Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker ikke hunder i hjemmet, hvordan forklare?


Rikke 2
 Share

Recommended Posts

For meg er det også naturlig å spørre før jeg tar med hunden. Som regel lar jeg henne være hjemme, men hvis det er midt i/rett etter en arbeidsperiode er det utelukket å la henne være hjemme når jeg først har fri - og det synes jeg de fleste både respekterer og forstår. Men, jeg tar det også som en selvfølge at jeg skal ha kontroll på henne, og at det ikke skal medføre arbeid eller bry for dem jeg besøker. Jeg vil jo helst at de skal VILLE at jeg har henne med :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anser huset mitt som Tommyland. I Tommyland er det et autoritært styre hvor den selvtitulerte baronen, Tommy von Jeg Bestemmer er den lovgivende makt, den dømmende makt og den utøvende makt. Mitt

Du har ikke mulighet til å skrive ut en diagnose på psykopati? Det hadde vært kjempegenialt. Da kunne jeg hengt opp det arket på døra mi, så hadde jeg sluppet besøk av all slags uttyske. Ikke så mye b

Hjertlig takk for alle svar. Tror jeg må anbefale siden deres til alle hunde eiere jeg kjenner. Mange gode råd og vennlig tone tiltross for at jeg verken har hund eller er spes. glad i de. Det hjelpe

Jeg spør alltid om det passer at hunden er med, bortsett fra hos mine foreldre.

Og om jeg har hunden med hjem til andre, ønsker jeg at han skal ligge med meg. Nå som jeg har valp (og før det, unghund) så hadde jeg bare på en sele og sengen hans som han da fikk ligge i.

Værre er det jo egentlig ikke, tenker jeg?
Det er en selvfølge at i andres hjem, så har jeg kontroll på hunden....

Når det kommer til barn, så er det så enkelt at når jeg besøker mine venninner for en venninnekveld, så drar jeg etter sengetid for prinsessa (da er mannen hjemme), og dersom det er på dag/ettermiddag, så besøker vi som en familie (da enten meg/barn eller meg/mann/barn).

Det er ikke aktuelt for meg å la ungene være hjemme fordi det ikke passer/vertskapet ikke vil ha barn på besøk... da blir jeg også hjemme.
Og helt ærlig... dersom mine venninner/venner ikke forstår at jeg nå er en del av en familie, så trenger jeg ikke dem som en del av mitt fellesskap heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har to katter og i starten av vårt hundehold var hun usikker på det å dra hund inn i huset. Hun sa det rett ut på en grei måte en dag hun inviterte oss på middag: Og du, det hadde vært veldig fint om Luna kunne ligge i bilen mens dere er her, kattene blir så stresset.

Helt OK for meg, for jeg tar det heller ikke som en selvfølge at jeg kan ha med meg hunden til alle. Jeg spør alltid først om det er greit og jeg tåler et nei im jeg får det.

Min kjære mor har nå slappet helt av med det med hund, så nå får hunden alltid være med inn.

Selv er det enkelte hunder jeg ikke vil ha inn til meg selv, fordi de ikke klarer å oppføre seg. Stresser, bjeffer, skvetter rundt om kring og er generelt bare masete. Da har jeg sagt rett ut at hunden er for urolig så de får ha den i bilen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar det heller ikke som en selvfølge at hunden kan bli med meg overalt som besøk. Unntatt moren og bestefaren min, men jeg bodde jo hos mor før jeg flyttet ut (vårt 2. hjem) og bestefaren min elsker Elvis :lol: Men når faren min bodde alene, og jeg var hos han annahver helg, spurte jeg han en helg i gang i blant om Elvis kunne være med - han liker Elvis, men er ikke noe fulltids-hundemenneske, og det respekterer jeg. Ble ikke Elvis med meg passet mamma ham selvsagt og det har jo gått super fint :ahappy:

Og selv om jeg har hund selv, er jeg ikke alltid like begeistret for å få andre hunder på besøk. Skal ikke dra alle over en kam altså, noen oppfører seg eksemplarisk, mens andre blir jeg sprø av, og det er nettopp fordi i mitt hus skal mine regler følges. Selv om gjestens hund er vandt til å hoppe opp i sofaen i deres hjem, er det ikke lov til i vårt hus, og det ønsker jeg at gjestene kan respektere og holde :sleep: Så i mitt tilfelle, er det egentlig ikke noe selvfølge å ta med hunden sin, selv om jeg har hund. Men nå bor jeg sammen med andre, så jeg får det ikke helt den "nazi-imperiet" jeg kanskje ønsker, men jeg overlever :lol:

