Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør man når man blir behandlet helt uakseptabelt på jobb? - sykemeldt..


Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvordan går man frem? Dette er helt uakseptabelt og bør få konsekvenser. Bht (bedriftshelsetjenesten) oppfører seg grovt uakseptabelt, og det bør få konsekvenser. Jeg tenker ikke og finne meg i dette en gang til og vil sørge for at dette stoppes, for min egen del, men også for alle andre sin del. Jeg vet at flere blir og har blitt behandlet slik og jeg vet at det har vært flere tilfeller hvor folk som har gått sykemeldt regelrett har blitt mobbet ut av jobben sin av ledelse og bedriftshelsetjenesten, de har jo ikke lov og si opp folk bare fordi de er sykemeldt, vertfall ikke det første året så da har de istedet mobbet folk ut av jobben sin, så de sier opp selv eller rett og slett slutter og komme på jobb, og da har de jo oppsigelsesgrunn... De har seriøst ingen grenser, siste tilfelle som endte i oppsigelse var en de viste slet veldig psykisk og var suicidal. I verste fall så kunne de presset vedkomende til og gå hjem og avslutte alt, og det var de fullstendig klar over. Jeg var med på den saken som tillitsvalgt pluss at jeg kjenner vedkomende godt.

I dag måtte jeg bare svelge alt de slengte til meg, fordi jeg var så forbannet at viss jeg hadde sluppet etter for sinnet vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, men det hadde neppe vært til min fordel. Jeg tenker og dra tilbake i morgen, når jeg har avreagert litt, og snakke med arbeidsleder og si klart i fra hva jeg mener om dette møtet og de 3 siste møtene også, og det er forsåvidt ikke arbeidsleder som er problemet så regner med at den biten går helt greit. Jeg kommer også til og ta det opp med klubbledelsen på bruket. Problemet er bare at jeg vet ikke hvor mye det hjelper. Jeg har tatt det opp før også, både med vernombud og tillitsvalgte, men det har liksom ikke skjedd noe spesielt. Om ikke annet har det blitt en hel del værre. Så har man noen andre kanaler og bruke? Hvilken vei kan man og bør man gå? Det er jaggu ikke rart at folk detter ut av arbeidslivet om det er slik behandling man skal få. Heldigvis for meg er ikke jeg den som finner meg i alt og trekker meg stille tilbake.

Skrevet

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.
Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Skrevet

Prøv å få dokumentert så mye av det som mulig, og få med deg de andre med på det. Og gjør som de over å ta kontakt med fagforening sentralt når det ikke fungerer lokalt.

Skrevet

Jeg snakker av personlig erfaring:

Man kan ha så rett man bare vil ang skrudde folk i ledelsen osv. Men: man sliter seg ut om man vil prøve å ordne opp, dessverre. Ideelt burde det være slik at de som ikke lot seg mobbe, som tok tak i ting og får ting på bordet og opp i dagslyset, blir premiert for det. Og dårlig ledelse korrigert eller avsatt.

Dessverre blir det ofte motsatt: ledelsen blir sittende, de har sine allianser oppover. Og den som mobbes sliter seg ut og orker til slutt ikke mer.

Så tenk på deg selv og DIN helse, mer enn at du skal "ordne opp". Det kan føles bittert, men i lengden tror jeg at det er din helse dette går utover….

Vært der, tenkte slik som deg, og hadde de store og tunge organisasjoner med jurister i ryggen, pluss en god bedriftshelsetjeneste som stillte opp for meg. Likevel ble ledelsen sittende og jeg følte meg etterhvert bare utkjørt og utbrent. Så jeg sluttet, fant meg ny jobb og har det mye bedre. Jeg var bare en i rekka og samme ledelsen sitter ennå..

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Skrevet

Jeg var der en gang, men for meg var det aldri aktuelt å ta noen kamp. Når ledelsen er eiere av bedriften så er det aldri de som går.... Men tar du kampen, få hjelp. Fungerer ikke det i ett ledd, gå oppover.

