Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinæren har mistet prøvene - hva gjør vi?


Maria
 Share

Recommended Posts

I juni gjennomgikk Chessea en ganske stor operasjon der hun fjernet 3 jur på grunn av en kul i det ene juret. De valgte å fjerne juret med kul i og de som lå bak dette, det var visst helt normalt. Så greit det. Men en av grunnene til at jeg ville at de skulle fjerne kulen var at det kan være en typisk kreftkul. Jeg ønsket å vite hva det var og ble anbefalt å fjerne kulen, få den analysert og ta det derfra. Nå har det altså gått to måneder, og underveis har jeg ringt hundre ganger til vetten.De har forøvrig fulgt opp utrolig dårlig og jeg har mast gjennom to måneder nå. I juli ringte sjefsveterinæren som opererte meg opp igjen og fortalte at prøvene, nei de er borte i posten, de! Og at han skulle se på det etter ferien sin, som var ferdig for tre uker siden...

Akkurat nå ringte veterinæren igjen, fordi jeg atter en gang ringte og spurte om hva som skjer i går. De har fortsatt ikke fått noe svar angående prøven. Den er sendt til England, men har trolig aldri kommet dit. Og her kommer det jeg synes er hårreisende - den er visst sendt som brevpost(!!) uten tracking, og det er ikke oppbevart noen form for reserveprøve hos veterinær. "Alt jeg kan gjøre er å beklage" er svaret jeg får...

Er jeg helt dust som blir skikkelig forbanna av det her? Hva fader!? Jeg synes det er utrolig dårlig rutine dette her, selv om det hevdes at det ikke har skjedd før. Men jeg føler ikke at vi blir tatt seriøst her. Jeg forventer at om jeg åpner opp bikkja mi, ja da skal veterinæren fader meg ta det seriøst nok til å IKKE sende prøver i brevpost over havet. Hva kan jeg egentlig gjøre?? Ikke får vi svar. Operasjonen kostet 7000 kroner. Hunden er åpnet opp og kulen er fjernet, ok. Men jeg hadde ikke åpnet henne KUN for å fjerne kulen! Jeg åpnet henne for å vite HVA den kulen var for noe...

Nei.. Jeg er egentlig skikkelig frustrert og litt lei meg akkurat nå.. Hva tenker dere?

:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde meg for en 20 års tid siden. Jeg måtte bare slå meg til ro med saken. Tispa døde av noe helt annet noen år senere.

Red: jeg ville bedt om et meget kraftig avslag jeg da.

Det er det jeg er redd for... Og jeg kjenner at jeg fikser ikke helt å slå meg til ro.. :(

Veterinæren sa vi skulle få igjen utgiftene for selve sendingen, men det er jo en liten brøkdel av hva operasjonen faktisk kostet! Jeg synes vi bør kunne få igjen mer enn som så, da prøvesvaret var en av forutsetningene for å i det hele tatt gjennomføre operasjonen fra vår side.

Typisk, da. Fått anbefalt denne veterinæren fra flere hold og har akkurat byttet... Not so impressed!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår frustrasjonen din, og dyreklinikken burde være mer imøtekommende for feilen som har skjedd. Det som er bra er jo at kulen er fjernet, men dere vet ingenting om kulen. Jeg opplevde at en dyrlege kastet kulen som ble operert ut uten å sende inn prøven. Det blir jo som å dusje uten såpe...

Hvilken dyreklinikk er dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår frustrasjonen din, og dyreklinikken burde være mer imøtekommende for feilen som har skjedd. Det som er bra er jo at kulen er fjernet, men dere vet ingenting om kulen. Jeg opplevde at en dyrlege kastet kulen som ble operert ut uten å sende inn prøven. Det blir jo som å dusje uten såpe...

Hvilken dyreklinikk er dette?

