Gå til innhold
Hundesonen.no

Esel-tendenser i enkelte situasjoner


Caffe
 Share

Recommended Posts

Vi har snart hatt vår valp på 4 mnd i en uke.

Hun er usikker/redd for det meste, men har blitt trygg på meg og samboern, samt barna. Ikke 100% trygg, men det har gått overraskende bra mtp at vi er en livlig familie med to barnehagebarn.

Det vi opplever er at hun i enkelte situasjoner stopper helt opp og er umulig å få fremover. Hun har løsnet litt på noen situasjoner, dvs hun gir etter og følger oss etter et halvt minutt.

Som for eks ut døra når hun skal tisse, ut i bilen eller ut å leke med barna.

Dette gjør vi jo flere ganger for dagen, og vi ser en viss fremgang.

Jeg prøver å gå tur med henne, men når vi skal ut på veien (som er lite trafikkert) er det bom stopp. Hun rygger bakover, prøver å snu og klynker innimellom.

Jeg ser hun er utilpass og vil ikke presse henne. Men samtidig kan vi jo ikke fortsette med dette.

Det skal også nevnes at hun oppfører seg sånn ved nye mennesker. Skulle prøve å gå tur med ei venninne i går (første møtet), og vi brukte nærmere 20 min på å komme oss fra døra og til veien. Vi prøvde alle mulige triks - hun gikk et stykke i forveien, gikk bak oss osv. Til slutt fikk jeg gått meter for meter nedover veien på tomta fordi veninna mi hadde gjemt seg, og gikk gradvis nærmere oss bakfra.

Har aldri hatt en hund før med esel-tendenser, og lurer på om noen har tips, råd og erfaringer.

Jeg forstår hvorfor hun er sånn (pga usikkerhet), men finner ingen løsning på det. Ser at å bruke tid gjør nytta, men om det finnes noen andre teknikker også?

Nammis er også med på laget, men det er ikke godt nok til at hun lar seg lokke når hun er i det esel-stadiet.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bære henne noen meter og deretter sette henne ned og med bestemte og tydelige skritt gå videre mens du holder kobbelet kort og har henne ved siden av deg?

Jeg skjønner at du ikke vil presse henne inn i ubehagelige situasjoner, men ofte er nettopp det at du er trygg og bestemt det som skal til for at valpen skal komme over kneika når det gjelder sånt "tull" som det her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre.

Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe.

Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. :)

Eventuelt dytte henne i rompa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overse og bestem! Dette er bare fjoll og tull. Ha en sele på henne, løft henne litt og flytt fremover. Ikke mange skrittene, men slik at hun mister balansen og MÅ flytte seg fremover. Ikke blir sint, misfornøyd, irritert eller trøstende, bare bestem at slik er det. Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg ser litt feil på situasjonen ja. Tenker umiddelbart at ved å presse henne så blir hun enda mer usikker. Men når jeg tenker meg om nå, så skrives det jo om at hvis man diller og duller for mye så blir det værre.

Hun veier allerede 20kg, så jeg får ikke båret henne så mye. Hehe.

Hvordan er det med å dra i båndet når hun har stive bein? Er dette ok i sånne situasjoner? Synes det ser så galt ut.. :)

Eventuelt dytte henne i rompa?

Jeg har dytta min eldste mye i rompa. :lol: Hun er riktignok fire år og stopper ikke opp pga usikkerhet, men fordi hun ikke gidder. Det er ikke et alternativ når jeg også har en annen hund som har riktig så fin framdrift, så Aiko må pent holde vårt tempo. Når hun blir helt umulig og det å slepe gjør at sela holder på å dras over hodet på henne, dytter jeg i rompa, eller når jeg ser at hun begynner og bli sliten (hun er litt handicappa, så hun er delvis unnskyldt), hender det jeg bærer henne noen meter for å gi henne litt piff og følelsen av at vi er på lag til tross for at hun faktisk må gå mens vi er på tur. Jeg skjønner at å bære rundt på 20 kg ikke er et alternativ, men tanken om å bare forflytte henne dit du ønsker står fortsatt. Jeg må innrømme at jeg synes det høres ganske håpløst ut å holde på i 20 min for å gå fra dør til vei uansett hvor "skummel" venninna di er, og ville løst sånne situasjoner på følgende måte:

