Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva setter du pris på?


Ia
 Share

Recommended Posts

-Mest av alt setter jeg pris på Chicka, turene og dagene sammen, og at hun er der når sykdommen herjer i kroppen.

-Har en helt utrolig familie og venner som jeg har hatt lenge og kan stole på.

-Mest lettet og takknemlig var jeg da vi fikk vite ,etter flere timer, at broren min overlevde Tsunamien, skadet, men han levde iallefall.

-Jeg setter pris på vår og høst, det er noe magisk og forventningsfult med disse to årstidene.

-Setter også pris på vintere med passe mye snø og passe kaldt, er veldig glad i vinteren.

-Jeg setter pris på at jeg klarer meg selv, skjelden dårlig råd til tross for nav penger.

-Også setter jeg utrolig pris på alle årene med hestene, ingenting er bedre enn å trene veddeløpere, får en helt utrolig kontakt med dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst føler jeg meg, som flere andre her inne, utrolig heldig for at jeg har verdens mest fantastiske samboer og hund. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dem, de betyr alt for meg og begge er der alltid for meg når jeg skulle trenge det. :heart:

Setter utrolig pris på å ha muligheten til å gå lange og fredfulle turer i naturen. Det er virkelig min beste terapi, og hjelper mye om jeg skulle ha en dårlig dag, eller bare et høydepunkt uansett hvordan dagen har vært.

Familie/"svigerfamilien" har stilt opp ved flere anledninger når det har vært trengt. Og det setter jeg virkelig stor pris på, det har gjort ting ved flere anledninger veldig mye enklere for eksempel fordi vi ikke har bil. Og tryggheten ved at man alltid kan vite at noen skulle stille opp på det området.

Det er det jeg setter mest pris på. Det er så enkelt å klage, alle har jo perioder som er mer vanskelig enn andre. Men det hjelper så mye for meg å tenke på hva det er jeg faktisk har, og tenke på at fremtiden faktisk ser lys ut, ved å bare se et lite stykke fremover. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...