Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?

[Gjest]

Man bør være litt forsiktig med å dra forhastede slutninger.. da liker jeg vel ikke hunder heller, siden jeg ikke syns det er greit at alle bekjente med hunder, tar med seg sine på besøk?

Hva vet vel jeg? Om du liker andre enn egne hunder??

Men utfra hva du skriver får jeg i hvert fall, et visst inntrykk av at du ikke liker barn spesielt godt. Sannsynligvis pga mangel på erfaring med barn. (vanligste grunn).

[QUEST]

Hva vet vel jeg? Om du liker andre enn egne hunder??

Men utfra hva du skriver får jeg i hvert fall, et visst inntrykk av at du ikke liker barn spesielt godt. Sannsynligvis pga mangel på erfaring med barn. (vanligste grunn).

Nei nettopp, du vet ikke.

[Justisia]

Om man liker noen barn, men ikke alle, har man da halveis psykopatologi?
Er greit å vite hva man feiler liksom, siden jeg ikke liker alle barn.
Hva er man forresten når man ikke liker alle hunder heller da?
Og hva er de som ikke ønsker seg barn?

Synes det er en helt fair sak jeg, at noen sier de ikke ønsker ha barn i huset. Deres hus, deres valg.
Jeg (men hvem er jeg til å uttale meg siden jeg har halveis psykopatologi) synes det er helt greit at folk ikke liker barn, hunder, katter, fugler osv. Jeg anser det ikke som at det feiler dem noe alvorlig av den grunn. For, de fleste (de jeg vet om da i allefall) er ikke slemme mot noen av delene.
Verre er det med de som ikke liker sjokolade

[QUEST]

Om man liker noen barn, men ikke alle, har man da halveis psykopatologi?

Er greit å vite hva man feiler liksom, siden jeg ikke liker alle barn.

Hva er man forresten når man ikke liker alle hunder heller da?

Og hva er de som ikke ønsker seg barn?

Synes det er en helt fair sak jeg, at noen sier de ikke ønsker ha barn i huset. Deres hus, deres valg.

Jeg (men hvem er jeg til å uttale meg siden jeg har halveis psykopatologi) synes det er helt greit at folk ikke liker barn, hunder, katter, fugler osv. Jeg anser det ikke som at det feiler dem noe alvorlig av den grunn. For, de fleste (de jeg vet om da i allefall) er ikke slemme mot noen av delene.

Verre er det med de som ikke liker sjokolade

Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her!

[Gjest]

Som før sagt: Hva hver enkelt gjør er helt opp til dem. Men jeg drar ikke hjem til folk som ikke liker barn, og jeg ønsker ikke å ha venner som har det utgangspunktet at de ikke liker barn. Generelt.
Så i praksis er det ikke noe problem for meg at noen ikkevil ha besøk av barn, for jeg omgås dem ikke. Og ja, jeg syns det å ikke like barn, generelt, er et trekk som ikke er helt innenfor normalen. Min mening.

[Nirm]

Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her!

Vi er fler her.

[Gjest]

Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her!

Feil bruk av ordet.

Jeg snakka om PSYKOPATOLOGI. Som er en "tilstand". Og ikke en person.

Lagt til:

Psykopatologi er et begrep som henviser til

1. studiet av mentale sydommer eller mentale bekymringer.
2. oppførsel og erfaringer som kan tyde på mental sykdom eller psykologisk svekkelse.

Endret 11. August 2013 av Gjest

[ida]

Det som er greit når man har hatt smånger, er at man har en grunnleggende inn i beinmargen barnevennlig innredning. Aldri om det står noe knuselig, dyrt eller farlig i barnehøyde her. Vaskemidler står langt inn på benken eller oppå den øverste hylla. Kaffekopper flyttes uten at man tenker over det, når småttisen nærmer seg bordet. Duker har jeg ikke brukt på mange år. Det jeg kan få litt problemer med, er den sukkerfrie trenden, men den er så lur at vi klarer det, også. Da nevøen min med sin ettåring var her, kjøpte jeg bare med en liten kurv blåbær (gadd ikke plukke), så spiste vi andre jordbær og blåbær med fløte, is og sukker, mens knøttet fikk bare bær. Han drakk vann og vi andre kaffe. Jeg hadde eplemost/juice (sånn grå og veldig god), men det fikk han ikke. Lot foreldrene styre serveringen av den lille, men tror det egentlig var litt tilfeldig at han ikke fikk eplejuice. Eller er det usunt? Den ungen er forresten smittsom, så begge mine døtre er superforelska.

[Justisia]

Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her!

