Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Rikke 2
 Share

Recommended Posts

Man bør være litt forsiktig med å dra forhastede slutninger.. ;) da liker jeg vel ikke hunder heller, siden jeg ikke syns det er greit at alle bekjente med hunder, tar med seg sine på besøk?

Hva vet vel jeg? Om du liker andre enn egne hunder??

Men utfra hva du skriver får jeg i hvert fall, et visst inntrykk av at du ikke liker barn spesielt godt. Sannsynligvis pga mangel på erfaring med barn. (vanligste grunn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

Om man liker noen barn, men ikke alle, har man da halveis psykopatologi?
Er greit å vite hva man feiler liksom, siden jeg ikke liker alle barn.
Hva er man forresten når man ikke liker alle hunder heller da?
Og hva er de som ikke ønsker seg barn?

Synes det er en helt fair sak jeg, at noen sier de ikke ønsker ha barn i huset. Deres hus, deres valg.
Jeg (men hvem er jeg til å uttale meg siden jeg har halveis psykopatologi) synes det er helt greit at folk ikke liker barn, hunder, katter, fugler osv. Jeg anser det ikke som at det feiler dem noe alvorlig av den grunn. For, de fleste (de jeg vet om da i allefall) er ikke slemme mot noen av delene.
Verre er det med de som ikke liker sjokolade :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man liker noen barn, men ikke alle, har man da halveis psykopatologi?

Er greit å vite hva man feiler liksom, siden jeg ikke liker alle barn.

Hva er man forresten når man ikke liker alle hunder heller da?

Og hva er de som ikke ønsker seg barn?

Synes det er en helt fair sak jeg, at noen sier de ikke ønsker ha barn i huset. Deres hus, deres valg.

Jeg (men hvem er jeg til å uttale meg siden jeg har halveis psykopatologi) synes det er helt greit at folk ikke liker barn, hunder, katter, fugler osv. Jeg anser det ikke som at det feiler dem noe alvorlig av den grunn. For, de fleste (de jeg vet om da i allefall) er ikke slemme mot noen av delene.

Verre er det med de som ikke liker sjokolade :P

:D Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som før sagt: Hva hver enkelt gjør er helt opp til dem. Men jeg drar ikke hjem til folk som ikke liker barn, og jeg ønsker ikke å ha venner som har det utgangspunktet at de ikke liker barn. Generelt.
Så i praksis er det ikke noe problem for meg at noen ikkevil ha besøk av barn, for jeg omgås dem ikke. :) Og ja, jeg syns det å ikke like barn, generelt, er et trekk som ikke er helt innenfor normalen. Min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her! :P

Feil bruk av ordet. :)

Jeg snakka om PSYKOPATOLOGI. Som er en "tilstand". Og ikke en person. :)

Lagt til:

Psykopatologi er et begrep som henviser til

  1. studiet av mentale sydommer eller mentale bekymringer.
  2. oppførsel og erfaringer som kan tyde på mental sykdom eller psykologisk svekkelse.
Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greit når man har hatt smånger, er at man har en grunnleggende inn i beinmargen barnevennlig innredning. Aldri om det står noe knuselig, dyrt eller farlig i barnehøyde her. Vaskemidler står langt inn på benken eller oppå den øverste hylla. Kaffekopper flyttes uten at man tenker over det, når småttisen nærmer seg bordet. Duker har jeg ikke brukt på mange år. Det jeg kan få litt problemer med, er den sukkerfrie trenden, men den er så lur at vi klarer det, også. Da nevøen min med sin ettåring var her, kjøpte jeg bare med en liten kurv blåbær (gadd ikke plukke), så spiste vi andre jordbær og blåbær med fløte, is og sukker, mens knøttet fikk bare bær. Han drakk vann og vi andre kaffe. Jeg hadde eplemost/juice (sånn grå og veldig god), men det fikk han ikke. Lot foreldrene styre serveringen av den lille, men tror det egentlig var litt tilfeldig at han ikke fikk eplejuice. Eller er det usunt? Den ungen er forresten smittsom, så begge mine døtre er superforelska.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Godt at jeg ikke er en eneste 'psykopatologen' her! :P

