Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden ble sittende i bilen mens eierne gikk til Trolltunga


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Jeg blir målløs, sånn bortsett fra det (som burde vært) åpenlyste som varm bil etc, hvorfor i alle dager har man hund om man ikke tar den med på tur? Greit med uvitenhet og second chance og slikt, men jeg mener ærlig talt at noen burde bare ikke få ha hund og ikke burde de få flere sjangser, er det mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++ Det som verre er var at de ikke viste at det tar bittelitt mer enn 2 timer å gå den turen på 22 mil. Såpass bør folk klare å tenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok det, men da setter man den ikke igjen i bilen tenker jeg, vertfall ikke på en solrik dag. Bilen kan bli ganske varm, selv i skyggen. Ting kan skje på turen som ender med at man blir borte betydelig lengre enn det man tenkte etc. Ikke at de her hadde tatt hensyn til noe av dette uansett, men.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere grunner til at en hund må sitte igjen i bilen (med vinduer oppe og i skygge hele dagen). Gammel,ung, syk, halt +++

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da setter man vel hunden igjen hjemme, eller? Hva er vitsen med å ta med bikkja bare for å la den sitte i bilen? Har aldri skjønt den greia der, ser støtt folk gjøre det samme bare de skal i butikken "en liten tur". Er det fordi de aldri har lært hunden å være alene hjemme, og den derfor blir destruktiv -> latskap for å slippe å rydde opp?

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan ha seperasjonsangst for eksempel? Man skal noe annet, mer hundevennlig etter butikkturen? Hunden elsker å være med? Hunden hater å være med og trenger treningen på bilturer? Det finnes en million grunner til å ha hunder med i bilen, som ikke trenger å være at eier er lat som ikke gidder å rydde opp ting hunden har destruert (for eksempel ikke ha råd til å erstatte det hunden ødelegger gang på gang) eller at de ikke har giddet å lære hunden å være alene hjemme.

Men man tar da hensyn til hvor man plasserer bilen, og hvor lenge det er. :aww:

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Separasjonsangst kan være veldig bundet til sted ja.

Min ene tispe har separasjonsangst. Men hun kan være aleine i bil, og hos mine foreldre, der er hun helt trygg. (Hennes separasjonsangst ble utløst etter vi flyttet, derfor er hun trygg i bilen og i "det gamle hjemmet".)

Nå er vi oppe i ca 2 timer hjemme, skal jeg være vekke lenger enn dette tar jeg hundene med i bilen, alltid.

Har ingenting med latskap og gjøre. Les litt om separasjonsangst, så forstår du at det er tidkrevende og slitsomt å jobbe seg gjennom. Jeg har vært heldig siden jeg har steder hunden faktisk er trygg.

En hund med separasjonsangst trenger heller ikke å være destruktiv eller bråkete. Sånn apropos...

Jeg er forøvrig blant dem som liker å ha hundene med, selv om det bare er i bilen. Ser ikke noe problem med det jeg, hundene mine er veldig glad hver gang de får være med, de får en liten ekstra tissetur iom at vi må gå et stykke til bilen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Elisabeth, for forklaringen. Jeg har lest litt om separasjonangst opp gjennom, men har ikke hatt behov for å sette meg godt inn i det. Jeg var ikke klar over at det kunne være så spesifikt.

Som sagt, jeg har aldri skjønt poenget med å bare putte bikkja i bilen for å handle eller sånne ting, men jeg ser jo nå at det finnes grunner til det. Jeg tør likevel påstå at en del gjør det av latskap eller andre mindre gode grunner. Beviset ligger vel i saken det er linket til over her, for uansett "god" grunn, så setter man ikke en hund igjen i bilen når man selv skal gå en tur når man vet man vil bli borte i to timer. Da tar man hunden med, eller lar den bli igjen hjemme. Mener nå jeg ;)

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Da jeg hadde to hunder, hvorav den ene begynte å bli gammel, så hadde jeg da gjerne med begge to i bilen, gikk en kortere tur med begge to, la den gamle igjen i bilen - og gikk så en lengre tur med den yngste som trengte mer fysisk trening (eller motsatt - gikk langturen først, og så en kortere tur med den gamle etterpå).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ny på dette her, så rett meg gjerne, men får hunden mindre separasjonsangst av å sitte i en bil alene i 2 timer+ enn å være hjemme alene den samme tiden? Som sagt, ny, men logikk forteller meg at har man separasjonsangst, så er vel ikke det bundet til sted?

Og om hunden trenger trening i bilturer, så velger man da vel ikke å trene på det når man skal gå lange turer UTEN hund?

Mulig jeg er sær, altså, men jeg kommer aldri til å ta med meg Ayla noe sted bare for å "legge henne igjen" i bilen som et skift med klær.

Som Elisabeth sier, så er ikke seperasjonsangst ensbetydende med at de har seperasjonsangst i alle settinger. Begge mine seperasjonsangsthunder har taklet bil mye bedre enn å være hjemme alene. Da er de "med" likevel på en måte.

Denne situasjonen som er nevnt i artikkelen virker jo ekstrem, men dersom eierne virkelig trodde at turen skulle ta to timer, så er ikke to timer i bil noe krise for en hund som er rolig i bilen. Er ingen som forsvarer å legge ut på langtur med hunden i bilen. Men det finnes som sagt veldig mange situasjoner som gjør at det er greit å ha med hunden i bilen.

Jeg tar gjerne med mine i bilen når vi skal noe og været tillater det - rett og slett fordi vi ikke kjører bil med dem så ofte, så jeg syns det er greit å ha dem med litt mer enn en gang i halvåret. Eller at de kun er med i bil når de skal til vet. Og jada da blir de gjerne liggende i bilen hele turen, det er ikke spennende for dem, men for han som blir bilsyk så er hver eneste kjøretur vi får til uten at han spyr en stor seier. For de andre så er de fornøyde med å bare være med.

Jeg har også gjort som siri, gått to turer - opptil flere ganger. Både pga syk hund, og pga hunder som ikke går sammen med turfølget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også var det dette med å kunne sette seg inn i andres situasjon og valg, da.... Selv om man selv velger å gjøre ting på EN måte, er det ikke dermed sagt at andre, som velger noe annet, gjør feil.

Det har jeg heller ikke sagt, det er mange veier til Rom, og få fasitsvar når det gjelder dyr. I tillegg er det ikke alltid så lett å fantasere seg frem til hva slags situasjon andre folk er i, man kan bare gjøre seg opp tanker og meninger ut fra det man ser og opplever. Når jeg sier at jeg aldri har skjønt greia, så er det naturligvis fordi jeg aldri har sett de gode grunnene. Det er ikke automatikk i at jeg dømmer valget nord og ned, hvilket var grunnen til at jeg satte et spørsmålstegn etter mitt forslag til mulig grunn. Nå som jeg har fått forklart at det finnes legitime årsaker til at man tar dette valget, jfr. stedsbetinget separasjonsangst, så har jeg forståelse for det. Men, selv om dere har gode grunner til å gjøre som dere gjør, så finnes det nok tullinger her i verden som ikke har slike gjennomtenkte tanker bak sine handlinger. Å sette en hund igjen i en bil utendørs om sommeren er og blir ubetenksomt, i verste fall direkte uansvarlig. Selv i skygge kan det bli farlig varmt i en bil, og solen har en lei tendens til å flytte på seg. I en drømmeverden hadde alle vært like bevisste på hva de gjør og hvorfor de gjorde det, men dessverre gjør folk dumme ting, som artikkelen her er et utmerket eksempel på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...