Er bare halveis jeg da, siden jeg liker noen barn

(min egen, venners, kompisene til guttungen osv)

Men altså, jeg har nå psykisk diagnose jeg, så Amenity kan ha rett i hva hun skriver. Dog, jeg hadde vel regnet med en annen diagnose enn sosial angstlidelse pga at jeg ikke liker alle barn ...

[QUEST]

Pifft, jeg oppfattet det som psykopatolog.. Likte den betegnelsen, har vurdert og bruke det som nick!

Edit; glemte å sitere Amenity, svar på hennes siste post.

[Justisia]

Det som er greit når man har hatt smånger, er at man har en grunnleggende inn i beinmargen barnevennlig innredning. Aldri om det står noe knuselig, dyrt eller farlig i barnehøyde her. Vaskemidler står langt inn på benken eller oppå den øverste hylla. Kaffekopper flyttes uten at man tenker over det, når småttisen nærmer seg bordet. Duker har jeg ikke brukt på mange år. Det jeg kan få litt problemer med, er den sukkerfrie trenden, men den er så lur at vi klarer det, også. Da nevøen min med sin ettåring var her, kjøpte jeg bare med en liten kurv blåbær (gadd ikke plukke), så spiste vi andre jordbær og blåbær med fløte, is og sukker, mens knøttet fikk bare bær. Han drakk vann og vi andre kaffe. Jeg hadde eplemost/juice (sånn grå og veldig god), men det fikk han ikke. Lot foreldrene styre serveringen av den lille, men tror det egentlig var litt tilfeldig at han ikke fikk eplejuice. Eller er det usunt? Den ungen er forresten smittsom, så begge mine døtre er superforelska.

Som her det, når venner er på besøk med unger i verste klå-på-alt-alder, så er jeg godt forberedt og rydder unna ting som jeg helst ikke vil få ødelagt. Tabben jeg gjorde var å sette kompostgitter rundt ovnen (varm vedovn) mens ei venninne var her med småtten sin, for han hadde ikke registrert den før jeg satte opp spennende grønne gitter

Bakdelen med småttinger i gåhøyde er at jeg ikke er så flink til å vaske vinduer, så det er sånne fine håndavtrykk som tar litt stund før de er vekke

Eplejuice er ikke det sunneste man kan gi. Mye sukker og syre som er skadelig for emaljen. Pleier spørre foreldre om jeg skal kjøpe inn noe spesielt til ungene eller om de tar med selv, for da slipper man at man serverer noe galt. Er ren automatikk blitt, som når jeg spør hundeeiere om jeg kan gi hundene noe godis, at jeg spør foreldre om det samme.

[Nirm]

Skal i hvert fall love at jeg ikke har blitt fornærmet, men har fått meg en god latter.

[Guest 2ne]

Jeg forstår hva Amenity mener jeg.. Jeg syns jo det er noe små-galt med folk som ikke liker dyr heller, liksom..

Mye snurte folk her da, det blir meningsløst å vitse om dette i innlegg etter innlegg om man ikke er litt øm på tærne sine, liksom..

[QUEST]

Skal i hvert fall love at jeg ikke har blitt fornærmet, men har fått meg en god latter.

Signeres!

[ida]

Jeg tror forresten at en psykopatalog er en som obduserer psykopater, uten at jeg har tenkt å utdype det noe nærmere

[QUEST]

Jeg forstår hva Amenity mener jeg.. Jeg syns jo det er noe små-galt med folk som ikke liker dyr heller, liksom..

Mye snurte folk her da, det blir meningsløst å vitse om dette i innlegg etter innlegg om man ikke er litt øm på tærne sine, liksom..

'Ømme tær' ble det åpenbart her, spørsmålet er vel; hvem sine..

[Tommy]

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye barn som ringer på døra mi, men mye annet rart. Som Jehovas vitner og Viasat - selgere. Men syns det er rart om den diagnosen kommer på bakgrunn av å ikke like barn, når jeg tross alt har levd et liv i lett eufori over å se ting brenne uten å ha fått noen varseltrekant hengende rundt halsen.

Nå har ikke jeg så mye problemer med barn hvis barnet er ordentlig. Med ordentlig mener jeg barn som ikke er frekke eller skal ta på ting. Frekkhet fordi jeg ser for meg problemet andre småbarn får med vedkommende. Tapåhet(?) fordi jeg har gitarer til en verdi av statsbudsjettet i Papua-Ny-Guinea. Problemet mitt er med småbarnsmødre som på en veldig snedig måte skal dra inn barnet sitt i ethvert samtaleemne. Litt sånn: "Jada, det er jo forferdelig at hviterussland er det siste tyranniet i Europa. Men lille nurket mitt er en ren tyrann han også om melka hans er litt for kald" eller "Ja, jeg leste også at det finnes en resistent form for klamydia i Vennesla. Skal passe på at nurket ikke begynner å dra ut der når han blir eldre" eller "Sparket du i bordkanten? Pingle, du skal prøve fødsel du". Osvosvosv.