Den beste måten å si i fra om syns jeg, er å egentlig si det rett ut i en hyggelig tone, og jeg mener at som hundeeier bør man respektere dette! Folk er forskjellige, og hvis noen hundeeiere tar det personlig så javel, men hvis du skal sitte å furte om det eller skape dårlig stemning fordi hunden din måtte vente i bilen, så hadde ihvertfall ikke jeg orket å hatt en slik unge på besøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du virker som et meget sympatisk menneske, TS. Veldig mange som ikke er spesielt glad i hunder sliter med å forstå hvor mye hunden betyr for eieren, men det skjønner du tydeligvis. Jeg synes det er flott at du respekter vennene dine (og dyrene, til tross for at du ikke er hundemenneske!) såpass, men de må respektere dine husregler som gjest. Som de fleste her allerede har sagt så er det vanlig å spørre før man tar med seg hunden på besøk, og hvis noen av dine venner ikke gjør det så må du bare sette foten ned.

Siden du allerede har fått tips til hva du kan si, så kan jeg jo gi deg tips om hva du IKKE burde si. Ord som drittbikkje, uoppdragen, masete og stygg blir sjeldent godt mottat! ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Blir jeg invitert og har hund så spør jeg om det er ok med bikkja. Blir jeg invitert ( utenom typisk etter leggetid aktiviteter) tar jeg det som en selvfølge at ungen er inkl med mindre det er noe formelt.

Man kan ikke legge unger i bilen eller la de være alene før de nær en rimelig høy alder. Vil folk ha meg på besøk følger ungen med.

Det samme gjelder forøvrig bikkje også hvis det er lang reisevei. Jeg har forsåvidt aldri opplevd at det ikke har vært greit å ta med hverken hunder eller barn, bortsett fra hos mamma som har allergi.

Enig. Men der igjen, derfor jeg uhyre sjeldent nå om dagen reiser på folk uten unger eller forståelse for hvordan det er å ha småbarn. Er ikke bare å stappe i et bur i bilen akkurat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke hunder på besøk, jeg heller. Eller jeg liker besøk av "våre" hunder og de gjør som de vil mens de er her. Solo er dronningen og de andre lar henne få gromplassen eller hva hun nå ønsker. Dessuten er hun poppis for hun maser så j ævli på mat, at hun alltid får litt. Da får jo alle og det er gromt, sånn helt utenom programmet. Kommer det fremmede hunder hit, syns gjerne Tinka at de kan holde seg unna henne, unna kjøkkenet og unna mulighetene for å leke støvsuger. Scilos syns de er litt skumle og jeg sitter litt på nåler. Andres hunder kan vi møte ute og på tur, men her hjemme er det ikke nødvendig å ta dem med :) Kall meg sær.

Det med å respektere regler. Har jeg først hunder på besøk i mitt hus, gjelder mine regler. Vil du ha hunden i dekk ved din fot mens du er på besøk, uten at vi får se på den eller ta på den, kan du besøke noen andre. Jeg vil gjerne ha din hund ved siden av meg i sofaen med hodet i fanget mitt, hvis hunden din liker det. Kan du ikke besøke folk, uten å ha stålkontroll på hunden, kan du besøke noen andre enn meg. Jeg vil gjerne kunne snakke til din hund, du må gjerne snakke til min. Tinka kan godt få høre at hun kan legge av seg prinsessefaktene sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen tips på hvordan jeg tar kontroll over hjemmet spes. mtp urolige hunder? De hundene har som oftes eiere som missliker at jeg blander meg inn...På en måte reagerer om jeg sier at de skal gå bort når de overfaller meg?

det beste du kan gjøre er nok og forklare det for eier slik at de kan ta tak i det selv, vis det feks ikke er det at det er en hund der som er hovedproblemet, men det at hunden ikke oppfører seg så si det til dine venner, du må gjerne ha med hunden Don hit, men da får du jobbe litt med at den roer seg og oppfører seg. Og det beste du kan gjøre på egen hånd er og overse dem, ille hilse engang, overse de fra det øyeblikket de kommer inn døra til de drar igjen.

Vis du absolutt bare ikke vil ha hunder i huset må du bare si ifra, tror ikke der spiller noen rolle hvordan du sier det.