Er bare halveis jeg da, siden jeg liker noen barn :P

(min egen, venners, kompisene til guttungen osv)

Men altså, jeg har nå psykisk diagnose jeg, så Amenity kan ha rett i hva hun skriver. Dog, jeg hadde vel regnet med en annen diagnose enn sosial angstlidelse pga at jeg ikke liker alle barn ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er greit når man har hatt smånger, er at man har en grunnleggende inn i beinmargen barnevennlig innredning. Aldri om det står noe knuselig, dyrt eller farlig i barnehøyde her. Vaskemidler står langt inn på benken eller oppå den øverste hylla. Kaffekopper flyttes uten at man tenker over det, når småttisen nærmer seg bordet. Duker har jeg ikke brukt på mange år. Det jeg kan få litt problemer med, er den sukkerfrie trenden, men den er så lur at vi klarer det, også. Da nevøen min med sin ettåring var her, kjøpte jeg bare med en liten kurv blåbær (gadd ikke plukke), så spiste vi andre jordbær og blåbær med fløte, is og sukker, mens knøttet fikk bare bær. Han drakk vann og vi andre kaffe. Jeg hadde eplemost/juice (sånn grå og veldig god), men det fikk han ikke. Lot foreldrene styre serveringen av den lille, men tror det egentlig var litt tilfeldig at han ikke fikk eplejuice. Eller er det usunt? Den ungen er forresten smittsom, så begge mine døtre er superforelska.

Som her det, når venner er på besøk med unger i verste klå-på-alt-alder, så er jeg godt forberedt og rydder unna ting som jeg helst ikke vil få ødelagt. Tabben jeg gjorde var å sette kompostgitter rundt ovnen (varm vedovn) mens ei venninne var her med småtten sin, for han hadde ikke registrert den før jeg satte opp spennende grønne gitter :P

Bakdelen med småttinger i gåhøyde er at jeg ikke er så flink til å vaske vinduer, så det er sånne fine håndavtrykk som tar litt stund før de er vekke :)

Eplejuice er ikke det sunneste man kan gi. Mye sukker og syre som er skadelig for emaljen. Pleier spørre foreldre om jeg skal kjøpe inn noe spesielt til ungene eller om de tar med selv, for da slipper man at man serverer noe galt. Er ren automatikk blitt, som når jeg spør hundeeiere om jeg kan gi hundene noe godis, at jeg spør foreldre om det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår hva Amenity mener jeg.. Jeg syns jo det er noe små-galt med folk som ikke liker dyr heller, liksom..

Mye snurte folk her da, det blir meningsløst å vitse om dette i innlegg etter innlegg om man ikke er litt øm på tærne sine, liksom.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår hva Amenity mener jeg.. Jeg syns jo det er noe små-galt med folk som ikke liker dyr heller, liksom..

Mye snurte folk her da, det blir meningsløst å vitse om dette i innlegg etter innlegg om man ikke er litt øm på tærne sine, liksom.. :P

'Ømme tær' ble det åpenbart her, spørsmålet er vel; hvem sine.. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye barn som ringer på døra mi, men mye annet rart. Som Jehovas vitner og Viasat - selgere. Men syns det er rart om den diagnosen kommer på bakgrunn av å ikke like barn, når jeg tross alt har levd et liv i lett eufori over å se ting brenne uten å ha fått noen varseltrekant hengende rundt halsen.

Nå har ikke jeg så mye problemer med barn hvis barnet er ordentlig. Med ordentlig mener jeg barn som ikke er frekke eller skal ta på ting. Frekkhet fordi jeg ser for meg problemet andre småbarn får med vedkommende. Tapåhet(?) fordi jeg har gitarer til en verdi av statsbudsjettet i Papua-Ny-Guinea. Problemet mitt er med småbarnsmødre som på en veldig snedig måte skal dra inn barnet sitt i ethvert samtaleemne. Litt sånn: "Jada, det er jo forferdelig at hviterussland er det siste tyranniet i Europa. Men lille nurket mitt er en ren tyrann han også om melka hans er litt for kald" eller "Ja, jeg leste også at det finnes en resistent form for klamydia i Vennesla. Skal passe på at nurket ikke begynner å dra ut der når han blir eldre" eller "Sparket du i bordkanten? Pingle, du skal prøve fødsel du". Osvosvosv.

