Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Til dere som har litt bråtøffe bikkjer som har lett for å være eiesyke, i alt fra snaddermat, til favorittleker og mennesker.

Har dere noen forslag eller erfaringer med å minimere resurs forsvaret?

om ikke andre kommer til eller får lov.. så vil JEG i det minste kunne ha den makten eller kontrollen at jeg på null komma niks kan si Nå er du ferdig med tyggebenet.. f.eks om han skal være med på biltur eller det kommer gjester som vil hilse på hunden osv.

Jeg har øvd veldig mye på å kunne ta fra ham tyggepinner og mat i treningssituasjonen. Han er ekstremt flink til å slippe ting når han er i treningsmodus.. Men når han er ute på plassen sin og har fått et margben.. så er det farlig å komme for nær ham. Jeg kan fint gi og ta margbenet flere ganger før jeg gir det til ham og gjør mitt. men er det å komme tilbake når jeg mener han er ferdig med det.. Så er vi ikke helt enige om det.

etter en smule uheldig situasjon her om dagen med en gjest(ikke noe utfall) men det kunne fint blitt det.. Utfallet skjedde med meg selv da jeg var dom nok til å tro at jeg kunne vise at jeg fikk lov å klappe ham og kose mens han hadde margbenet. (fordi det har jeg alltid kunnet før) jeg kunne jo ikke gi meg med det, så jeg brukte en plankebit og strøk han over ryggen med den, og etterhvert fikk jeg ham til å slippe eller legge fra seg margbenet.. og kunne rose ham masse for det for så gi ham det tilbake igjen.

Men skulle gjerne hatt noe tips fra noen som har litt mer greie på akkurat dette. Da dette er noe som jeg vil plukke av ham jo før jo bedre.

Skrevet

Du kan jo enten alltid ha med deg noe og bytte med, en god godbit feks, da blir det litt mer positivt at du kommer bort og det kan hende hanslutter og å passe på slik, eller du kan be han om å gi f*** å ta beinet. Og gå å stryke hunden når den spiser etc ville jeg bare droppet, uansett om du får lov, la han spise i fred når du ikke må forstyrre, viss ikke kan du bare trigge mer forsvar.

Skrevet

Jeg trener ikke på sånt. De får være i fred når de spiser, jeg tuller ikke med hverken mat eller bein de har fått, og jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta fra de whatever om jeg trenger det - og jeg kan godt bytte med en godbit eller lignende, men har jeg ikke det tilgjengelig så tar jeg fra de hva det nå enn er jeg må ta fra de uten å tenke på at det kan bli problematisk.

Skrevet

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.
men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg tør svare, jeg får vel hodet hugget tvert av...

Vi er strenge på dette med ressursforsvar. Hos oss skal vi kunne ta fra hunden det den har når VI ønsker det, ikke hunden. Det er ikke hunden som bestemmer over oss, det er faktisk vi som bestemmer over hunden.

Nå er det ikke sånn at når bikkja har fått noe godt å tygge på så skal vi bort og ta det fra henne igjen, eller at hun skal klappes og koses når hun spiser. Da får hun være i fred med sitt. Men det hender at man må ta det bort av ulike årsaker, og da skal hunden gi det fra seg uten å true.

Nå er ikke vår hund eiesyk på leker, tepper, ting og tang, men det har skjedd et par ganger at hun har knurret og glefset etter mannen når han har måttet ta fra henne noe hun har fått p spise på. Sånn type vi må dra av gårde nå og hunden skal være med.

Vi går bestemt bort til henne og tar det hun har i munnen. De par gangene hun har knurret og glefset så har vi gitt klar og tydelig beskjed om at det ikke er akseptabelt.

Også tror jeg det har mye å si hvordan du tilnærmer deg hunden. Er du usikker og redd for å bli bitt, så merker de det så utrolig fort og utnytter situasjonen. Er du derimot bestemt og målbevisst og tar det som en selvfølge at du skal få det du vil ha, da er de også mer inneforstått med at her nytter det ikke å prøve seg.

  • Like 1
Skrevet

Får ikke lov til? Det er ikke et tema her i huset at jeg ikke får lov til noe av hundene altså. Mitt hus, mine ting, mine hunder, mine avgjørelser. Jeg veit det, og da veit hundene det også.

Det jeg prøvde å si, var at når jeg gir noe til hundene, så får de beholde det til de har spist det opp. Jeg gir de ikke et kjøttbein bare for å ta fra de det noen minutter senere, da er det ikke noe rart de får ressursforsvar. Hvis jeg gir deg en sjokolade, du spiser opp halvparten av den, jeg kommer og tar den fra deg, du får den igjen, jeg tar den fra deg igjen - gi det nok repetisjoner, hva lærer du da? At jeg tar sjokoladen din, ikke sant.. Det er ikke det du vil at hunden din skal lære. Du vil at den skal lære at det ikke er et problem å spise noe i nærheten av deg.

