Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare et lite spørsmål her.. Når bikkja intenst bjeffer på en person, voksen person m eller uten barn i bildet.
og man ser bare nakkehårene reise seg.. ? selv om jeg står der og prøver å roe ham ned..

Hva for en adferd/oppførsel er det? Tror aldri jeg har sett og opplevd bikkja mi så intens mot noen før.

var ikke snakk om hilsing.. var ikke snakk om at personen fikk kaste leke eller gi godbit..

Han pleier liksom alltid roe seg eller slutte å bjeffe når han skjønner at det er gjester som er en del av oss. litt buffing i starten, men ikke slik som dette her`?

kan det være fordi guttungen hans satt på skuldrene til far at han reagerte sånn på dem, fordi det er et unormalt syn for ham? jeg aner virkelig ikke..

men gud så flaut det der.. men så utrolig lite man får gjord der og da.. annet enn å avlede med no mat midlertidlig.. gå vekk fra ham eller ja..

men noen som vet hva det betyr når de bjeffer vilt på noen mens nakkehårene står? hunden selv tør jo ikke gå bort å hilse på da.. så er det kun usikkerhet?

Skrevet

Både lyd og reise bust er usikkerhetstegn. Om han er litt nervøs så er det ikke utenkelig at det blir værre om det kommer en person med noen på skuldrene eller noen med paraply, hette etc gjør ting værre. Ikke la de hilse, be hunden om og kutte ut/ eller gi komando gå og legg deg etc og be menneske overse også kan hunden få frikomando etter noen min så kan han selv velge om han vil gå bort etter at han har roet seg og fått observert litt på avstand.

Skrevet

At ungen satt på skuldrene til far kan ha skapt frykt hos bikkja ja. Jeg husker Jonas, som alltid har vært stødig, reagerte voldsomt på en av favorittpersonene sine fordi det satt en unge ( som bikkja forøvrig kjenner) på skuldrene. Tohodet troll plutselig jo!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...