Gå til innhold
Hundesonen.no

minimere resursforsvar!


Alegro
 Share

Recommended Posts

Hei. Til dere som har litt bråtøffe bikkjer som har lett for å være eiesyke, i alt fra snaddermat, til favorittleker og mennesker.

Har dere noen forslag eller erfaringer med å minimere resurs forsvaret?

om ikke andre kommer til eller får lov.. så vil JEG i det minste kunne ha den makten eller kontrollen at jeg på null komma niks kan si Nå er du ferdig med tyggebenet.. f.eks om han skal være med på biltur eller det kommer gjester som vil hilse på hunden osv.

Jeg har øvd veldig mye på å kunne ta fra ham tyggepinner og mat i treningssituasjonen. Han er ekstremt flink til å slippe ting når han er i treningsmodus.. Men når han er ute på plassen sin og har fått et margben.. så er det farlig å komme for nær ham. Jeg kan fint gi og ta margbenet flere ganger før jeg gir det til ham og gjør mitt. men er det å komme tilbake når jeg mener han er ferdig med det.. Så er vi ikke helt enige om det.

etter en smule uheldig situasjon her om dagen med en gjest(ikke noe utfall) men det kunne fint blitt det.. Utfallet skjedde med meg selv da jeg var dom nok til å tro at jeg kunne vise at jeg fikk lov å klappe ham og kose mens han hadde margbenet. (fordi det har jeg alltid kunnet før) jeg kunne jo ikke gi meg med det, så jeg brukte en plankebit og strøk han over ryggen med den, og etterhvert fikk jeg ham til å slippe eller legge fra seg margbenet.. og kunne rose ham masse for det for så gi ham det tilbake igjen.

Men skulle gjerne hatt noe tips fra noen som har litt mer greie på akkurat dette. Da dette er noe som jeg vil plukke av ham jo før jo bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo enten alltid ha med deg noe og bytte med, en god godbit feks, da blir det litt mer positivt at du kommer bort og det kan hende hanslutter og å passe på slik, eller du kan be han om å gi f*** å ta beinet. Og gå å stryke hunden når den spiser etc ville jeg bare droppet, uansett om du får lov, la han spise i fred når du ikke må forstyrre, viss ikke kan du bare trigge mer forsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke på sånt. De får være i fred når de spiser, jeg tuller ikke med hverken mat eller bein de har fått, og jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta fra de whatever om jeg trenger det - og jeg kan godt bytte med en godbit eller lignende, men har jeg ikke det tilgjengelig så tar jeg fra de hva det nå enn er jeg må ta fra de uten å tenke på at det kan bli problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.
men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg tør svare, jeg får vel hodet hugget tvert av...

Vi er strenge på dette med ressursforsvar. Hos oss skal vi kunne ta fra hunden det den har når VI ønsker det, ikke hunden. Det er ikke hunden som bestemmer over oss, det er faktisk vi som bestemmer over hunden.

Nå er det ikke sånn at når bikkja har fått noe godt å tygge på så skal vi bort og ta det fra henne igjen, eller at hun skal klappes og koses når hun spiser. Da får hun være i fred med sitt. Men det hender at man må ta det bort av ulike årsaker, og da skal hunden gi det fra seg uten å true.

Nå er ikke vår hund eiesyk på leker, tepper, ting og tang, men det har skjedd et par ganger at hun har knurret og glefset etter mannen når han har måttet ta fra henne noe hun har fått p spise på. Sånn type vi må dra av gårde nå og hunden skal være med.

Vi går bestemt bort til henne og tar det hun har i munnen. De par gangene hun har knurret og glefset så har vi gitt klar og tydelig beskjed om at det ikke er akseptabelt.

Også tror jeg det har mye å si hvordan du tilnærmer deg hunden. Er du usikker og redd for å bli bitt, så merker de det så utrolig fort og utnytter situasjonen. Er du derimot bestemt og målbevisst og tar det som en selvfølge at du skal få det du vil ha, da er de også mer inneforstått med at her nytter det ikke å prøve seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke lov til? Det er ikke et tema her i huset at jeg ikke får lov til noe av hundene altså. Mitt hus, mine ting, mine hunder, mine avgjørelser. Jeg veit det, og da veit hundene det også.

Det jeg prøvde å si, var at når jeg gir noe til hundene, så får de beholde det til de har spist det opp. Jeg gir de ikke et kjøttbein bare for å ta fra de det noen minutter senere, da er det ikke noe rart de får ressursforsvar. Hvis jeg gir deg en sjokolade, du spiser opp halvparten av den, jeg kommer og tar den fra deg, du får den igjen, jeg tar den fra deg igjen - gi det nok repetisjoner, hva lærer du da? At jeg tar sjokoladen din, ikke sant.. Det er ikke det du vil at hunden din skal lære. Du vil at den skal lære at det ikke er et problem å spise noe i nærheten av deg.

Hvis dette er et problem, så ville jeg heller gitt hunden noe bedre hver gang jeg var i nærheten i en periode. Hvis den har fått et margbein, gi den en pølsebit i det du går forbi mens den får beholde margbeinet. Når den spiser mat, gi den en pølsebit i matskåla når du går forbi. Da snur du forventningene om at du stjeler maten til at du kommer med noe som er bedre.

