Gå til innhold
Hundesonen.no

Excellent, Very good og slikt


Recommended Posts

Skrevet

En engelsk dommer som dømte clubshow for rasen vår tidligere i år uttalte seg angående premiegrader senere på kvelden. Blant ca 120 påmeldte hunder ble det delt ut mange VG, og vår rase er generelt av god kvalitet, hvorav Sverige (og til dels Norge) er blant landene der kvalitetet er aller høyest. Syntes det er mye riktig i det han sier og skulle ønske flere dommere levde litt etter det. I dag er det i mine øyne for lett å få en CK, men trenger egentlig bare prøve lenge nok. Og dette mener jeg selv på egen rase hvor det er forholdvis høy standard, og forholdsvis mange påmeldte (sjeldent under 35 fra Tr.heim og sydover).

Det här med Excellent, Very Good osv... Det delades ut ganska många VG på Clubshow vilket ju

vi inte är riktigt vana vid. David berättade att engelska domare har direktiv om att vara "hårda", ett

Excellent skall ges om hunden är just excellent och ett CK till den hunden som han kan tänka sig att

ta med sig hem. Han förklarade vidare att ett Very Good ska man inte bli ledsen över ... hunden är

faktiskt Very Good – Väldigt Bra!

Noen tanker rundt dette? :)

  • Like 1
Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Skrevet

Jeg er egentlig veldig enig med dommeren, men tar meg selv i å bli skuffet de gangene Thorvald har fått very good :lol:

Men tror også den "gamle blå" henger igjen hos endel.

På flere raser er VG godt nok for avlskrav, blant annet min.

  • Like 1
Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

isåfall er det jo ekstra viktig at de røde er fortjent og ikke noe som slenges rundt til alle og enhver. Jo høyere krav for topp premiering jo høyere kvalitet på hundene, da er det jo det man vil strebe etter. Jeg synes det skal sitte litt høyt. Alle hunder er ikke excellent, det ligger i ordet hva det skal være. Det skal ikke være slik at en hund som på en stor utstilling ikke vil få rødt skal få det om konkurransen er mindre. Det er heller ikke rett at det i en rase med lav kvalitet på populasjonen, at rødt eller ck skal sitte løst fordi rasen ikke er bedre. Man gjør ingen en tjeneste ved og senke krav. Enten så er det en sabla god hund eller så er det ikke det og da bør det premieres deretter helt uavhengig av rase og konkurranse på hver enkelt utstilling. Synes jeg.

Red: jeg er enig i det dommeren sier, dog ikke like sikker på at det er slik det praktiseres alltid.

Skrevet

Tja, jo - jeg er enig i at excellent og ck deles ut mer enn det burde. Med det sagt - så er jo bedømmelsen opp til hver enkelt dommer. En hund som får VG av en dommer, har kanskje kvaliteter en annen dommer verdsetter og dermed gir excellent. Sålenge dommerens personlige preferanse spiller en rolle, vil det alltid være sånn. Heldigvis og desverre.

Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det er vel ikke noe problem, i seg selv, å avle på en hund som kun har fått blåsløyfe?

Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Det spørs jo helt hva fokuset er i avlen egentlig :)

Har du en rase som KUN er utsillingshund så er nok fokuset mer på ck.

Avler du mot annet som primærmål så kan en vg være en meget god premiering.

Skrevet

Men selv om en blå er bra fordi det faktisk betyr "very good", så vil det vel aldri være "bra nok" så lenge det finnes rød. Fordi hvis man ønsker å avle hunden, så er det vel de færreste som avler på blåsløyfehunder?

Tja, jeg har ikke noe problem med å avle på blåsløyfehunder hvis resten av pakka er bra. Det viktigste for oss er at hunden fungerer i skogen (gode jaktprøver), ikke at den ser "perfekt" ut. Men for all del, den må jo se ut som en elgbikkje :)

  • Like 1
Skrevet

På min forrige rase, altså munsterlander så er det kun krav til minst 2x good for å brukes i avl. Men de fleste etterstreber jo litt bedre resultater enn det, men jeg syntes dommerene er blitt strengere og flinkere til å gi ut VG og evt "flat rød". Jeg blir ikke skuffet over en VG ihvertfall :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...