Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man blir behandlet helt uakseptabelt på jobb? - sykemeldt..


Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvordan går man frem? Dette er helt uakseptabelt og bør få konsekvenser. Bht (bedriftshelsetjenesten) oppfører seg grovt uakseptabelt, og det bør få konsekvenser. Jeg tenker ikke og finne meg i dette en gang til og vil sørge for at dette stoppes, for min egen del, men også for alle andre sin del. Jeg vet at flere blir og har blitt behandlet slik og jeg vet at det har vært flere tilfeller hvor folk som har gått sykemeldt regelrett har blitt mobbet ut av jobben sin av ledelse og bedriftshelsetjenesten, de har jo ikke lov og si opp folk bare fordi de er sykemeldt, vertfall ikke det første året så da har de istedet mobbet folk ut av jobben sin, så de sier opp selv eller rett og slett slutter og komme på jobb, og da har de jo oppsigelsesgrunn... De har seriøst ingen grenser, siste tilfelle som endte i oppsigelse var en de viste slet veldig psykisk og var suicidal. I verste fall så kunne de presset vedkomende til og gå hjem og avslutte alt, og det var de fullstendig klar over. Jeg var med på den saken som tillitsvalgt pluss at jeg kjenner vedkomende godt.

I dag måtte jeg bare svelge alt de slengte til meg, fordi jeg var så forbannet at viss jeg hadde sluppet etter for sinnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men det hadde neppe vært til min fordel. Jeg tenker og dra tilbake i morgen, når jeg har avreagert litt, og snakke med arbeidsleder og si klart i fra hva jeg mener om dette møtet og de 3 siste møtene også, og det er forsåvidt ikke arbeidsleder som er problemet så regner med at den biten går helt greit. Jeg kommer også til og ta det opp med klubbledelsen på bruket. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor mye det hjelper. Jeg har tatt det opp før også, både med vernombud og tillitsvalgte, men det har liksom ikke skjedd noe spesielt. Om ikke annet har det blitt en hel del værre. Så har man noen andre kanaler og bruke? Hvilken vei kan man og bør man gå? Det er jaggu ikke rart at folk detter ut av arbeidslivet om det er slik behandling man skal få. Heldigvis for meg er ikke jeg den som finner meg i alt og trekker meg stille tilbake.

Skrevet

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.
Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Skrevet

Prøv å få dokumentert så mye av det som mulig, og få med deg de andre med på det. Og gjør som de over å ta kontakt med fagforening sentralt når det ikke fungerer lokalt.

Skrevet

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.

Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Skrevet

Jeg var der en gang, men for meg var det aldri aktuelt å ta noen kamp. Når ledelsen er eiere av bedriften så er det aldri de som går.... Men tar du kampen, få hjelp. Fungerer ikke det i ett ledd, gå oppover.

Skrevet

Blir vell dobbeltpost her nå. Foreningen lokalt skal jeg prøve, det var et godt tips. Ellers kan jeg jo legge til at det i dag blant annet dukket opp et referat fra sist møte som ikke akkurat talte til min fordel, og som jeg forøvrig heller ikke kjente meg igjen i.. Et referat jeg ikke har sett noe til eller signert på. Jeg har ikke sett et eneste referat fra møtene, og det har jeg vell forsåvidt også krav på.

Edit: Ironisk nok ser det ut som kontaktperson lokalt er klubbleder på min bedrift, så da er jeg antagelig like langt.. Jeg sendte mail til NNN sentralt og spurte hvem som er ansvarlig, får se hva de svarer. Tar også kontakt med Klubben til ringnes i oslo, de er det mer tak i så de kan kanskje ha noen tips og råd. Samt at de kjenner også vedkomende og situasjonen.

Skrevet

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Skrevet

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Det er ikke provoserende at du skriver det, for i utgangspunktet er jeg enig med deg. Problemet mitt er dog at jeg faktisk ikke har noe valg. Jeg er ikke på jobb nå, og det er ikke pga mobbing eller trakasering. Jeg er sykemeldt fordi jeg er syk og har ikke mulighet til og søke meg annen jobb fordi jeg pr dags dato ikke er arbeidsfør. Om jeg er "heldig" så vil siste utredning vise hva problemet er (det jeg og legene tror det er) og da vil det antagelig ligge en løsning ganske rett rundt hjørnet, noe som vil fjerne mine problemer ganske kjapt iom at jeg da kommer tilbake i jobb, kan jobbe litt og "bevise" at jeg igjen er arbeidsfør og derfra begynne og søke meg ny jobb, noe jeg også holdt på med før jeg ble sykemeldt. MEN, viss testinga viser seg og gi annet resultat enn ventet, eller at medisin og behandling av ventet resultat ikke virker (noe som faktisk ikke er helt usannsynlig) så er det ikke sikkert jeg kommer meg tilbake i jobb over hodet, og da sliter jeg veldig om bht, ledelse og nav jobber i mot meg, spesielt når de har "beviser" iform av egenkomponerte referat som viser til mitt fraværende ønske om og komme tilbake i jobb. Da blir jeg en som sitter der uten jobb, uten arbeidsavklaringspenger og uten trygd. En som bare ikke gidder og jobbe.

Subtil mobbing er ikke problemet her, det er rett frem, høylytt og åpenlyst og jeg har mange vitner, vitner som ikke trenger og være redd for jobben sin fordi de ikke jobber på bryggeriet. Det er snakk om legen min, psykologen min og min arbeidsleder som jeg vet er på min side. I tillegg til at jeg skal ha med meg tillitsvalgt på hvert et møte som skal gjennomføres fremmover, sier de noe da så får også tillitvalgt høre det og om de ikke sier det så er jo på en måte problemet mitt løst for da er det ikke noe jeg trenger og høre på og da er det heller ingen ting som ender i referat. Referat fra nå av skal leses igjennom og signeres/godkjennes av både meg og tillitsvalgt.

Skrevet

Har du vært kontakt med AMU? Er jo også ett sted å begynne

AMU er "ledergruppa" på jobb, de er 100% på ledelsen sin side så der skal jeg ikke ta opp noen verdens ting. Dessverre. Derimot så tror jeg det finnes ledelse lenger opp i systemet som kanskje bryr seg, det virket iallefall slik etter sist sak. De viste ikke om hva som hadde skjedd, men virket oppriktig interessert i at dette ble løst på riktig måte, dessverre så hadde det gått alt for langt for vedkomende det gjaldt da. Hva resultatet hadde blitt da om man hadde hevet seg på den muligheten de ga er vanskelig og si iom at vi aldrig får vite det, men på tross av min skepsis mot ledelsen på jobb så tørr jeg innbille meg at de virkelig var interessert i og løse det på en god måte, bare synd de ikke hadde blitt innblandet tidligere, de viste ikke noe om hva som hadde skjedd.

Skrevet

Og husk att du har krav til å ha med deg noen på møtene, godt å ha med litt støtte

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.
Skrevet

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.

Du kan også be legen din bli med i slike møter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...