Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørebetennelse?


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Jeg tror Kuro er syk.

Igjen.

I det siste har han klødd seg mer og mer i ørene, og nå kan jeg se at det ene er rødere enn det andre og har mer ørevoks. Foreløpig synes jeg ikke det lukter annerledes, men jeg kan se at han klør seg oftere både i ørene og rundt munnen.

Hvis det ikke bedrer seg, må vi naturligvis til veterinær. Men er det noen som har noen kjerringråd? Eddikvann?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke skyll ører når du ikke vet hva det er :) Tørk forsiktig ut av dem og til nød bruk nacl, men ikke tukle med ørene hvertfall.

jeg hadde dratt til veterinær og fått undersøkt hunden ;)

God bedring til Kuro

Gawd, jeg er så LEI veterinærer og ørebetennelse. :getlost: Tredje han har på et halvt år liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk ørebetennelsediagnose, og medisinering. Veterinær mente også allergi var sannsynlig, så om det kommer tilbake igjen ennå en gang, skulle vi over på hypoallergensk fôr og se om det hjalp. Kuro ble helt krakilsk når vi skulle undersøke, så vi måtte på med munnkurv... Jeg begynte å grine jeg, herregud, jeg får så vondt av ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta kontakt med Bikipile, hennes shibadronning sleit med det samme, men blei bra etter allergivaksine. :)

God bedring til Kuro!

Allergivaksine er ikke bare-bare. For det første må man begynne med å finne ut akkurat hva det er hunden er allergisk mot. Allergivaksiner produseres nemlig spesifikt til hvert individ, og er unike. Det er ikke noe du bare kan hente på apoteket. Når det bestemte allergenet er identifisert, kan man sende inn en bestilling på vaksine. Veterinæren mottar en konvolutt med hundens vaksine og et tabellskjema for eksakt dose og datoer for injisering. Dette får du så opplæring i, slik at du kan fortsette hjemme. Det krever utrolig mye innsats fra eier, og mange hyppige besøk til dyrlegen for kontroller. Du må ikke ha sprøytefobi ;) Har sett mange pasienter som gjør det utrolig bra, under og etter denne behandlingen! For noen er det snakk om livslang behandling.

Intervallene mellom hver vaksine forlenges etter hvert, fra hver 4. dag til flere måneder i mellom. Dyrlegen vil nok anbefale dette om det er et alternativ for din hund:) Du kan jo selvfølgelig spørre også! Men veien til denne vaksinen er som regel lang og kronglete, og involverer flere tester. Som regel forsøker man å utelukke fôrallergi først, ved å sette dyret på en eliminasjonsdiett. Da skal hunden spise KUN et hypoallergi-fôr over en periode, før man begynner å introdusere ett og ett protein til man ser om noen av disse utløser en reaksjon. Gjør det ikke det, går man over til å se på f.eks hustøvmidd og andre allergener som må påvises med en screening-blodprøve som sendes til en laboratorie i Sverige, England eller Tyskland.

Stadig tilbakevendende ørebetennelser kan, som du sier, ofte være tegn på noe mer underliggende - som en allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergivaksine er ikke bare-bare. For det første må man begynne med å finne ut akkurat hva det er hunden er allergisk mot. Allergivaksiner produseres nemlig spesifikt til hvert individ, og er unike. Det er ikke noe du bare kan hente på apoteket. Når det bestemte allergenet er identifisert, kan man sende inn en bestilling på vaksine. Veterinæren mottar en konvolutt med hundens vaksine og et tabellskjema for eksakt dose og datoer for injisering. Dette får du så opplæring i, slik at du kan fortsette hjemme. Det krever utrolig mye innsats fra eier, og mange hyppige besøk til dyrlegen for kontroller. Du må ikke ha sprøytefobi ;) Har sett mange pasienter som gjør det utrolig bra, under og etter denne behandlingen! For noen er det snakk om livslang behandling.

Intervallene mellom hver vaksine forlenges etter hvert, fra hver 4. dag til flere måneder i mellom. Dyrlegen vil nok anbefale dette om det er et alternativ for din hund:) Du kan jo selvfølgelig spørre også! Men veien til denne vaksinen er som regel lang og kronglete, og involverer flere tester. Som regel forsøker man å utelukke fôrallergi først, ved å sette dyret på en eliminasjonsdiett. Da skal hunden spise KUN et hypoallergi-fôr over en periode, før man begynner å introdusere ett og ett protein til man ser om noen av disse utløser en reaksjon. Gjør det ikke det, går man over til å se på f.eks hustøvmidd og andre allergener som må påvises med en screening-blodprøve som sendes til en laboratorie i Sverige, England eller Tyskland.

Stadig tilbakevendende ørebetennelser kan, som du sier, ofte være tegn på noe mer underliggende - som en allergi.

Takk for utfyllende svar, jeg var klar over at de ble spesiallaget til hver hund :)

Veterinæren sa akkurat det samme som du sa, om å innføre ett og ett protein gradvis og ta det derfra. Nå skal jeg bare få ham frisk først, før jeg tar det som det kommer. Det går overraskende greit å fikse ørene når vi går ut først - han er heldigvis ikke blitt noe verre på å gjøre det hjemme enn det han var, selv om han var blitt helt fæl hos veterinæren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuro ble helt krakilsk når vi skulle undersøke, så vi måtte på med munnkurv... Jeg begynte å grine jeg, herregud, jeg får så vondt av ham.

Huff.. Stakkars Kuro :( Klem til dere :hug: Vet jo dessverre akkurat hva dere går igjennom, Kiri var heller ikke spesielt hyggelig når hun skulle bli undersøkt. Krysser virkelig fingrene for at dette løser seg etterhvert!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...