Skrevet

Blir vell dobbeltpost her nå. Foreningen lokalt skal jeg prøve, det var et godt tips. Ellers kan jeg jo legge til at det i dag blant annet dukket opp et referat fra sist møte som ikke akkurat talte til min fordel, og som jeg forøvrig heller ikke kjente meg igjen i.. Et referat jeg ikke har sett noe til eller signert på. Jeg har ikke sett et eneste referat fra møtene, og det har jeg vell forsåvidt også krav på.

Edit: Ironisk nok ser det ut som kontaktperson lokalt er klubbleder på min bedrift, så da er jeg antagelig like langt.. Jeg sendte mail til NNN sentralt og spurte hvem som er ansvarlig, får se hva de svarer. Tar også kontakt med Klubben til ringnes i oslo, de er det mer tak i så de kan kanskje ha noen tips og råd. Samt at de kjenner også vedkomende og situasjonen.

Skrevet

Men når man blir utsatt for mobbing, trakasering osv helt uten og legge seg borti ting så har man ikke særlig mye annet valg vell? For jeg skal love deg at det ikke hjelper min helse på noe slags vis og sitte og ta imot slike ting som jeg har gjort de 3 siste møtene jeg har vært på.

Jeg vet alt om dårlig ledelse og manglende konsekvenser, men dette er noe jeg ikke kan snu ryggen til og lukke ørene for. Også for min egen del. For jeg skal love deg at vis jeg ikke er tilbake på jobb 100% når sykemeldingsperioden min utgår så kommer bht og ledelse til og gjøre det de kan for at jeg hverken skal ha krav på avklaringspenger, omskolering eller uføretrygd. Målet mitt er selvfølgelig og komme tilbake i jobb, og jeg håper at det kan skje så tidlig som i slutten av denne mnd, men jeg kan ikke vite sikkert og det er jaggu ikke noe jeg vil ta sjangsen på og sitte der på bare bakke om noen mnd.

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Skrevet

Jo du har valg, selv om det ikke føles slik akkurat nå, og det sannsynligvis oppfattes som provoserende at jeg skriver det. Jeg prøvde i halvannet år å få ting på rett kjøl, ift det å bli trakkassert og utsatt for mye dritt fra ledelsen. Uten at det hjalp. Og det til tross for at jeg hadde både foreningen sentralt med meg, deres hovedtiilitsvalgt og jurister, samt lokale hovedtillitsvalgte, arbeidsmiljø-seksjonen, hovedverneombud m-fl… Alle kjente til sjefen min fra før etter mange tilsvarende saker.

Og jeg følte som det du skriver nå: At jeg ikke kunne snu ryggen til dette og lukke ørene osv.

Etter halvannet år innså jeg at dette gikk ikke lenger - jeg hadde "retten" og jussen på min side, og alle de tunge aktørene. Men det hjelper ikke når det er sjefen som mobber og fint greier å gjøre det subtilt, og elegant, slik at man ikke kan "tas" for det. Jeg var da totalt utkjørt, ikke minst fordi man blir en "paria-kaste" som andre kollegaer ikke vil støtte, fordi de er redd for å bli utsatt for det samme. De hadde jo allerede sett en strøm av ansatte gjenomgå akkurat det samme før meg, og etter meg…Jeg fikk gjennomgå fordi jeg som tillitsvalgt hadde talt saken til en annen før meg som hadde opplevd akkurat det samme.

Så "valget" man har er enten å bli der man er, og prøve å komme seg gjennom det og bli værende i jobben. Statistikken taler imot at dette er noe mange orker veldig lenge.

Det andre valget er å se seg om etter en annen jobb. Og legge den gamle helt bak seg.

(Idealistene velger det første. De gamle og bittert realistisk erfarne velger det siste.)

