Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som har kløpet/bitt et menneske :-(


Inkognito
 Share

Recommended Posts

Har kommet i en litt vanskelig situasjon.

Det dreier seg om en hund jeg har hatt snart en mnd , på prøve. Det har etter hvert gått veldig bra med den og mine hunder. Men det er småting som gjør at jeg har måttet gjøre enkelte endringer i hverdagen. Hunden takler dårlig høye lyder, stemmer, høy latter, at man skvetter fordi man ser noe skummelt på tv, eller at de andre hundene viser glede og blir litt voldsomme. Den kan da bjeffe høyt, og har hoppet opp på en venninne i sofaen(hun lo høyt) . og bjeffet henne tett opp i ansiktet. Da var jeg faktisk redd for at den skulle bitt.

Men stort sett har det gått fint, og det er en herlig hund som jeg er blitt glad i.

Det som imidlertid nå er blitt er problem, og som gir meg klump i magen, er at hun reagerer på min far. Har vært hjemme på besøk noen dager, og hun har hatt et par episoder hvor hun har bjeffet sånn mot ham. Han har i situasjonen pratet, klappet litt, og prøvd å gå forbi/over på en eller annen måte.

MEN, hun har nå også nappet/ kløpet ham bak i låret. Vi ble så himmelfallen at jeg fikk ikke tatt henne. Såg heller ikke alt i detalj hva som skjedde. Men har snakket med eier og fått råd om at han må markere seg over henne, og sette seg i respekt. Og hvis ikke han klarer det, så må jeg gå inn og markere at hun skal flytte seg for ham, eller legge seg i sengen sin. Min far fikk blåmerke på låret.

Dette har gått greit. Men jeg slapper jo ikke av, er så redd at det skal skje igjen.

Og det holdt det på å gjøre. Han gikk forbi, og viftet med fingeren at hun skulle flytte seg, og i det han passerer så er hun der og skal til å klype ham bak i låret !! Jeg brøler til med NEI, og setter øynene i henne og sier hun skal gå i sengen.

I går da hun kløp, krøp hun under sofaen etterpå, enda vi ikke kjeftet for vi var så forbauset.

Hun har aldri hatt tendenser mot kvinner, men har et par mannfolk hun ikke liker hos eier.

Men nå er jeg veldig usikker. Jeg forstår ikke hva hun driver med. Eier mener at hun tester grenser og må få klar beskjed om at det ikke er godtatt å nappe eller klype. Hun trenger ikke like ham, men han skal kunne gå fritt og uten å være redd i sitt eget hjem.

Jeg våger ikke nå en gang å nevne at jeg tenker på å overta hunden. Og dette er så trist for jeg er blitt veldig glad i henne, og elsker å trene med henne.

Hva kan denne klypingen med tennene være? Tror dere jeg kan få stoppet det, eller vil det utvikle seg ?

Og hvordan bør vi reagere?

Har nå trent masse på å kommandere henne i sengen sin, og å flyte seg, og å legge seg. Og belønner det,

Men i forhold til ham er seg så usikker, for hun gir ikke noen knurring eller advarsler jeg ser, bare det at hun sniker seg bak og kaster seg frem og klyper.

:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine tanker ang det du skriver. :)

Hunden virker usikker og redd, og takler usikkerheten sin på en dårlig måte. Jeg har ingen tro på at det hjelper om din far "markerer seg og setter seg i respekt". Hunden vil da bare bli enda mer usikker. Hun må lære seg å stole på han/andre. Det kan ta tid.

Jeg tenker at din jobb kanskje er å skjerme henne fra situasjoner hun ikke takler. Etterhvert vil hun kanskje takle flere og flere situasjoner, og samtidig slipper hun å få masse kjeft i forbindelse med at du får besøk.

Hva med å kjøpe inn noen kompostgrinder fra biltema, når du har besøk (spesielt av menn) så lager du en innhegning rundt plassen hennes der hun kan være. Da får hun vært i fred, og lært seg at besøk ikke er farlig. Be gjester la hunden være i fred. Gi henne gjerne noe godt og tygge på når du får besøk, slik at hun etterhvert forbinder besøk med noe positivt. Samtidig skjermer du gjestene dine, og du trenger ikke være redd for at noe skal skje.

At hunden går rett til klyping/biting, kan være fordi tidligere eier har straffet vekk språket hennes. At hun kryper under sofaen selv om dere ikke har kjeftet henger nok sammen med at hun er vant til å få kjeft når hun gjør slik.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 år, border collie blanding. Hun har aldri kløpet noen før. men de har to personer som hun ikke liker. Da har de kommandert henne til å ligge i sengen mens de er der. Hun reagerer også på lyder hjemme, og hopper opp og bjeffer ved høye stemmer og latter. Men dette å bite/klype sjokkerer eieren også.

De mener at hun har testet grenser, eller at han sender ut noen rare signaler. Og det er jo klart, nå er han redd og jeg går selv med hjertet i halsen og er redd hun skal nappe igjen. Hadde hun bare knurret eller burret, så kunne vi jo fått en advarsel, og bedt henne flytte seg, men dette ser jeg ikke noe forvarsel på. Annet enn at hun virker usikker på ham, flakker litt med blikket. Men uansett, det er ikke noe bra at hun nå klyper :-( Og dette gjør meg så trist. for jeg liker hunden, men dette er faren min, og jeg må jo kunne besøke dem uten å være redd tenker jeg. En sånn gittermunnkurv hadde jo gjort oss sikre, men ikke funnet ut årsaken til at det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg som er hos dem nå, og de bor trangt med masse møbler . Hjemme kunne jeg skjermet henne ved å sette opp grind rundt henne eller i døråpning. Men her er det vanskelig.

