Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjem for hund


CharlotteP
 Share

Recommended Posts

Mens vi jakter på vårt perfekte familie medlem tenker vi på å være fosterhjem for en hund eller to. Noen som har noen erfaringer med dette? Hunden vi skal hilse på for og se om hun kanskje vil trives hos oss til hun finner sitt permanente hjem har "seperasjonsangst". Dette er det eneste "Negative" vi har fått vite om. Etter som jeg er hjemme på dag tid for tiden, ser ikke jeg på dette som er alt for stort problem.

Noen erfaringer ute og går? Noe dere mener jeg ABSOLUTT bør spørre om når vi hilser på hunden?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Separasjonsangst er ikke noe som går over når du ikke er hjemme på dagtid lengre. Ei heller går det over når du skal en liten tur på butikken eller ut og hente posten eller bort på besøk en kveld. En venn av meg har en hund som har slitt mye med sin angst, og de har brukt enorme mengder tid og penger på henne. Jeg vet at jeg ikke hadde orket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at dere vurderer det, kudos til dere, men vær oppmerksom på at det fremdeles blir mye jobb. Det krever god planlegging, for som Kiyomi sier så er ikke problemet borte selv om du bare skal en rask tur på butikken..

Når det gjelder ting dere absolutt må spørre om har jeg ingen spesielle tips, det kommer jo helt an på hvor lenge hunden skal være hos dere. Jo kortere tid det er snakk om, jo flere issues klarer dere sannsynligvis å takle. Samtidig tar det gjerne lenger tid å finne et permanent hjem til en hund med issues, så jeg ville passet på at dere har en skriftlig avtale som sier noe om varighet på oppholdet for hunden. Uansett, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye høyere krav til hvordan mine hunder skal takle barn og folk enn andre hunder. Man MÅ jo ikke hilse på tur. :)

Bilkjøring, matforsvar, aktivitetsbehov (ta hensyn til at hunden KAN være over/understimulert fra tidligere), hvordan hunden takler håndtering/kloklipp etc og hvor redd hunden faktisk er kan være greit å spørre om.

Ikke ta på dere for mye, det skal være hyggelig å ha hund og det finnes nok av hunder rundtomkring som trenger et hjem. Man må ta den som passer en best, ikke den en syns mest synd på.

Edit: Er visst i det kyniske hjørnet i dag. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var selv fosterhjem for Dyrebeskyttelsen lokalt her tidligere i vår, det var en valp på noen få mnd som skulle omplasseres - han var visst aggressiv. Nå har vi adoptert han, og har absolutt ingen problemer overhodet. Mistenker dessverre at denne "aggressiviteten" enkelt og greit var valpefakter .. snedig nok.

Uansett, moral; peis på. Dere vil, uansett utfall, lære masse av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for herlige svar :D Vi har en liste med 8 spørsmål nå, der klipping av klør er en av dem! Vi får dekket disse utgiftene om vi må gå til en dyreklinikk så tror nok dette skal gå fint :)

Men er det noen som vet om en hund med seperasjonsangst må sove på soverommet, eller om vi kan ha henne i gangen på nattes tid? Er dette noe vi eventuelt kan trene henne opp til? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OM det er snakk om virkelig separasjonsangst må dere ikke regne med at den kan være alene overhodet, selv ikke på natta.

Samtidig, som jeg prøvde å få frem i forrige innlegg, ta høyde for at denne "diagnosen" ikke nødvendigvis er riktig - ref den aggresive valpen det ble vurdert avlivning på..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...