Det er ikke provoserende at du skriver det, for i utgangspunktet er jeg enig med deg. Problemet mitt er dog at jeg faktisk ikke har noe valg. Jeg er ikke på jobb nå, og det er ikke pga mobbing eller trakasering. Jeg er sykemeldt fordi jeg er syk og har ikke mulighet til og søke meg annen jobb fordi jeg pr dags dato ikke er arbeidsfør. Om jeg er "heldig" så vil siste utredning vise hva problemet er (det jeg og legene tror det er) og da vil det antagelig ligge en løsning ganske rett rundt hjørnet, noe som vil fjerne mine problemer ganske kjapt iom at jeg da kommer tilbake i jobb, kan jobbe litt og "bevise" at jeg igjen er arbeidsfør og derfra begynne og søke meg ny jobb, noe jeg også holdt på med før jeg ble sykemeldt. MEN, viss testinga viser seg og gi annet resultat enn ventet, eller at medisin og behandling av ventet resultat ikke virker (noe som faktisk ikke er helt usannsynlig) så er det ikke sikkert jeg kommer meg tilbake i jobb over hodet, og da sliter jeg veldig om bht, ledelse og nav jobber i mot meg, spesielt når de har "beviser" iform av egenkomponerte referat som viser til mitt fraværende ønske om og komme tilbake i jobb. Da blir jeg en som sitter der uten jobb, uten arbeidsavklaringspenger og uten trygd. En som bare ikke gidder og jobbe.

Subtil mobbing er ikke problemet her, det er rett frem, høylytt og åpenlyst og jeg har mange vitner, vitner som ikke trenger og være redd for jobben sin fordi de ikke jobber på bryggeriet. Det er snakk om legen min, psykologen min og min arbeidsleder som jeg vet er på min side. I tillegg til at jeg skal ha med meg tillitsvalgt på hvert et møte som skal gjennomføres fremmover, sier de noe da så får også tillitvalgt høre det og om de ikke sier det så er jo på en måte problemet mitt løst for da er det ikke noe jeg trenger og høre på og da er det heller ingen ting som ender i referat. Referat fra nå av skal leses igjennom og signeres/godkjennes av både meg og tillitsvalgt.

Skrevet

Har du vært kontakt med AMU? Er jo også ett sted å begynne

AMU er "ledergruppa" på jobb, de er 100% på ledelsen sin side så der skal jeg ikke ta opp noen verdens ting. Dessverre. Derimot så tror jeg det finnes ledelse lenger opp i systemet som kanskje bryr seg, det virket iallefall slik etter sist sak. De viste ikke om hva som hadde skjedd, men virket oppriktig interessert i at dette ble løst på riktig måte, dessverre så hadde det gått alt for langt for vedkomende det gjaldt da. Hva resultatet hadde blitt da om man hadde hevet seg på den muligheten de ga er vanskelig og si iom at vi aldrig får vite det, men på tross av min skepsis mot ledelsen på jobb så tørr jeg innbille meg at de virkelig var interessert i og løse det på en god måte, bare synd de ikke hadde blitt innblandet tidligere, de viste ikke noe om hva som hadde skjedd.

Skrevet

Og husk att du har krav til å ha med deg noen på møtene, godt å ha med litt støtte

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.
Skrevet

ja, sist skulle jeg det, men det ble ikke slik pga ferieavvikling, denne gangen viste jeg rett og slett ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde det var møte bare for og si hei til ny helsesøster, fordi det var det jeg fikk til svar da jeg foreslo og utsette møte 2 uker slik at jeg kunne ha fått test svar og dermed hadd noe nytt og komme med ifht utvikling og plan fremmover. Det var forsåvidt en presentasjon av ny helsesøster, dog var det også tydeligvis, en fortsettelse av sist møte. Men fra nå av kommer jeg aldrig til og gå på møte uten tillitsvalgte.

Du kan også be legen din bli med i slike møter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...