Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan skal hunden gå i bånd?


Recommended Posts

Skrevet

Chicka er så mye løs som mulig, men ved veier, der det er mange mennesker og når vi møter andre hunder har hun kobbel på tur.

Hun får stort sett gjøre som hun vil så lenge hun ikke sinker veldig, men jeg klarer å vente litt til avisen er lest på et sted, bare ikke lenge, da får jeg fnatt.

Hun får ikke gå bak meg, jeg liker å ha hun litt foran meg (ca ett menneskeskritt) og med slakt kobbel.

Får absolutt IKKE lov til å snu og rushe i full fart bakover til noe som luktet godt og dermed gjør at mine gikt armer får skikkelig vondt, men hun gjør det noen ganger fordet, hun bare glemmer seg når det er noe som lukter sååå godt.

Og hun får egentlig ikke lov til å stoppe og nekte plent på fire stive bein å gå forbi veiarbeidere som spiser overtids pizza når vi går ettermiddagstur...noe hun gjorde i dag, til stor fornøyelse for arbeiderene :lol:

Ikke hjalp det at de syntes at hun var så morsom at hun fikk litt pizza også...gjett hvor hun vil gå på kveldsturen :hmm:

Skrevet

Bare de ikke trekker meg overende eller vimser rett forann meg bryr jeg meg ikke.

Samme her!

Og markering HELE tiden = jeg trekker dem med meg videre. Det er unødvendig for tisper flere km hjemmefra synes jeg :P

Leja vimser fælt. Hun må man følge litt med på så man ikke snubler. Chess går for det meste løs, oftest 10 cm fra knærne mine, like bak meg. Supert! :D Chess trekker aldri i bånd og går alltid pent. Leja trekker som et uvær, men bryr meg ikke, da hun er lett å holde igjen med EN finger ;)

Skrevet

Og markering HELE tiden = jeg trekker dem med meg videre. Det er unødvendig for tisper flere km hjemmefra synes jeg :P

NEI, det er IKKE unødvendig!!! Hilsen Chicka :lol::innocent:

Skrevet

Det kommer an på hvor vi er.

I skogen der det er ulendt terreng, vil jeg helst at de går bak meg når de er i bånd, så jeg slipper at de drar og at jeg snubler i dem eller steiner/røtter osv. Ellers kan de gå foran.

I bymiljø, der det er tett med folk, skal de gå ved siden av meg.

Går vi langs en landevei, kan de gjøre som de vil, bortsett fra å trekke.

Skrevet

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... :aww:...

I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt!

I praksis ser det mer sånn ut:

- Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen...

- Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina...

- Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)...

- Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen...

- Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre...

- Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite...

Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene :aww:.

Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut :aww:.

  • Like 5
Skrevet

Nå måtte jeg tenke meg om, har vi noen regler.. Ja, ikke trekke. Med flexi får hun trekke det lille flexien krever for å rulle ut, men bremser jeg må hun slakke og vente.. Ellers endrer reglene seg med terreng, langs vei går man ikke og vimser slalom, noe som er lov i skog hvor hun har 8m flexi i fri utfoldelse, i by går man ikke inn i butikker eller bort til barnevogner eller uterestauranter (!!!), her hjemme går man ikke og snuser på andres plen (uansett hvor mange rådyr som var der i natt), og ser man en bil i nærheten skal man gå fot.

Skrevet

Hvordan det ser ut inni hodet mitt er nok kanskje ikke helt slik det ser ut i praksis... :aww:...

I hodet mitt går bikkja pent ved min venstre siden når vi går på tur, der han snuser litt, og ellers går i slakt bånd og er flink gutt. På tur uten bånd svinser og svanser han og snuser og koser deg i en sånn ca 10-20 m radius fra meg, og på joggetur/snørekjøretur løper han i akkurat passe tempo foran meg slik at han har et behagelig og passe drag. Enkelt!

I praksis ser det mer sånn ut:

- Jeg får bikkja i sitt, og tar på bikkja båndet på terrassen...

- Jeg må nok en gang be bikkja sitte, før jeg beveger meg mot trappa og han tar sats og flyr ned på plena mens han hviner av fryd, mens jeg forhåpentligvis også lander på beina...

- Ut porten: Jeg får bikkja i sitt mens jeg åpner porten, åpen port betyr åpenbart sats som **** og hopp ut ( jeg forsøker fortsatt å holde meg på beina)...

- Vel ute på veien spaner han om han kan se noe sau, før han strener avgårde i stramt bånd, bråstopper for å snuse og pisse for så å trave fortfort avgårde til det sier spoing i båndet og jeg må ta et par-tre løpesteg for å gjenfinne balansen...

- Skulle vi være så heldige (for bikkja)/uheldig (for meg) å komme over en deilig tisseflekk, så sitter bikkja fast sånn at JEG må trekke ham videre...

- Passerer vi ei grøft med vann, kan jeg være ganske sikker på at vi begge havner nedi grøfta... bikkja skal jo drikke og bade, må vite...

Er vi på snørekjøretur, er jeg heldig om jeg får på meg skiene før vi fyker avgårde innover løypa. Ut over det er han faktisk veldig flink på ski, altså... han trekker fint, oppfører seg fint og er snill og grei (ja, bortsett fra når vi kommer til steder der det skjer noe, f eks løypekryss, for da må man faktisk øke på farten sånn at jeg har min fulle hyre med å ha kontroll... Det er en grunn til at jeg IKKE går på ski med bikkjedyret når det er steinhardt i skiløypene :aww:.