Du og den skumle personen går sammen og skravler, mens du rett og slett tar med deg bikkja ved å holde båndet kort og ha henne bestemt ved din side. Ikke prat med henne, ikke anerkjenn tullet hun holder på med, og bare ta henne med deg og forvent at dere skal gå på tur. Det får være grenser til valpetyranni. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden setter seg har man dratt det for langt.
Hun er bare 4 mnder og når hun i tillegg er usikker, så ville jeg fokusert på å bli trygg rundt huset først. Gå noen steg, belønn og ros henne. Lek dere i hagen, ha bånd og kobbel på inne så hun blir vant til å ha det på osv.
At hun er usikker på mennesker kan du løse ved at dere ordner med besøk la oss si hver 2. dag i en periode.
La hunden oppsøke den fremmede selv. Har hun bare behov for å snuse, er det helt supert, belønn det, og la hunden få bestemme selv når fremmede skal oppsøkes når de er på besøk. Etterhvert vil hun bli tøffere, kanskje hun oppsøker og ønsker en liten kos? Ta tiden til hjelp rett og slett.
De besøkende kan fint kaste litt godbiter rundt føttene sine, som hunden kan snuse og spise opp, for å forsterke at ingenting fælt skjer når hun nærmer seg en fremmed person i trygge omgivelser. Gi henne tid, ro og rom til å utforske. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden setter seg har man dratt det for langt.

Hun er bare 4 mnder og når hun i tillegg er usikker, så ville jeg fokusert på å bli trygg rundt huset først.

Ikke enig i at det at valpen setter seg er tegn på at en har dratt det for langt. Selvsagt kan det tolkes som et avmaktstegn fra valpen om at dette blei vanskelig, men det er da jeg mener at det er viktig å være trygg og bestemt (og hyggelig, for all del!) og vise valpen at det er helt greit og trygt og gå framover. :)

Ellers enig i fine tips om å la valpen nærme seg besøkende i eget tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for supre svar!

Jeg tror nok det er både en dose usikkerhet og en dose stahet i Nikita.

Jeg skal forhøre meg litt med venner og kjente for å få dem til å komme på besøk. :)

Men da prøver vi en litt tøffere teknikk. Hun responderer egentlig bra på bestemt stemme kontra "dilling".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hvordan gemytt og mentalitet foreldrene har? En cane med mye usikkerhet kan vokte noe voldsomt med alderen, så det å få henne trygg på folk og steder er første pri! Vær sikker på at hun er usikker/lite sosialisert og ikke redd, er hun redd må du IKKE presse henne til å være sammen med fremmede.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå et valpekurs?:)

Her jeg bor finnes dessverre ingen valpekurs. Utrolig kjedelig!

Det er hundeklubb her, men ingen spesifikke organiserte valpeaktiviteter enda.

Vet du hvordan gemytt og mentalitet foreldrene har? En cane med mye usikkerhet kan vokte noe voldsomt med alderen, så det å få henne trygg på folk og steder er første pri! Vær sikker på at hun er usikker/lite sosialisert og ikke redd, er hun redd må du IKKE presse henne til å være sammen med fremmede.

Foreldrene har godt gemytt etter det jeg opplevde, og faren har vært mentaltestet.

Har lest mye om rasen og snakket med andre, og vi har sosialisering som første pri nå i tiden fremover.

Ut i fra hvordan hun har reagert på nye ting hittil, som hun ofte blir eksponert for - for eks andre hunden vi har her på tunet (bor i generasjonsbolig med pappa som har Sheltie) og barna våre, så har det vært en dyp murring samt skjelving i starten, og etter et par dager så reagerte hun ikke på dem lenger. Hun ser på oss alle som en del av flokken. Jo flere vi er, både oss voksne, barna og nabohunden - dess tryggere er hun om en bil kjører forbi for eks.

Så jobben ligger vel i få henne trygg på de samme tingene uten at vi er hele gjengen.

Ut i fra det vil jeg tro denne oppførselen hennes dreier seg om usikkerhet og lite sosialisert.

Men hvis hun ikke viser den minste antydning til interesse for å f eks hilse på en ny person så presser jeg henne selvfølgelig ikke. :)

Det er mest dagligdagse situasjoner jeg tenker på i denne tråden, slik som ut døra osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom du har hilst på foreldrene e.l. så regner jeg du har kontakt med oppdretter. Ta kontakt med de. De kjenner rasen best eller kan henvise deg til en instruktør som kan se på det og gi råd.

Ettersom du har en stor rase som man kan reagere på (desverre) så er det bedre å gjøre ting korrekt med en gang, og det beste er om en dyktig hundemann/kvinne som også har litt rasekunnskap om denne e.l. rase kunne sett hva som faktisk skjer.

Det er kjedelig når du om kort tid har 40 kg som ikke vil...

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Jeanette H det er ikke usannersynnerlig at man får en på 40 kg som driver å tester grenser ettersom disse store hundene blir sent voksne. De er trots alt unghunder omtrent ved 1 års alder og er vel ikke mentalt voksne for nærmere 3 år så om man er uheldig så får man virkelig kjørt seg. :shocked::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...