Har også tenkt på det at de kanskje har straffet bort knurringen sånn at dette er reaksjonen.

Den episoden jeg såg selv, var at hun flytter seg litt for ham, mens han vifter med fingeren, istedenfor å bare peke bydende til en side, slik jeg gjør. Og i det han passerer, så er hun kjapp og skal til å klype ham i låret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye kommer redselen for at hun skal klype igjen, og for at du ikke skal få jobbet vekk redselen hennes til å innvirke på kosen med å ha hunden? Vil du klare senke skuldrene og slappe av liksom?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde i grunnen senket de bittelitt, helt til hun igjen prøvde å klype.

Huff, går fint når jeg er hos meg selv, men merker jeg jo gjør en del "tilpassninger" for hennes del. Men føler meg nå usikker på henne, siden jeg nå vet at hun kan klype noen

Da burde du, etter min mening, sette deg ned og tenke gjennom om dette er noe du vil jobbe med, vil klare slappe av nok til å jobbe med og om du kommer til å kunne slappe av med henne. Ja, og om du vil gjøre endringer og tilpassninger for å hindre at hun kan havn ei situasjoner hvor hun kan finne på å klype igjen.

Du har henne på prøve, du er blitt glad i henne - men, er det nok for deg?

Jeg vet med meg selv at etter de årene jeg jobbet med "problemhunder" og hadde et par av dem selv, at jeg pr nå ikke ville hatt en hund jeg var litt usikker på. Jeg vil kose meg med hunder og hundeholdet mitt. Javisst er det jo treninger og slikt som vil til, men jjeg vet med meg selv at en "problemhund", det vil jeg ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste og huske på her, er at hunder som er så nervøse og samtidig driftige er mye jobb og ikke nødvendigvis verdens enkleste jobb heller, og ikke alltid like koselig. Så man bør spørre seg selv, er det noe man er erfaren nok til og takle, er det dette man vil, hva om den ikke blir bra(raskt nok), vil man da orke og leve med dette i mange år?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier har snakket med hundefolk, og mener at hunden trenger sosialisering på mannfolk. F.eks klikke og belønne når man møter menn.

Kan en munnkurv være et alternativ i de situasjonene hunden er sammen med f.eks min far? Da får den jo ikke bitt i alle fall og han er trygg.

Og bør man belønne kontakt med mine far, eller belønne at hunden overser ham og lar ham være i fred?

denne hunden kommer til og trenge mer enn og få hilse på folk og et klikk og en belønning. Om dere ikke selv har mye erfaring med hund, hundetrening og adferd så ville jeg seriøst revurdert. Om ikke annet så for hunden sin del. Den kan jo bli værre også om dere gjør feil. Redsler og usikkerhet i denne graf er sjeldent så enkelt som klikk og belønn også blir det bra. Det ligger gjerne litt mer rundt det.

Men skal dere ha hunden så ville jeg droppet klikker. Gjør minst mulig ut av situasjonen, folk som kommer på besøk ignorerer hunden og hunden får ligge på plassen sin i det minste til den er rolig og komfortabel med situasjonen. Når den har roet ned kan dere gi fri komando og la den bestemme selv. I starten så ville jeg bedt besøkende om og ikke gjengjelde kontakt selv om hunden kommer frivillig, da kan det bli ekkelt igjen. Skal du bruke godbiter er det nok mest effektivt at de kommer fra den personen hunden synes er ekkel, direkte belønning for og gå bort og ta kontakt, ikke strekk ut hender og prøv og klapp den o.l. dog tror jeg det mest effektive er og gjøre minst mulig utav det, mennesker ignorerer hunden og hunden vil da etterhvert bli tryggere på at mennesker ikke har skumle hensikter. Det vil også hjelpe og sørge for at hunden får det den trenger av fysisk og mental stimuli samt alt som bygger opp selvtillit, trygghet og toleranse, selv om dere ikke jobber med problem områder, vil hjelpe på alle plan. God lydighet og kontakt vil nok også være tilngod hjelp, om ikke annet så dere hat bedre kontroll på situasjoner som evnt skulle oppstå. I tillegg må dere være to skritt fremfor hunden og passe på at dere aldrig putter den i eller lar det oppstå en situasjon hvor den kan bite, men samtidig klare og ikke lage noe stress utav det, for viss dere blir stressa vil det garantert ikke hjelpe på situasjonen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 år gammel?

Sosialisering?

Alvorlig?

Jeg skulle så ønske at folk ville slutte å lage unnskyldninger for voksne bikkjers dritale oppførsel. Enten det er pga. si eller så - bikkja har issues, og det skal ikke være sånn at man skal måtte tilpasse seg hunden - om ikke hunden klarer å innordne seg så er det ett problem for hunden. Folk rundt den skal ikke måtte ta hensyn til at bikkja er knepp.

Det er jo ikke bare klyping som er ett tema her liksom.

Jeg hadde tatt hunden og returnert den til eier umiddelbart. Du blir ingen helt selv om du holder ut med hunden. Det finnes hauger av hyggelige hunder som trenger ett hjem.

Kan ikke få sagt meg mere enig med Belgerpia.

Og, om hundens eier mener den bare trenger sosialisering, klikk og belønn, lever hunden tilbake til dem og be dem fikse det, så kan du heller ta hunden tilbake når den er som en "normal" hund, du har lave skuldere og bare kan kose deg med hundeholdet uten å bekymre deg for at hunden skal reagere på din far eller andre menn, eller noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...