Er det for mye å be om at folk gir beskjed hva de har med og ikke? Jeg syns ikke noe om at folk har med seg en sixpack uten å si ifra. Jeg syns ikke noe om at enkelte tar med seg kompisen/venninna si uten å spørre først. Jeg syns heller ikke noe om at folk tar med seg Kyani eller andre produkter som involverer mine penger i deres lomme. Hadde de bare spurt først hadde det meste gått greit for min del, for det er respektfullt. Å dra med seg halve tangerudbakken uten å gi en lyd vitner ikke om særlig respekt.

Laaaaaangt off-topic brått, men sånn er det innimellom.

[Gjest]

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye barn som ringer på døra mi, men mye annet rart. Som Jehovas vitner og Viasat - selgere. Men syns det er rart om den diagnosen kommer på bakgrunn av å ikke like barn, når jeg tross alt har levd et liv i lett eufori over å se ting brenne uten å ha fått noen varseltrekant hengende rundt halsen.

Nå har ikke jeg så mye problemer med barn hvis barnet er ordentlig. Med ordentlig mener jeg barn som ikke er frekke eller skal ta på ting. Frekkhet fordi jeg ser for meg problemet andre småbarn får med vedkommende. Tapåhet(?) fordi jeg har gitarer til en verdi av statsbudsjettet i Papua-Ny-Guinea. Problemet mitt er med småbarnsmødre som på en veldig snedig måte skal dra inn barnet sitt i ethvert samtaleemne. Litt sånn: "Jada, det er jo forferdelig at hviterussland er det siste tyranniet i Europa. Men lille nurket mitt er en ren tyrann han også om melka hans er litt for kald" eller "Ja, jeg leste også at det finnes en resistent form for klamydia i Vennesla. Skal passe på at nurket ikke begynner å dra ut der når han blir eldre" eller "Sparket du i bordkanten? Pingle, du skal prøve fødsel du". Osvosvosv.

Er det for mye å be om at folk gir beskjed hva de har med og ikke? Jeg syns ikke noe om at folk har med seg en sixpack uten å si ifra. Jeg syns ikke noe om at enkelte tar med seg kompisen/venninna si uten å spørre først. Jeg syns heller ikke noe om at folk tar med seg Kyani eller andre produkter som involverer mine penger i deres lomme. Hadde de bare spurt først hadde det meste gått greit for min del, for det er respektfullt. Å dra med seg halve tangerudbakken uten å gi en lyd vitner ikke om særlig respekt.

Laaaaaangt off-topic brått, men sånn er det innimellom.

LOL - takk

[Guest 2ne]

'Ømme tær' ble det åpenbart her, spørsmålet er vel; hvem sine..

Vel.. Mine "småbarn" er 16 og 19 år gamle, og det er ikke jeg som har skrevet innlegg etter innlegg om psykopatologi, så jeg gjetter på at det ikke er mine tær som er ømme

Men bare fordi vi er sånn delvis inne på det Hva om dere ikke kan fordra en god venns bedre (eller verre, om dere vil) halvdel? Er det lov til å komme på besøk med kjærsten? Eller må h*n og sitte i bilen i mens?

Mine venner har bagasje alle sammen, enten det er hunder, unger eller halvdeler. Skal jeg leke med dem, så må jeg nesten finne meg i den delen av livet deres også - akkurat som at mine venner må finne seg de ikke liker alt i livet mitt heller. Hvis ikke, for å gjenta meg selv, så ses vi sjeldent, og hvor gode venner er vi egentlig da?

Jeg er egentlig litt overrasket over hvor sære og intolerante soniser er. Men det er kanskje bare jeg som er overdrevent rund i kantene?

[Gjest]

Feil bruk av ordet.

Jeg snakka om PSYKOPATOLOGI. Som er en "tilstand". Og ikke en person.