Sånn generellt sett så drar ikke jeg på besøk på plasser hvor hunden/e ikke får bli med, eneste unntak er folk med gyldig grunn som allergi, redsel etc og det er så enkelt som at jeg forventer at mine venner finner seg i litt på samme måte som jeg ønsker mine venners barn og hunder og hva annet de måtte ha på slep velkommen hjem hos meg, selv om det kanskje betyr litt ekstra prakk, ungen bråker, bikkja røyter, det må ttilrettelegges mellom hunder som ikke er bestisser og ekstra runder med støvsuger etc. Det er liksom slik livet er og om venner av meg har barn eller hund så er det jo en del av livet deres og en del av dem. Dette gjelder selvfølgelig da innenfor rimelighetens grenser, type normal oppdragelse og foreldre/eiere som tar ansvar for det de har med seg hit. jeg har ei venninde hvor jeg ikke tar med meg hund til fordi hun er redd hunder og det er en veldig gyldig grunn, dessverre så kan jeg ikke treffe henne like ofte som før da iom at jeg ikke drar fra hunden min hjemme alene eller i bilen alene i timesvis når jeg har vært på jobb eller hatt andre ærend ila dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som også går an, om noen dukker opp med hund, og det er for varmt til at hunden kan ligge i bilen, er å ha et bur stående som man kan ta frem ved behov.
Mine hunder er aldri i bur hjemme, men jeg har et bur i tilfelle besøkende hunder ikke evner å roe seg inne hos meg. Da henter jeg buret og legger besøkshunden i det.

Vedr barn, syns jeg det er direkte uforskammet å ikke ønske barn velkommen hjem til seg. Hos meg er både hunder og barn velkommen. Om noen mot formodning ikke opppfører seg akseptabelt, tar jeg det opp der og da. Men jeg har høy toleranse vedr barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[quote name="Amenity" post="1537596" timestamp="1376252143"

Vedr barn, syns jeg det er direkte uforskammet å ikke ønske barn velkommen hjem til seg. Hos meg er både hunder og barn velkommen. Om noen mot formodning ikke opppfører seg akseptabelt, tar jeg det opp der og da. Men jeg har høy toleranse vedr barn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uforskammet? Jeg kan virkelig ikke se at det på noen som helst måte er uforskammet å ikke ønske barn på besøk, i mitt eget hjem.... Berusede personer eller folk som røyker inne, er heller ikke velkomne.. Det er vel også uforskammet? Jeg har ikke små barn og derav er hverken hus eller hage, innredet deretter. Uforskammet i mine øyne er derimot folk som tar med seg barn eller hunder på besøk og tar det som en selvfølge at det er helt greit at de får oppføre seg akkurat som hjemme.. Hva slags oppdragelse folk praktiserer hjemme hos seg selv, er ikke min sak i det hele tatt.

Så snart de krysser min dørstokk, er det mine regler som gjelder, liker man ikke det, så er det best å holde seg vekk..

HVor har du fra at alle med barn oppfører seg "som hjemme"?

Om det er DIN erfaring har du ganske snodige venner…..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det uforskammet å ha andre preferanser på hva man ønsker på besøk hjemme hos seg selv?

Nå er det svært få av mine venner som har barn. Hun ene er såpass hysterisk ang hund og barn, at hun får anfall om en hund snuser på en ting til barnet. De barna er ikke velkomne hos meg. Jeg orker ikke besøk som får anfall fordi at hundene mine puster omtrent ved ungen...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg respekterer at folk ikke vil ha besøk av mine hunder og (den gangen) små barn. Jeg antar også at de av mine bekjente også respekterte at da ble det ikke til at vi så hverandre så ofte. Mine barn og mine hunder er en stor del av mitt liv, er ikke de velkomne eller fremstilles på en måte som virker masete, vanskelig, møkkete, rotete eller uoppdragne, så tar jeg det personlig.