Hvis de passer på tepper.. Tja.. Jeg hadde kanskje vært slem nok til å nappe tak i teppet så de trilla seg en runde jeg da :P Men det blir noe av det samme her. Hvis du må gjøre noe med teppe, lokk hunden unna med f.eks en pølsebit eller et margbein et annet sted, sånn at h*n må flytte seg.

En hund med ressursforsvar er usikker og er villig til å ta opp kampen. Jo mer kamp du gjør ut av det, jo verre blir ressursforsvaret. Spar kampene til da det er nødvendig, som f.eks hvis de har klart å stjele kyllingvinge-restene fra søpla, da er det greit å kunne ta noe i fra hunden, ikke sant? Mine hunder er ikke vant til at jeg tar fra de mat, de er vant til at de får beholde den selv, så de har ingen grunn til å forsvare maten sin, og de har ingen grunn til å kaste innpå maten bare fordi jeg er i nærheten. Snarere tvert i mot, de veit at det kan vanke mer mat/bedre mat når jeg kommer. Men den dagen jeg ta noe fra dem, da bare gjør jeg det. Uten å tvile, uten å være redd for å bli bitt, uten å bry meg noe om at de ikke vil at jeg skal ta fra de maten. Jeg bare gjør det, fordi jeg . Og bare når jeg må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hvis en tar det som en selfølge at man kan ta ting fra dem når det trengst.. f.eks teppet hans som han går amokk på eller begynner å dra ut filleene på, (noe jeg ikke vil han skal få gjøre), men eneste måten er å fjerne det.. men det får jeg altså ikke lov til.. han begynner å knurre/advare meg bare jeg kommer borti teppet.

men det er så klart værst om han finner noe snadder i grøfta, eller finner beinbiter og div på gården.

men så dere annbefaler bare å drite i det.. at alt som allerede er i munnen får være.. men at man kan styre unna om man oppdager noe før bikkja får fatt på det?

Bruk kobbel på hunden alltid, så kan du fjerne hunden fra det du vil ha den bort fra. Uten om og men. Skryt når den gjør som du vil, og prøv og ignorere surmuling, så langt det lar seg gjøre. Flytt den rundt fra teppe til teppe (etter kobbelet) og bytt leker hyppig, så blir det fort en vane. Skryt masse masse, når den er gjør som du ønsker, også fortsett.

Har den ting i munnen i utgangspunktet så gå frem med bytting. Hvis man har en hund som allerede har bygget opp et ganske sterkt ressursforsvar, så hjelper i alle fall kjefting og lignende lite. Det kan øke frekvensen av aggresjon hos hunden ytterligere. Bare vær sta, ikke gi deg før du oppnår det du ønsket, da du satte i gang liksom. Å være staere enn hunden kan være slitsomt under trening, men lønnsomt på sikt. Det er vanskelig å gi tips over nett, men dette er i alle fall noe á la det jeg ville gjort med ressursforsvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for veldig gode svar/råd. det fikk meg til å åpne øyne litt og forstå litt mer.

da har det ikke vært noen dum idé å ha flere pinner/kjepper å kaste i vannet eller i skogen når han vil leke.
Han kommer alltid tilbake med kjeppen i munn,.. men tenker ikke på å legge den fra seg sånn med en gang.. :P men hvis man har en ny en som man kaster så går det jo smurt..
så da kan vi gjøre det med de andre lekene hans også..

mange gode forslag. takk takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Byttelek som det kalles når man har to eller flere ting med lik verdi er genialt, enten hunden har ressurs forsvar eller bare er dårlig på slipp. Det tar også bort mye av konflikten som kan forsterke eller holde fast i ressursforsvaret og gjøre det til noe ppositivt og gøy og komme til deg med ting. Og lære en solid slipp komando an også hjelpe iom at du da slipper og ta ting. Mindre konflikt, mindre sjanse for bitt. Også er jo hunder på sett og vis litt dumme, de fleste bytter gjerne beinet sitt mot en pølsebit eller annet snacks de liker, selv om den er borte på en to tre og beinet varer lenge. Da er hunden opptatt på en positiv måte og det vil ikke være noe problem og fjærne beinet som den da kan få igjen når man kommer hjem fra tur eller er ferdig med det måtte gjøre

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har min hund aldri vist noen tegn på ressursforsvar, men vi har lagt opp til tillit fra dag 1. Han skal ikke være redd for å miste ting han har fått, han er vant til å få noe tilsvarende tilbake, og dette har gjort at de gangene vi har trengt det (f.eks. klarte han å rappe grillet kyllingskrott fra søpla) har jeg kunne plukke beina ut av kjeften hans før han rakk å svelge, nettopp fordi han stoler på meg i form av at jeg ikke bare stjeler fra ham uten videre.

Det er jo selvsagt jeg som bestemmer, men jeg vet jo at jeg hadde blitt relativt grinete om det helet tida kom noen og stjal dataen min når jeg var opptatt, da vil jeg jo ha en ipad i bytte liksom :lol::P Litt flåserier, men jeg syns det er et viktig poeng jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...