Hvis dette er et problem, så ville jeg heller gitt hunden noe bedre hver gang jeg var i nærheten i en periode. Hvis den har fått et margbein, gi den en pølsebit i det du går forbi mens den får beholde margbeinet. Når den spiser mat, gi den en pølsebit i matskåla når du går forbi. Da snur du forventningene om at du stjeler maten til at du kommer med noe som er bedre.

Hvis de passer på tepper.. Tja.. Jeg hadde kanskje vært slem nok til å nappe tak i teppet så de trilla seg en runde jeg da :P Men det blir noe av det samme her. Hvis du må gjøre noe med teppe, lokk hunden unna med f.eks en pølsebit eller et margbein et annet sted, sånn at h*n må flytte seg.

En hund med ressursforsvar er usikker og er villig til å ta opp kampen. Jo mer kamp du gjør ut av det, jo verre blir ressursforsvaret. Spar kampene til da det er nødvendig, som f.eks hvis de har klart å stjele kyllingvinge-restene fra søpla, da er det greit å kunne ta noe i fra hunden, ikke sant? Mine hunder er ikke vant til at jeg tar fra de mat, de er vant til at de får beholde den selv, så de har ingen grunn til å forsvare maten sin, og de har ingen grunn til å kaste innpå maten bare fordi jeg er i nærheten. Snarere tvert i mot, de veit at det kan vanke mer mat/bedre mat når jeg kommer. Men den dagen jeg må ta noe fra dem, da bare gjør jeg det. Uten å tvile, uten å være redd for å bli bitt, uten å bry meg noe om at de ikke vil at jeg skal ta fra de maten. Jeg bare gjør det, fordi jeg må. Og bare når jeg må.

Skrevet

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.

men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Bruk kobbel på hunden alltid, så kan du fjerne hunden fra det du vil ha den bort fra. Uten om og men. Skryt når den gjør som du vil, og prøv og ignorere surmuling, så langt det lar seg gjøre. Flytt den rundt fra teppe til teppe (etter kobbelet) og bytt leker hyppig, så blir det fort en vane. Skryt masse masse, når den er gjør som du ønsker, også fortsett.

Har den ting i munnen i utgangspunktet så gå frem med bytting. Hvis man har en hund som allerede har bygget opp et ganske sterkt ressursforsvar, så hjelper i alle fall kjefting og lignende lite. Det kan øke frekvensen av aggresjon hos hunden ytterligere. Bare vær sta, ikke gi deg før du oppnår det du ønsket, da du satte i gang liksom. Å være staere enn hunden kan være slitsomt under trening, men lønnsomt på sikt. Det er vanskelig å gi tips over nett, men dette er i alle fall noe á la det jeg ville gjort med ressursforsvar.

Skrevet

tusen takk for veldig gode svar/råd. det fikk meg til å åpne øyne litt og forstå litt mer.

da har det ikke vært noen dum idé å ha flere pinner/kjepper å kaste i vannet eller i skogen når han vil leke.
Han kommer alltid tilbake med kjeppen i munn,.. men tenker ikke på å legge den fra seg sånn med en gang.. :P men hvis man har en ny en som man kaster så går det jo smurt..
så da kan vi gjøre det med de andre lekene hans også..

mange gode forslag. takk takk :D

  • Like 1
Skrevet

Byttelek som det kalles når man har to eller flere ting med lik verdi er genialt, enten hunden har ressurs forsvar eller bare er dårlig på slipp. Det tar også bort mye av konflikten som kan forsterke eller holde fast i ressursforsvaret og gjøre det til noe ppositivt og gøy og komme til deg med ting. Og lære en solid slipp komando an også hjelpe iom at du da slipper og ta ting. Mindre konflikt, mindre sjanse for bitt. Også er jo hunder på sett og vis litt dumme, de fleste bytter gjerne beinet sitt mot en pølsebit eller annet snacks de liker, selv om den er borte på en to tre og beinet varer lenge. Da er hunden opptatt på en positiv måte og det vil ikke være noe problem og fjærne beinet som den da kan få igjen når man kommer hjem fra tur eller er ferdig med det måtte gjøre

  • Like 1
Skrevet

Nå har min hund aldri vist noen tegn på ressursforsvar, men vi har lagt opp til tillit fra dag 1. Han skal ikke være redd for å miste ting han har fått, han er vant til å få noe tilsvarende tilbake, og dette har gjort at de gangene vi har trengt det (f.eks. klarte han å rappe grillet kyllingskrott fra søpla) har jeg kunne plukke beina ut av kjeften hans før han rakk å svelge, nettopp fordi han stoler på meg i form av at jeg ikke bare stjeler fra ham uten videre.

Det er jo selvsagt jeg som bestemmer, men jeg vet jo at jeg hadde blitt relativt grinete om det helet tida kom noen og stjal dataen min når jeg var opptatt, da vil jeg jo ha en ipad i bytte liksom :lol::P Litt flåserier, men jeg syns det er et viktig poeng jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...