Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjem for hund


CharlotteP
 Share

Recommended Posts

Mens vi jakter på vårt perfekte familie medlem tenker vi på å være fosterhjem for en hund eller to. Noen som har noen erfaringer med dette? Hunden vi skal hilse på for og se om hun kanskje vil trives hos oss til hun finner sitt permanente hjem har "seperasjonsangst". Dette er det eneste "Negative" vi har fått vite om. Etter som jeg er hjemme på dag tid for tiden, ser ikke jeg på dette som er alt for stort problem.

Noen erfaringer ute og går? Noe dere mener jeg ABSOLUTT bør spørre om når vi hilser på hunden?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Separasjonsangst er ikke noe som går over når du ikke er hjemme på dagtid lengre. Ei heller går det over når du skal en liten tur på butikken eller ut og hente posten eller bort på besøk en kveld. En venn av meg har en hund som har slitt mye med sin angst, og de har brukt enorme mengder tid og penger på henne. Jeg vet at jeg ikke hadde orket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at dere vurderer det, kudos til dere, men vær oppmerksom på at det fremdeles blir mye jobb. Det krever god planlegging, for som Kiyomi sier så er ikke problemet borte selv om du bare skal en rask tur på butikken..

Når det gjelder ting dere absolutt må spørre om har jeg ingen spesielle tips, det kommer jo helt an på hvor lenge hunden skal være hos dere. Jo kortere tid det er snakk om, jo flere issues klarer dere sannsynligvis å takle. Samtidig tar det gjerne lenger tid å finne et permanent hjem til en hund med issues, så jeg ville passet på at dere har en skriftlig avtale som sier noe om varighet på oppholdet for hunden. Uansett, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mye høyere krav til hvordan mine hunder skal takle barn og folk enn andre hunder. Man MÅ jo ikke hilse på tur. :)

Bilkjøring, matforsvar, aktivitetsbehov (ta hensyn til at hunden KAN være over/understimulert fra tidligere), hvordan hunden takler håndtering/kloklipp etc og hvor redd hunden faktisk er kan være greit å spørre om.

Ikke ta på dere for mye, det skal være hyggelig å ha hund og det finnes nok av hunder rundtomkring som trenger et hjem. Man må ta den som passer en best, ikke den en syns mest synd på.

Edit: Er visst i det kyniske hjørnet i dag. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var selv fosterhjem for Dyrebeskyttelsen lokalt her tidligere i vår, det var en valp på noen få mnd som skulle omplasseres - han var visst aggressiv. Nå har vi adoptert han, og har absolutt ingen problemer overhodet. Mistenker dessverre at denne "aggressiviteten" enkelt og greit var valpefakter .. snedig nok.

Uansett, moral; peis på. Dere vil, uansett utfall, lære masse av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for herlige svar :D Vi har en liste med 8 spørsmål nå, der klipping av klør er en av dem! Vi får dekket disse utgiftene om vi må gå til en dyreklinikk så tror nok dette skal gå fint :)

Men er det noen som vet om en hund med seperasjonsangst må sove på soverommet, eller om vi kan ha henne i gangen på nattes tid? Er dette noe vi eventuelt kan trene henne opp til? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OM det er snakk om virkelig separasjonsangst må dere ikke regne med at den kan være alene overhodet, selv ikke på natta.

Samtidig, som jeg prøvde å få frem i forrige innlegg, ta høyde for at denne "diagnosen" ikke nødvendigvis er riktig - ref den aggresive valpen det ble vurdert avlivning på..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...