Men som sagt.. Jeg respekterer at folk ikke vil ha barn og hund i hus. Da blir det bare til at vi ikke treffes så ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan putte mine hunder på rommet, hvis besøket trenger å ha med hunder inn. Det var lurt. Unger er hjertlig velkommen. Klarer å snakke til dem også, jeg. Finne fram tegnesaker, sette på en film, holde ettåringen sånn nogenlunde unna hundene. Hunder er som magneter på småttiser som ikke er vant til hund :) Tror egentlig jeg liker å tenke at alle er velkomne på besøk hit, jeg. Uten så mye styr. Greiest for meg om ikke bikkja er med, men av andre grunner enn TS. Hm. Mye OT, men vi er vel egentlig ferdige med å støtte TS i at hun så klart ikke trenger å la folk ta med hunden sin til seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg pleier aldri å ha med hundene på besøk om det er korte besøk til venner i nærheten. Blir det for lenge for hundene å være alene hjemme, så spør jeg på forhånd om det er greit at de blir med. Er det kaldt, så kan de ligge i bilen, men ellers må de da bli med inn. Men da har jeg spurt på forhånd og tar selv ansvar for at hundene mine skal oppføre seg. De kan ligge rolig og oppføre seg selv om jeg ikke vil at de skal være døde maskiner akkurat :) Familie 50 mil unna vet at om ikke hundene får være med kommer ikke jeg heller. Men de syns stort sett det er greit :)

Det som også går an, om noen dukker opp med hund, og det er for varmt til at hunden kan ligge i bilen, er å ha et bur stående som man kan ta frem ved behov.
Mine hunder er aldri i bur hjemme, men jeg har et bur i tilfelle besøkende hunder ikke evner å roe seg inne hos meg. Da henter jeg buret og legger besøkshunden i det.

Jeg mener det er en selvfølge å spørre før man tar med seg hunden på besøk. Men om jeg hadde dratt på besøk til noen jeg trodde syns hund er greit og hadde fått beskjed om at den måtte ligge i varmen i bilen eller et bur de hadde klart, og ikke sakt det før etter at jeg hadde kommet dit, så hadde jeg faktisk blitt sur. Og antagelig dratt hjem igjen. Det er ikke alltid greit det. Skal man si i fra at hund ikke er greit, så må man ha såpass respekt tilbake at man gjør det før hunden er der. Man trenger ingen grunn, bare si rett ut at jeg vil ikke at du tar med hunden. Det er helt greit det, men det må sies på forhånd så hunden kan få slappe av hjemme istedenfor å sitte skvisa i et bur hele kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør som man vil hjemme hos seg selv. Og deri ligger vel valg av venner også - HVEM man vil ha hjem til seg. Om ikke barna mine er velkommen, så blir vedkommende eksludert fra min "venneliste". Jeg har svært veloppdragne og rolige barn. Og tar det personlig om barna mine ikke er velkommen.
Og så ønsker jeg ikke å omgås folk som ikke liker barn, for i MITT hode, er det et tegn på psykopatologi av noe slag…. (og om noen blir fornærmet av DET, driter jeg i). :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVor har du fra at alle med barn oppfører seg "som hjemme"?

Om det er DIN erfaring har du ganske snodige venner…..

Neeei, si det... Kan det være egen og andres erfaring muligens? Jeg sier ikke at absolutt alle lar sine barn utfolde seg fritt i andres hjem, unntak finnes heldigvis. Dessverre later det til at foreldre ganske ofte er temmelig 'svaksynte' når det kommer til eget avkoms oppførsel.. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker heller ikke småbarn i huset. Det er så ærlig ment som at jeg faktisk er veldig redd for tingene mine og takler dårlig barnehender som skal overalt. Er rett og slett litt egoistisk, mine ting har jeg spart til og jeg har hverken lyst eller råd til at de skal bli ødelagt. Min erfaring er at småbarn får fri oppdragelse og foreldrene forventer at alt er tillatt. Derfor blir det til at jeg har et presset forhold til småbarn, og er ei stresset bikkje som ikke klarer å roe meg enn så lenge småbarn er i huset. Enkelt og greit. Har ingen venner med små barn for tiden så den er nå helt grei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier aldri å ha med hundene på besøk om det er korte besøk til venner i nærheten. Blir det for lenge for hundene å være alene hjemme, så spør jeg på forhånd om det er greit at de blir med. Er det kaldt, så kan de ligge i bilen, men ellers må de da bli med inn. Men da har jeg spurt på forhånd og tar selv ansvar for at hundene mine skal oppføre seg. De kan ligge rolig og oppføre seg selv om jeg ikke vil at de skal være døde maskiner akkurat :) Familie 50 mil unna vet at om ikke hundene får være med kommer ikke jeg heller. Men de syns stort sett det er greit :)

Jeg mener det er en selvfølge å spørre før man tar med seg hunden på besøk. Men om jeg hadde dratt på besøk til noen jeg trodde syns hund er greit og hadde fått beskjed om at den måtte ligge i varmen i bilen eller et bur de hadde klart, og ikke sakt det før etter at jeg hadde kommet dit, så hadde jeg faktisk blitt sur. Og antagelig dratt hjem igjen. Det er ikke alltid greit det. Skal man si i fra at hund ikke er greit, så må man ha såpass respekt tilbake at man gjør det før hunden er der. Man trenger ingen grunn, bare si rett ut at jeg vil ikke at du tar med hunden. Det er helt greit det, men det må sies på forhånd så hunden kan få slappe av hjemme istedenfor å sitte skvisa i et bur hele kvelden.