Er det for mye å be om at folk gir beskjed hva de har med og ikke? Jeg syns ikke noe om at folk har med seg en sixpack uten å si ifra. Jeg syns ikke noe om at enkelte tar med seg kompisen/venninna si uten å spørre først. Jeg syns heller ikke noe om at folk tar med seg Kyani eller andre produkter som involverer mine penger i deres lomme. Hadde de bare spurt først hadde det meste gått greit for min del, for det er respektfullt. Å dra med seg halve tangerudbakken uten å gi en lyd vitner ikke om særlig respekt.

Laaaaaangt off-topic brått, men sånn er det innimellom.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye barn som ringer på døra mi, men mye annet rart. Som Jehovas vitner og Viasat - selgere. Men syns det er rart om den diagnosen kommer på bakgrunn av å ikke like barn, når jeg tross alt har levd et liv i lett eufori over å se ting brenne uten å ha fått noen varseltrekant hengende rundt halsen.

Nå har ikke jeg så mye problemer med barn hvis barnet er ordentlig. Med ordentlig mener jeg barn som ikke er frekke eller skal ta på ting. Frekkhet fordi jeg ser for meg problemet andre småbarn får med vedkommende. Tapåhet(?) fordi jeg har gitarer til en verdi av statsbudsjettet i Papua-Ny-Guinea. Problemet mitt er med småbarnsmødre som på en veldig snedig måte skal dra inn barnet sitt i ethvert samtaleemne. Litt sånn: "Jada, det er jo forferdelig at hviterussland er det siste tyranniet i Europa. Men lille nurket mitt er en ren tyrann han også om melka hans er litt for kald" eller "Ja, jeg leste også at det finnes en resistent form for klamydia i Vennesla. Skal passe på at nurket ikke begynner å dra ut der når han blir eldre" eller "Sparket du i bordkanten? Pingle, du skal prøve fødsel du". Osvosvosv.

Er det for mye å be om at folk gir beskjed hva de har med og ikke? Jeg syns ikke noe om at folk har med seg en sixpack uten å si ifra. Jeg syns ikke noe om at enkelte tar med seg kompisen/venninna si uten å spørre først. Jeg syns heller ikke noe om at folk tar med seg Kyani eller andre produkter som involverer mine penger i deres lomme. Hadde de bare spurt først hadde det meste gått greit for min del, for det er respektfullt. Å dra med seg halve tangerudbakken uten å gi en lyd vitner ikke om særlig respekt.

Laaaaaangt off-topic brått, men sånn er det innimellom.

LOL - takk :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Ømme tær' ble det åpenbart her, spørsmålet er vel; hvem sine.. ;)

Vel.. Mine "småbarn" er 16 og 19 år gamle, og det er ikke jeg som har skrevet innlegg etter innlegg om psykopatologi, så jeg gjetter på at det ikke er mine tær som er ømme ;)

Men bare fordi vi er sånn delvis inne på det :P Hva om dere ikke kan fordra en god venns bedre (eller verre, om dere vil) halvdel? Er det lov til å komme på besøk med kjærsten? Eller må h*n og sitte i bilen i mens?

Mine venner har bagasje alle sammen, enten det er hunder, unger eller halvdeler. Skal jeg leke med dem, så må jeg nesten finne meg i den delen av livet deres også - akkurat som at mine venner må finne seg de ikke liker alt i livet mitt heller. Hvis ikke, for å gjenta meg selv, så ses vi sjeldent, og hvor gode venner er vi egentlig da?

