myk og flassfri pels etter forrige innbilt (spiser nr 33/valp + fiskeolje), men er nå på vei inn i neste løpetid så da er det påan igjæn... Jeg satser på å sterilisere da, siden løpetidene stresser henne så enormt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du ikke ønsker å fullfôre rått, kan du jo med fordel erstatte måltider med ren, fet fisk og et egg i ny og ne. Siden du vet hun tåler dette. Gir du to måltid pr. dag, kan du gi fint bytte ut et daglig med dette, og også fortsette å gi anbefalt dose i tørrfôret med olje.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...