Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man blir behandlet helt uakseptabelt på jobb? - sykemeldt..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Ja, hvordan går man frem? Dette er helt uakseptabelt og bør få konsekvenser. Bht (bedriftshelsetjenesten) oppfører seg grovt uakseptabelt, og det bør få konsekvenser. Jeg tenker ikke og finne meg i dette en gang til og vil sørge for at dette stoppes, for min egen del, men også for alle andre sin del. Jeg vet at flere blir og har blitt behandlet slik og jeg vet at det har vært flere tilfeller hvor folk som har gått sykemeldt regelrett har blitt mobbet ut av jobben sin av ledelse og bedriftshelsetjenesten, de har jo ikke lov og si opp folk bare fordi de er sykemeldt, vertfall ikke det første året så da har de istedet mobbet folk ut av jobben sin, så de sier opp selv eller rett og slett slutter og komme på jobb, og da har de jo oppsigelsesgrunn... De har seriøst ingen grenser, siste tilfelle som endte i oppsigelse var en de viste slet veldig psykisk og var suicidal. I verste fall så kunne de presset vedkomende til og gå hjem og avslutte alt, og det var de fullstendig klar over. Jeg var med på den saken som tillitsvalgt pluss at jeg kjenner vedkomende godt.

I dag måtte jeg bare svelge alt de slengte til meg, fordi jeg var så forbannet at viss jeg hadde sluppet etter for sinnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men det hadde neppe vært til min fordel. Jeg tenker og dra tilbake i morgen, når jeg har avreagert litt, og snakke med arbeidsleder og si klart i fra hva jeg mener om dette møtet og de 3 siste møtene også, og det er forsåvidt ikke arbeidsleder som er problemet så regner med at den biten går helt greit. Jeg kommer også til og ta det opp med klubbledelsen på bruket. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor mye det hjelper. Jeg har tatt det opp før også, både med vernombud og tillitsvalgte, men det har liksom ikke skjedd noe spesielt. Om ikke annet har det blitt en hel del værre. Så har man noen andre kanaler og bruke? Hvilken vei kan man og bør man gå? Det er jaggu ikke rart at folk detter ut av arbeidslivet om det er slik behandling man skal få. Heldigvis for meg er ikke jeg den som finner meg i alt og trekker meg stille tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.
Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.

Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var der en gang, men for meg var det aldri aktuelt å ta noen kamp. Når ledelsen er eiere av bedriften så er det aldri de som går.... Men tar du kampen, få hjelp. Fungerer ikke det i ett ledd, gå oppover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir vell dobbeltpost her nå. Foreningen lokalt skal jeg prøve, det var et godt tips. Ellers kan jeg jo legge til at det i dag blant annet dukket opp et referat fra sist møte som ikke akkurat talte til min fordel, og som jeg forøvrig heller ikke kjente meg igjen i.. Et referat jeg ikke har sett noe til eller signert på. Jeg har ikke sett et eneste referat fra møtene, og det har jeg vell forsåvidt også krav på.

Edit: Ironisk nok ser det ut som kontaktperson lokalt er klubbleder på min bedrift, så da er jeg antagelig like langt.. Jeg sendte mail til NNN sentralt og spurte hvem som er ansvarlig, får se hva de svarer. Tar også kontakt med Klubben til ringnes i oslo, de er det mer tak i så de kan kanskje ha noen tips og råd. Samt at de kjenner også vedkomende og situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Det er ikke provoserende at du skriver det, for i utgangspunktet er jeg enig med deg. Problemet mitt er dog at jeg faktisk ikke har noe valg. Jeg er ikke på jobb nå, og det er ikke pga mobbing eller trakasering. Jeg er sykemeldt fordi jeg er syk og har ikke mulighet til og søke meg annen jobb fordi jeg pr dags dato ikke er arbeidsfør. Om jeg er "heldig" så vil siste utredning vise hva problemet er (det jeg og legene tror det er) og da vil det antagelig ligge en løsning ganske rett rundt hjørnet, noe som vil fjerne mine problemer ganske kjapt iom at jeg da kommer tilbake i jobb, kan jobbe litt og "bevise" at jeg igjen er arbeidsfør og derfra begynne og søke meg ny jobb, noe jeg også holdt på med før jeg ble sykemeldt. MEN, viss testinga viser seg og gi annet resultat enn ventet, eller at medisin og behandling av ventet resultat ikke virker (noe som faktisk ikke er helt usannsynlig) så er det ikke sikkert jeg kommer meg tilbake i jobb over hodet, og da sliter jeg veldig om bht, ledelse og nav jobber i mot meg, spesielt når de har "beviser" iform av egenkomponerte referat som viser til mitt fraværende ønske om og komme tilbake i jobb. Da blir jeg en som sitter der uten jobb, uten arbeidsavklaringspenger og uten trygd. En som bare ikke gidder og jobbe.

Subtil mobbing er ikke problemet her, det er rett frem, høylytt og åpenlyst og jeg har mange vitner, vitner som ikke trenger og være redd for jobben sin fordi de ikke jobber på bryggeriet. Det er snakk om legen min, psykologen min og min arbeidsleder som jeg vet er på min side. I tillegg til at jeg skal ha med meg tillitsvalgt på hvert et møte som skal gjennomføres fremmover, sier de noe da så får også tillitvalgt høre det og om de ikke sier det så er jo på en måte problemet mitt løst for da er det ikke noe jeg trenger og høre på og da er det heller ingen ting som ender i referat. Referat fra nå av skal leses igjennom og signeres/godkjennes av både meg og tillitsvalgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært kontakt med AMU? Er jo også ett sted å begynne

AMU er "ledergruppa" på jobb, de er 100% på ledelsen sin side så der skal jeg ikke ta opp noen verdens ting. Dessverre. Derimot så tror jeg det finnes ledelse lenger opp i systemet som kanskje bryr seg, det virket iallefall slik etter sist sak. De viste ikke om hva som hadde skjedd, men virket oppriktig interessert i at dette ble løst på riktig måte, dessverre så hadde det gått alt for langt for vedkomende det gjaldt da. Hva resultatet hadde blitt da om man hadde hevet seg på den muligheten de ga er vanskelig og si iom at vi aldrig får vite det, men på tross av min skepsis mot ledelsen på jobb så tørr jeg innbille meg at de virkelig var interessert i og løse det på en god måte, bare synd de ikke hadde blitt innblandet tidligere, de viste ikke noe om hva som hadde skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og husk att du har krav til å ha med deg noen på møtene, godt å ha med litt støtte

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.

Du kan også be legen din bli med i slike møter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...