Jo, men det er ikke gitt at alle gjør det. Så om noen har med seg umulig hund hjem til meg, blir det bur. Jeg lar dem ikke rive ned huset….. men de trenger ikke dra hjem heller, om de ikke vil, og syns bur er grei løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør som man vil hjemme hos seg selv. Og deri ligger vel valg av venner også - HVEM man vil ha hjem til seg. Om ikke barna mine er velkommen, så blir vedkommende eksludert fra min "venneliste". Jeg har svært veloppdragne og rolige barn. Og tar det personlig om barna mine ikke er velkommen.

Og så ønsker jeg ikke å omgås folk som ikke liker barn, for i MITT hode, er det et tegn på psykopatologi av noe slag…. (og om noen blir fornærmet av DET, driter jeg i). :D

Det var nok ikke JEG som ble fornærmet her.. ;) Jeg kan ikke huske å ha uttalt at jeg ikke liker barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig bestemmer hver enkelt hvordan ting foregår hjemme hos seg, og selv om ts spør etter måter og ordlegge seg på så synes jeg ikke diskusjonen rundt tema er ot. Det kan jo hjelpe og vite hvorfor enkelte hundeeiere tenker som de gjør og deretter bestemme hvordan eller om man vil si fra. Jeg har feks full forståelse om noen forteller meg at de ikke vil at hunden skal hoppe på de, stjele mat, tygge på ting etc. Men jeg har liten forståelse for at mine venner synes meg og mitt liv er en så stor belastning så lenge jeg tar hensyn så godt jeg kan uten og sette igjen barn eller hunder hjemme. Det vil nok veriere fra menneske til menneske, men for min del går det på det at hunden er min familie og den skal ikke være alene mer enn nødvendig og at jeg gjør mye for mine venner og jeg ønsker og ha de på besøk, jeg ønsker og treffe deres barn og være en del av deres liv, selv om det betyr en ekstra runde med støvsugern eller at jeg må forholde meg til situasjoner som er ukjente eller mer tungvint enn og bare ha voksne på besøk. Og jeg forventer faktisk ikke noe mindre av mine venner. Vil de ikke ta del i mitt liv så kan det bare være, da er de ikke gode nok for meg. Det er slik jeg tenker.

Jeg for min del er ikke så kravstor heller, så lenge det ikke er snakk om heldags eller lengre visitter kan hunden min fint ligge i bur noen timer så lenge den gjør det sammen med oss. Noen timer i bur her og der skader ingen og det er enkelt og gjøre så greit som mulig med og gå tur så de er slitne først. Dog spør jeg alltid om det er greit med mindre det er folk jeg kjenner godt som jeg vet liker hunder godt og som vil at jeg skal ha de med. For jeg vet jo at ikke alle liker det. Jeg har familie som ikke liker at jeg har med hind dit på tross av at de ikke har noe problem med hunder i utgangspunktet, de er bare så opptatt av og være så plettfrie og fjonge hele tiden, Guess what, de ser ikke meg serlig ofte og jeg føler iallefall ikke at det er et stort tap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok ikke JEG som ble fornærmet her.. ;) Jeg kan ikke huske å ha uttalt at jeg ikke liker barn?

Ikke fornærmet over deg, om du tror det.

Jeg uttaler meg like mye igenerelle vendinger. Men jeg tar det deduktivt at de som ikke vil ha barn på besøk ikke liker barn….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke fornærmet over deg, om du tror det.

Jeg uttaler meg like mye igenerelle vendinger. Men jeg tar det deduktivt at de som ikke vil ha barn på besøk ikke liker barn….

Man bør være litt forsiktig med å dra forhastede slutninger.. ;) da liker jeg vel ikke hunder heller, siden jeg ikke syns det er greit at alle bekjente med hunder, tar med seg sine på besøk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...