Jeg er egentlig litt overrasket over hvor sære og intolerante soniser er. Men det er kanskje bare jeg som er overdrevent rund i kantene? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil bruk av ordet. :)

Jeg snakka om PSYKOPATOLOGI. Som er en "tilstand". Og ikke en person. :)

Lagt til:

Psykopatologi er et begrep som henviser til

  • studiet av mentale sydommer eller mentale bekymringer.
  • oppførsel og erfaringer som kan tyde på mental sykdom eller psykologisk svekkelse.

det du har understreket, er det ikke bedre å bruke begrepet "psykopatiske tendenser"? Et ord som ender i -log/-logi er for meg "læren om" og ikke oppførsel eller erfaringer som kan tyde på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier og spørre, litt avhengig om det er plasser jeg besøker ofte, for eksempel. Men det er nok en grunn til at jeg nærmest ikke har en eneste venn eller slektning som ikke aksepterer at jeg tar med meg hundene. De som kjenner meg og bryr seg, vet hvor viktig det er for meg å kunne ha med meg familiemedlemmene mine på besøk. De andre? Tja, de kan jeg knapt huske hvem er og jeg savner dem ikke.

Riktignok har jeg én venninne jeg sjelden tar med hundene til, og det er av respekt for hennes hund og to katter. Jeg skal ikke ha på meg at jeg er spesielt vanskelig sånn sett.

Nå er mine hunder stort sett rolige og greie. De er to, store, glade hunder, men de er snille og klarer og beholde roen når de er på besøk. Jeg selv ville heller ikke LIKE å invitere venner med hund, dersom hunden deres er ufordragelig. Jeg tror ikke noen ønsker en slik hund i hjemmet sitt. På min side, har jeg valgt å åpne hjemmet mitt for venner med frekke hunder, men nei, det er ikke så veldig trivelig bestandig.

Til trådstarter, hvor viktig tror du det er for din venn å ta med seg hunden sin til deg? Du kan jo prøve og forklare at du forstår hunden betyr mye for vedkommende, men at det kanskje ikke passer helt denne gangen? Om hunden er så umulig som du beskriver så får du forhåpentligvis forståelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig med valg av venner du, Queer, så flaks har ikke jeg hatt alltid ;)

Men altså.. Jeg syns dere drar noen rare sammenligninger. Barn er levende vesener som trenger omsorg og stell - omtrent som bikkjer, egentlig. Bare lenger. Å ta med seg en sixpack på besøk er liksom ikke det samme som et barn. Eller hund. Sixpack bør stå i kjøleskap, det burde ikke barn. Eller hunder. Det er ikke sånn at en øl kan bli alvorlig skadet om du ikke drikker den 6 timer etter at du kjøpte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er min sønn 18 år og oppfører seg både hjemme og når han er borte på besøk. Men om jeg hadde fått beskjed om å sette igjen poden hjemme eller i bilen når han var mindre når jeg ble invitert på en kaffe, da hadde jeg glatt takket nei til den kaffen. Jeg har forståelse for at mange ser på hundene sine som barn og at de betyr like mye for de som et barn, men man kan bare ikke sammenligne dyr og mennesker på den måten.

Om man bare ikke tåler barn av en eller annen grunn, eller har venner som har så uoppdragne barn at de ikke er til å være i hus med, da må man nesten bare la være å invitere de hjem til seg da. Jeg tror det er bedre å aldri bli invitert hjem til noen enn å få beskjed om at barnet ikke kan være med inn døren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør som man vil hjemme hos seg selv. Og deri ligger vel valg av venner også - HVEM man vil ha hjem til seg. Om ikke barna mine er velkommen, så blir vedkommende eksludert fra min "venneliste". Jeg har svært veloppdragne og rolige barn. Og tar det personlig om barna mine ikke er velkommen.

Og så ønsker jeg ikke å omgås folk som ikke liker barn, for i MITT hode, er det et tegn på psykopatologi av noe slag. (og om noen blir fornærmet av DET, driter jeg i). :D

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke er veldig glad i barn. Utenom de jeg kjenner. Jeg har jobbet med barn og var veldig glad i dem dog.

Jeg er heller ikke glad i uoppdragne barn ( de er det mange av) , men å ha de på besøk går greit.

Får litt mark av "jeg vil ha!" , "mere! !!" og sånn , men jeg innser at ikke alle er like nøye på akkurat den biten som meg.

Akkurat som jeg får mark av hunder som presser seg ut dører. Det er MIN greie.

Til gjengjeld har alle mine hunder fått ligge i sofaen ( på invitasjon) pg ungen min får gå fra bordet når han er mett. Men ikke uten å takke pent for maten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...