Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Jeg og min fremtidige samboer skal overta leiligheten i 1.etasje i huset til moren min - problemet er bare at vi ikke vet hvor lang tid dette vil ta. (nåværende leieboer, som tilhører familie, må først finne seg en ny plass å bo). Forventer at dette kan ta alt fra 3-8måneder. I mellomtiden bor jeg oppe hos moren min, men kjæresten min bor hos sine foreldre rett nedi veien.

"Problemet" mitt er at jeg har UTROLIG lyst på hund i flere år nå, og vi sliter med å måtte vente helt til vi får overtatt leiligheten med å få valp. Har allerede funnet rase, kjønn, navn, oppdretter, osv - og har så utrolig lyst på hund NÅ :). Vurderer derfor muligheten til å få valp allerede nå og ha den sammen med meg, moren min og søsteren min - samt katten vår.

Spørsmålet mitt er hvorvidt du tror dette vil være uheldig for valpen? Vil det være en fordel å ha alt skikkelig på plass før vi skaffer oss valp - eller tror du valpen vil tilpasse seg å først bo i 2.-3.etasje for deretter å flytte ned i leiligheten?

Føler dette innlegget ble litt rotete, så bare spør om det er noe dere lurer på. Setter pris på all hjelp! :)

Skrevet

Jeg ville ventet, hvis jeg var deg, siden dette skal være både din og kjæresten din sin valp. Da er det mye mer ålreit om dere er to om å stå opp om natta, om å sette grenser, og alt det innebærer å få valp.

Valpen vil sikkert takle det fint, men for dere to som nybakte hundeeiere tror jeg det vil være verdt det å vente. :)

Skrevet

Jeg ser ikke noe problem med å kjøpe valp nå, hvis du har et kull i sikte du veldig gjerne vil ha fra. Ikke noe problem for valpen. Rent praktisk er det enklere å ha valp i 1.etasje. Men altså... det er jo bare en filleting, hvis alt annet er på plass så ser ikke jeg noen grunn til å vente.

  • Like 2
Skrevet

Valpen har nok ingen problemer med å flytte til deg hvor du bor nå, så det er nok verst for kjæresten din dersom du skaffer deg valp nå :) Dersom oppdretter har kull på gang nå, så ser jeg ingen grunn til å vente :)

Skrevet

Jeg ser heller ingen grunn til å vente - ihvertfall ikke for valpen sin del. Kanskje litt kjipt for kjæresten din, hvis han har like lyst på hund som det du har, men utover det ser jeg ingen problem med å skaffe valp hvis oppdretter har kull på gang av en kombinasjon du ønsker :)

Skrevet

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Skrevet

Valpen lider ingen nød av å flytte, de takler det utmerket som oftest. Det er vel vi som styrer mer med akkurat den biten...

Men om det er en hund du skal dele med fremtidig samboer, så er det kanskje greit å ta opp spørsmålel med kjæresten din om det er en felles hund. Er det en hund som skal være for det meste din, hadde jeg kjøpt valp nå om jeg fant et kull jeg virkelig ville ha av. :)

Jeg har såklart snakket med kjæresten min om dette :) Han vil jo være med valpen han også, men det er jeg som har sterkest ønske om hund og som vil ha det største ansvaret uansett. Det er heller ikke noe problem at han kommer bort og sover over her for å hjelpe til med å stå opp om nettene osv :)

Men jeg er glad for at dere er såpass positive - jeg var egentlig bare redd for at det ville påvirke valpen. :)

Skrevet

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Skrevet (endret)

Har noen av dere forresten tips/råd/erfaringer med hvordan introdusere valpen og katten? :) Til informasjon er (hann)katten kastrert innekatt(for mesteparten av dagen), 2 år gammel, og veldig rolig og ikke agressiv. Den kan imidlertid være redd for nye ting, men ikke i den grad at han er noe plaget med det.

Mitt tips er å ha steder hvor katten kan "gjemme seg" og komme bort fra valpen om den er noe innpåsliten. Har også lest at flere har gode erfaringer med steder litt høyt (hyller, vinduskarmer etc.) hvor katten kan sitte og observere hunden.

Edit: Skulle jo egentlig skrive at det er lite sannsynlig at valpen tar skade av å flytte. Om du har funnet oppdretter som har kull på gang før dere flytter, ville jeg ha slått til om jeg var deg. :)

Endret av Ingridhw

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...