Lagt til:

Psykopatologi er et begrep som henviser til

• studiet av mentale sydommer eller mentale bekymringer.
• oppførsel og erfaringer som kan tyde på mental sykdom eller psykologisk svekkelse.

det du har understreket, er det ikke bedre å bruke begrepet "psykopatiske tendenser"? Et ord som ender i -log/-logi er for meg "læren om" og ikke oppførsel eller erfaringer som kan tyde på

[Emilie]

Jeg pleier og spørre, litt avhengig om det er plasser jeg besøker ofte, for eksempel. Men det er nok en grunn til at jeg nærmest ikke har en eneste venn eller slektning som ikke aksepterer at jeg tar med meg hundene. De som kjenner meg og bryr seg, vet hvor viktig det er for meg å kunne ha med meg familiemedlemmene mine på besøk. De andre? Tja, de kan jeg knapt huske hvem er og jeg savner dem ikke.

Riktignok har jeg én venninne jeg sjelden tar med hundene til, og det er av respekt for hennes hund og to katter. Jeg skal ikke ha på meg at jeg er spesielt vanskelig sånn sett.

Nå er mine hunder stort sett rolige og greie. De er to, store, glade hunder, men de er snille og klarer og beholde roen når de er på besøk. Jeg selv ville heller ikke LIKE å invitere venner med hund, dersom hunden deres er ufordragelig. Jeg tror ikke noen ønsker en slik hund i hjemmet sitt. På min side, har jeg valgt å åpne hjemmet mitt for venner med frekke hunder, men nei, det er ikke så veldig trivelig bestandig.

Til trådstarter, hvor viktig tror du det er for din venn å ta med seg hunden sin til deg? Du kan jo prøve og forklare at du forstår hunden betyr mye for vedkommende, men at det kanskje ikke passer helt denne gangen? Om hunden er så umulig som du beskriver så får du forhåpentligvis forståelse.

[QUEST]

2ne; siden jeg nå begynner å bli trett og derav en smule fandenivolsk, det var ikke jeg som diagnoserte personer på grunnlag av en enkelt uttalelse..

Gode venner har da selvfølgelig ikke 'halvdeler' som er ufordragelige! Litt kritisk må man da være i valg av omgangskrets!

[Guest 2ne]

Heldig med valg av venner du, Queer, så flaks har ikke jeg hatt alltid

Men altså.. Jeg syns dere drar noen rare sammenligninger. Barn er levende vesener som trenger omsorg og stell - omtrent som bikkjer, egentlig. Bare lenger. Å ta med seg en sixpack på besøk er liksom ikke det samme som et barn. Eller hund. Sixpack bør stå i kjøleskap, det burde ikke barn. Eller hunder. Det er ikke sånn at en øl kan bli alvorlig skadet om du ikke drikker den 6 timer etter at du kjøpte den.

[tm100011]

Nå er min sønn 18 år og oppfører seg både hjemme og når han er borte på besøk. Men om jeg hadde fått beskjed om å sette igjen poden hjemme eller i bilen når han var mindre når jeg ble invitert på en kaffe, da hadde jeg glatt takket nei til den kaffen. Jeg har forståelse for at mange ser på hundene sine som barn og at de betyr like mye for de som et barn, men man kan bare ikke sammenligne dyr og mennesker på den måten.

Om man bare ikke tåler barn av en eller annen grunn, eller har venner som har så uoppdragne barn at de ikke er til å være i hus med, da må man nesten bare la være å invitere de hjem til seg da. Jeg tror det er bedre å aldri bli invitert hjem til noen enn å få beskjed om at barnet ikke kan være med inn døren.

[Mud]

Man gjør som man vil hjemme hos seg selv. Og deri ligger vel valg av venner også - HVEM man vil ha hjem til seg. Om ikke barna mine er velkommen, så blir vedkommende eksludert fra min "venneliste". Jeg har svært veloppdragne og rolige barn. Og tar det personlig om barna mine ikke er velkommen.

Og så ønsker jeg ikke å omgås folk som ikke liker barn, for i MITT hode, er det et tegn på psykopatologi av noe slag. (og om noen blir fornærmet av DET, driter jeg i).

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er veldig glad i barn. Utenom de jeg kjenner. Jeg har jobbet med barn og var veldig glad i dem dog.

Jeg er heller ikke glad i uoppdragne barn ( de er det mange av) , men å ha de på besøk går greit.

Får litt mark av "jeg vil ha!" , "mere! !!" og sånn , men jeg innser at ikke alle er like nøye på akkurat den biten som meg.

Akkurat som jeg får mark av hunder som presser seg ut dører. Det er MIN greie.

Til gjengjeld har alle mine hunder fått ligge i sofaen ( på invitasjon) pg ungen min får gå fra bordet når han er mett. Men ikke uten å takke pent for maten.