Ønsker ikke å "oute" dyreklinikken sånn i tilfelle det bare gjør det verre for meg å få gjennom saken. Men kan sende PM hvis det er av interesse. Er sikkert ikke så farlig, men blir samtidig personlig, hvis du skjønner?

Jeg har masse folk i min familie innenfor human medisin, og rutinene der ift akkurat slike prøver er mye, mye strengere såvidt jeg har forstått. Så det er synd at veterinærene ikke tar det like seriøst, kjenner jeg.

Men tror dere jeg kan kreve avslag ift operasjonen også?

Takk for link, bea! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker ikke å "oute" dyreklinikken sånn i tilfelle det bare gjør det verre for meg å få gjennom saken. Men kan sende PM hvis det er av interesse. Er sikkert ikke så farlig, men blir samtidig personlig, hvis du skjønner?

Jeg har masse folk i min familie innenfor human medisin, og rutinene der ift akkurat slike prøver er mye, mye strengere såvidt jeg har forstått. Så det er synd at veterinærene ikke tar det like seriøst, kjenner jeg.

Men tror dere jeg kan kreve avslag ift operasjonen også?

Takk for link, bea! :)

Jeg ville definitivt krevd det, da de har "mistet" mye av grunnlaget for selve operasjonen. Og om du ikke outer nå ville jeg fint nevnt det, at om de er så slepphendte og ikke gjør opp for seg så vil du fint kunne nevne dette for bekjente med dyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren nå... Han er jo hyggelig, da. Han bare beklager og forstår hvorfor jeg er frustrert etc. Ringer meg fra mobil og er liksom veldig "på" ift å forklare at han HAR sendt inn osv osv. Jeg er utrolig dårlig på å kreve noe av folk i sånne situasjoner...

Han skal overføre tilbake pengene for det innsendingen kostet ekstra.. Men nja. Jeg er ikke helt fornøyd med det altså. Tror jeg må sette moren min på saken.. Samtidig - hva KAN man gjøre, liksom? Prøven er borte, og det er posten sin skyld.

Jeg var forøvrig relativt bestemt da jeg fortalte hva jeg synes om den typen rutine ift innsending av prøver. Det er ikke godt nok, rett og slett.

Ift å "oute".. Jeg synes fortsatt at den kirurgiske jobben og håndteringen av selve operasjonen var veldig tilfredsstillende da vi var der borte. Derfor synes jeg å oute klinikken med bakgrunn i prøvesurr blir litt drøyt. Men jeg kommer ikke til å ikke si det hvis noen spør - for å si det sånn. Om andre har liknende erfaringer med samme kontor er det i alle fall ikke aktuelt å fortsette der. Hyggelig veterinær og gode kirurger hjelper ikke om klinikken er et eneste stort surr!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om Benedicte hadde en lignende hendelese med Cita for noen år tilbake, da med en kul i skulderen. Du kunne jo hørt med henne, eller søkt her på forumet etter hva hun gjorde med saken.

Takk, skal høre med Benedicte :)

En ting er litt betryggende, da. Veterinæren sa han er blitt mer "radikal" i sine operasjoner etter mange år. Han tok vekk mye mer enn "nødvendig" da han fjernet kulen på grunn av mindre sannsynlighet for videre spredning. Så får håpe han har rett i at, dersom det er kreft, sannsynligheten er minsket betraktelig for at det kommer nye kuler på den siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gang det skjedde meg ble ikke prøven sendt avgårde engang. Den ble ved en feil kastet i søpla. Jeg ventet også i ukesvis før de innrømte hva som hadde skjedd.

Æsj.. Ja, det er jo selvsagt en mulighet for at det kan ha skjedd. Men det vil jeg mest sannsynlig aldri finne ut av.. Hvordan fikk du dem til å innrømme det? Presset du på "hele tiden", eller kom det sånn plutselig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket med veterinæren nå... Han er jo hyggelig, da. Han bare beklager og forstår hvorfor jeg er frustrert etc. Ringer meg fra mobil og er liksom veldig "på" ift å forklare at han HAR sendt inn osv osv. Jeg er utrolig dårlig på å kreve noe av folk i sånne situasjoner...