Og med det kan jeg kanskje si at det er en grunn til at jeg har på grime når vi skal noen steder og forsøke å se noen lunde sivilisert ut :aww:.

:D dagens latter :D
Skrevet

:aww:

Jeg må bare glise bare jeg tenker på Willy, det virker som han er happy go lucky all the time :D

Også klarer du å fortelle om alt han gjør på en så morsom måte ;)

Skrevet

Jeg må bare glise bare jeg tenker på Willy, det virker som han er happy go lucky all the time :D

Også klarer du å fortelle om alt han gjør på en så morsom måte ;)

:). Han ER happy go lucky, den bikkja :D. Tror ikke jeg har hatt en sånn glad hund noen gang :).

  • Like 2
Skrevet

Issi går og trekker litt lett, jeg kan holde hun med en lille finger :-P

Når vi passerer ting får hun enten beskjed om Gåååååå! Da er øra bak og hun nigår forbi ting eller beskjed om her, da går hun ved min venstre side lettere hengslet.

Jeg tror jeg skremt noen folk igår når Issi fikk Gåååååå fra meg :-P Så hun tenkte på å dele ut kelpie løøøøve. Amiga også kunne gå kommandoen. Var veldig kjekt når jeg hadde de i belte og de gikk forran.

Skrevet

Vi har ikke heeelt greid denne båndgreia, men de siste dagene ser det ut til at det har sagt BING! i hodet hennes, og hun forstår hva hun skal.

Hun skal gå fint ut av gårdsplassen ved min side uten stramt bånd, frem til vi kommer til gangveien og hun får et "værsågod". Da kan hun stort sett gjøre det hun vil, så lenge det ikke innebærer å dra av meg hånda eller vimsing fra den ene siden til den andre siden hele tiden. Kommer det folk, syklister, barn eller vi er nærme veien skal hun gå ved min side uten å sprette ut for å ta igjen de som passerer. Er det hunder som kommer går vi som regel unna så langt vi bare kan, for passering av hunder fungerer kun når vi trener og ikke på tur.

På tur med langline eller fritt i skogen, kan hun vimse som hun vil så lenge hun kommer inn og holder seg ved min side når det kommer folk.

Guest Klematis
Skrevet

Bruker flexibånd, og det er jo for hans skyld jeg går tur, ergo synes jeg han må få bruke nesa si, vimse rundt og snuse.

Ikke i en evighet, men det er greit å stoppe for å snuse litt her og der.

Men, han skal ikke vimse rundt der det er biler som kjører forbi, da foretrekker jeg å ha han på venstre side av meg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Mine får gå akkurat som de vil, sålenge de ikke sinker meg eller går i veien for meg. De trekker skjelden - men får lov til å ha jevnt stramming i båndet når vi går med vanlig kobbel - men ikke mer enn at begge kan hektes inn på en finger når vi går.

På morgen og kveldstur går de i flexi, er vi i skogen er de løs eller har på sele og strikk - med sele og strikk er tissing og bæsjing ikke ett tema før jeg sier værsågod og da får de som regel noen minutter løs for slikt.

Utidig markering osv. er ikke ett tema med mindre de ikke bruker mer tid enn båndets lengde for å gjøre sitt - å bli stuck på tisseflekker er helt uaktuelt og heldigvis for meg så veier ikke mine så mye som en viss hårete herremann på Løten *ler*

Skrevet

Nå har vi liten valp, så det er mye som ikke er på plass enda, men ved bruk av halsbånd og kobbel så vil jeg at hun skal gå på min venstre side og selvsagt ikke trekke.

Så varierer det litt da; vil jeg gå en treningstur eller en "luftetur". Treningsturer bestemmer jeg når hun får kese aviser og gjøre fra seg, luftetur styrer hun selv.

I skogen er det forhåpentligvis sele som gjelder under båndtvangen, da kan hun vimse som hun vil og kose seg. Men fortsatt ikke dra, vimse i bena mine etc. Jeg ønsker også god kontakt, at hun følger med og sjekker meg av og til. Er "tilstedeværende".

Også håper jeg jo på å få til god innkalling, sånn at hun kan rase løs i periodene det er lov. At hun holder seg innenfor en radius hvor vi har kontakt og at hun kommer når jeg ber om det.

-Gleder meg til valpekurs nå altså! Selv om man jo selvsagt kan trene mye på det samme på egenhånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk Pro

Skrevet

å bli stuck på tisseflekker er helt uaktuelt og heldigvis for meg så veier ikke mine så mye som en viss hårete herremann på Løten *ler*

*Fnis*

Skrevet

Halsbånd/sele/trekksele/whatever; Snus, vims og gjør som dere vil. Skiller ikke mellom halsbånd og sele når det gjelder adferd - de får værsågod bare gjøre det jeg ber dem om hvis jeg ber dem å gå pent eller bak. Sier jeg "jah" eller "kom igjen" eller lignende løper de jo uansett. Grumpy trekker som en jævel med mindre han får en "gå bak" kommando så er han i halsbånd får han som regel gå bak, liker ikke at han trekker av seg halsen. )

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har forskjellige måter å gå tur med hunden

1. Er vi her hvor jeg bor så går de stort set løs med mindre det er sommer å masse fugelunger/harer

2. Er vi på nye plasser så bruker jeg en grime for å føle at jeg har 100 prosent kontroll, ikke at jeg ikke har det men kommer det for eks. en katt så blir 40kg VS. 43 kg ganske heftig.

3. Går jeg med sele på henne så må hun gå pent men bruker jeg sparkesykkel/sykkel eller annet så skal hun trekke

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...