Han skal overføre tilbake pengene for det innsendingen kostet ekstra.. Men nja. Jeg er ikke helt fornøyd med det altså. Tror jeg må sette moren min på saken.. Samtidig - hva KAN man gjøre, liksom? Prøven er borte, og det er posten sin skyld.

Jeg var forøvrig relativt bestemt da jeg fortalte hva jeg synes om den typen rutine ift innsending av prøver. Det er ikke godt nok, rett og slett.

Ift å "oute".. Jeg synes fortsatt at den kirurgiske jobben og håndteringen av selve operasjonen var veldig tilfredsstillende da vi var der borte. Derfor synes jeg å oute klinikken med bakgrunn i prøvesurr blir litt drøyt. Men jeg kommer ikke til å ikke si det hvis noen spør - for å si det sånn. Om andre har liknende erfaringer med samme kontor er det i alle fall ikke aktuelt å fortsette der. Hyggelig veterinær og gode kirurger hjelper ikke om klinikken er et eneste stort surr!

Dette er jo absolutt ikke noe morsomt, men dessverre noe som skjer iblant. Har også hent ved min gamle arbeidsplass. Ofte sendes prøvene i ferdig frankerte konvolutter levert av laboratoriet. Derfor velger vi ikke selv hvordan pakken skal sendes. Klinikken betaler så for sendingen på samme regning som selve analysen av prøven. Men det kan høres ut som dette ikke er tilfelle her, siden veterinæren allerede har betalt for sending, til tross for at pakken aldri ankom laboratoriet og analysen dermed aldri ble gjort.

Synes du er veldig fornuftig som velger å ikke gå ut med navn på klinikken, og heller ikke bruke dette tilfellet som "blackmailing" for å få redusert andre kostnader. Selv om intensjonen for operasjonen var å fjerne en svulst med tanke på analyse, har du allikevel fått gjort denne operasjonen inkludert de materialkostnadene som følger, det kirurgiske teamet som kreves i 1-2 timer, en dyrepleier som overvåker hele oppvåkingen postoperativt... Sannsynligvis har det også blitt tatt en preoperativ blodprøve for å se om hunden vil tåle å bli lagt i narkose. Jeg kan fortsette ganske mye lenger.. Alt dette koster - og det mye mer enn du skulle tro. Veterinærverden er ikke fylt av penger. 25% går til staten, og alt vi kjøper inn er svindyrt i utgangspunktet. Vi har ikke noe støtte fra staten, husk det. Så som du sier, du er fornøyd med behandling og oppfølging, og du har faktisk fått det du ba om, med unntak av prøvesvar (som er en tilleggstjeneste og ikke en del av selve operasjonen). Derfor mener jeg også at det er rett og rimelig at operasjonen skal betales i det fulle.

Jursvulster har dessverre ofte en tendens til å spre seg. Det finnes veldig mange former for brystkreft, så det er alltid greit å vite hvilken type det er snakk om, men det er ikke avgjørende for behandling. Kreftbehandling i form av stråling og kemoterapi er svært lite brukt i Norge, og norden for den saks skyld. Behandling vil som regel alltid bestå av å operativt fjerne svulster osm dukker opp, og behandle symptomer som f.eks smerte med smertestillende. Røntgen kan gi et svar på om kreften har spredt seg. Ofte sker dette til blant annet lungene som ligger i nærheten av buken. Et prøvesvar ville gitt veterinæren noe å skrive i journalen, og ville fortalt ham om det er en hurtig- eller langsomtvoksende/spredende krefttype, men dette vil du jo også selv oppdage når kulene evt. vender tilbake. I noen tilfeller viser det seg selvfølgelig også å være en ufarlig svulst, og har de da fått alt vevet med, vil den ikke spre seg. Da vil du heller ikke se flere svulster. Følg med på hunden, det måtte du gjort om du hadde fått et svar også :) God bedring til voffsen, og så krysser jeg fingrene for at det var noe ufarlig!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det jeg er redd for... Og jeg kjenner at jeg fikser ikke helt å slå meg til ro.. :(

Veterinæren sa vi skulle få igjen utgiftene for selve sendingen, men det er jo en liten brøkdel av hva operasjonen faktisk kostet! Jeg synes vi bør kunne få igjen mer enn som så, da prøvesvaret var en av forutsetningene for å i det hele tatt gjennomføre operasjonen fra vår side.

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner følelsen godt jeg. For oss, som nettopp har vært gjennom en slik operasjon, så var det veldig fint å få bekreftet at det faktisk ikke var kreft hun hadde. Det hadde også vært fint å vite dersom det hadde vært kreft.

Men igjen, så har det jo gjerne ikke så mye å si, alle slike kuler må jo fjernes uansett, og det kan være godartet en gang og ondartet den neste.. :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har slått oss til ro med at kulen er fjernet egentlig. Får igjen det vi betalte for å få prøvene sendt til patolog, men lar det ligge utover det.

Takk for informative innlegg over her. Laget tråden for å spørre hvordan folk ville reagert, så det er fint med ulike innspill. Veterinæren var svært imøtekommende ved siste samtale i dag, så vi skal ta en prat om dette neste gang jeg drar innom der.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om Benedicte hadde en lignende hendelese med Cita for noen år tilbake, da med en kul i skulderen. Du kunne jo hørt med henne, eller søkt her på forumet etter hva hun gjorde med saken.

Takk, skal høre med Benedicte :)

En ting er litt betryggende, da. Veterinæren sa han er blitt mer "radikal" i sine operasjoner etter mange år. Han tok vekk mye mer enn "nødvendig" da han fjernet kulen på grunn av mindre sannsynlighet for videre spredning. Så får håpe han har rett i at, dersom det er kreft, sannsynligheten er minsket betraktelig for at det kommer nye kuler på den siden.

Ja, dette skjedde med Cita med hennes to jursvulster. Jeg fikk tilbake pengene for forsendelsen (en 1000-lapp) og en beklagelse. Jeg ble illsint, og forsøkte å kreve penger tilbake for operasjonen, men det kom ikke på tale. Fikk dessverre ikke gjort noe mer enn det, og det tok noen måneder før jeg klarte å "slappe av". Jeg fulgte nøye med på de resterende jurlistene, kjente etter svulster i lymfekjertler og røntget henne etter 6 mnd og 12 mnd (og steriliserte henne). Dette begynner å bli ganske mange år siden, og hun har ikke fått noen svulster siden :)

Om jeg hadde funnet en kul i juret til min hund, ville jeg da uansett operert den bort i frykt for at det kunne være kreft. Ergo ville det ikke gjort noen forskjell om det ble sendt inn prøve av kulen eller ikke. Operasjon hadde jeg jo uansett gjennomført liksom. Og hva tenker du du ville gjort om prøven viste kreft? Kulen er jo allerede operert bort?

Om kulen er ondartet kan man for eksempel røntge hunden noen ganger i etterkant for å se at det ikke kommer flere kuler/svulster blir dannet andre steder. Også får man sove om natten da :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kulen er ondartet kan man for eksempel røntge hunden noen ganger i etterkant for å se at det ikke kommer flere kuler/svulster blir dannet andre steder. Også får man sove om natten da :)

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kulen IKKE hadde vært ondartet, så kunne det jo likevel dukket opp ondartede kuler i ettertid. Uansett bør man jo følge med på sånt når man har eldre tisper, tenker jeg.

Om kulene var ondartet kan det ha skjedd en spredning av kreften til andre organer, derfor ville jeg ha røntget i ettertid. Er svulstene godartet = ingen spredning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...