Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes du om dette? Alternativ behandling av valper


Debbie
 Share

Recommended Posts

Med mitt utgangspunkt som autorisert helsearbeider, og spesialist, ser jeg at "forklaringsmodellene" til de aller fleste alternative ikke er basert på noen form for logikk tatt utgangspunkt i hvordan kroppen vår fungerer. Men at der ofte er sterke østlig religiøse undertoner bak forklaringsmodellene de gir. Og vi ser innimellom pasienter vi må behandle pga påførte skader av slike alternative behandlere.
Ift mennesker så er kvakksalver-loven klar. Man har ikke LOV til å behandle en del sykdommer uten å være lisensert, autorisert helsearbeider, og inad i helsesystemet er der klare regler for hvordan utredning og behandling skal foregå, av hvem, og i hvlken rekkefølge.

Samtidig er det ethvert menneskes rett (med unntak av barn, osv, de kan ikke unndras behandling fordi foreldrene vil det) til selv å velge hva man vil gjøre med kroppen sin. Det jeg sier til mine pasienter som har sterk tro på alternativ behandling er: "Prøv det 3 ganger, har det effekt er det bra. Har det ikke effekt, ikke kast bort mer penger på det."
For her er det mange kommersielle krefter i sving.

Ift hunder, så hadde jeg ikke kjøpt valp fra et kull med slike preferanser. Jeg foretrekker at valpene er undersøkt av vetrinær, og at jeg og selger har sånn noenlunde samme verdensoppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde fått en lang liste om mulige skavanker på en valp, så hadde jeg virkelig lurt på hva de hadde gjort med den. Låsninger og muskelømheter kommer som oftest av en grunn? Feilbelastninger og skader, evt medfødte ting?

Kiropraktorer på hund har forøvrig lang utdannelse. De fleste er vel veterinærer med tilleggsutdannelse. Og ikke noe jeg hadde puttet under "alternativt behandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg svært lite om. Folk må gjerne selv tro på, og oppsøke, alternativ behandling på seg selv. Det har ikke jeg noe med og bryr meg heller ikke noe om det. Men når det kommer til barn og dyr, så kjenner at jeg blir kraftig provosert hvis alternativ behandling brukes i stedet for (veterinær)medisin. Jeg vil gå så langt som å si at hvis et dyr lider og man kun bruker alternativ behandling, så kan det kategoriseres som vanskjøtsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer vel ikke helt? Jehovas vitner kan vel nekte barna sine blodoverføring?

De kan nekte til de blir blå, men samtidig har helsepersonell plikt til å redde liv. Min oppfatning er at legene gjør det de kan for å unngå blodoverføring, men noen ganger kommer man ikke utenom - og da spiller det ingen rolle hva foreldrene på venterommet mener om den saken.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir de ikke vanlig veterinærattest i tillegg?

Med tanke på forsikring o.l. så hadde jeg nok snudd i døren om jeg ikke fikk en standarisert vet.attest ved levering.

Men jeg vet at i DK så sjekker ett par oppdrettere de hos en kiropraktor/fysio (husker ikke helt hvilken) og bare går igjennom hundene. Har ikke fått med meg at de gir det som attest e.l. men bare som en ekstra "sjekk" på kroppsbyggning, skjevhet o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mitt utgangspunkt som autorisert helsearbeider, og spesialist, ser jeg at "forklaringsmodellene" til de aller fleste alternative ikke er basert på noen form for logikk tatt utgangspunkt i hvordan kroppen vår fungerer. Men at der ofte er sterke østlig religiøse undertoner bak forklaringsmodellene de gir. Og vi ser innimellom pasienter vi må behandle pga påførte skader av slike alternative behandlere.

Ift mennesker så er kvakksalver-loven klar. Man har ikke LOV til å behandle en del sykdommer uten å være lisensert, autorisert helsearbeider, og inad i helsesystemet er der klare regler for hvordan utredning og behandling skal foregå, av hvem, og i hvlken rekkefølge.

Sånn er det da strengt tatt med skolemedisinen også? Min irriterte mage/tarm er jo mest sannsynlig et resultat av langvarig bruk av medisiner som irriterer mage og tarm. Langvarig bruk av prednisolon kan gi beinskjørhet. Langvarig bruk av plaqinil kan gi ett eller annen shit på øynene og må sjekkes årlig av øyelege. Men i skolemedisin heter det "bivirkninger", ikke "skader påført av behandling". På en måte :)

--

Jeg foretrekker en veterinærattest jeg, noe mer trenger jeg ikke når jeg kjøper valp. Men jeg lurer jo på som flere andre hvorfor en valp har låsninger og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer vel ikke helt? Jehovas vitner kan vel nekte barna sine blodoverføring?

Nei. Det vil si, de kan nekte alt de vil, men er det nødvendig blir det gjort uansett. Det som i praksis skjer er at barnevernet fatter vedtak om midlertidig omsorgsovertakelse så lenge barnet trenger behandling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde fått en lang liste om mulige skavanker på en valp, så hadde jeg virkelig lurt på hva de hadde gjort med den. Låsninger og muskelømheter kommer som oftest av en grunn? Feilbelastninger og skader, evt medfødte ting?

Kiropraktorer på hund har forøvrig lang utdannelse. De fleste er vel veterinærer med tilleggsutdannelse. Og ikke noe jeg hadde puttet under "alternativt behandling".

Dette satt jeg også å lurte på. Definerer dere kiropraktikk, fysioterapi og tilsvarende former for rehabilitering som alternativ behandling med omtrent like stor nytte som å spille på bongotrommer i takt med hjerterytmen (for å stjele fra et annet innlegg her)? De hundekiropraktorene jeg kjenner er som nevnt veterinærer med en omfattende tilleggsutdannelse - jeg aner ikke hvor lang, men mer enn et 14 dagers brevkurs, liksom... Mange større veterinærkontorer har jo store rehabiliteringsavdelinger med flerfoldige behandlingsmåter, og i hvert fall mitt forsikringsselskap dekker kiropraktorbehandling og en del andre typer rehabilitering. Er dette bare tull?

I så fall, hva gjør man da om hunden får seg en trøkk og er skikkelig stiv over tid?

Men når det er sagt, så er jeg enig i at jeg ikke ville kjøpt en valp med en lang liste over ting som er galt. Hvordan i huleste er det oppstått, liksom? Støle muskler er kanskje greit nok, men skjevt muskelsatt? Det tyder jo på feilbelastning over tid, hvordan oppstår sånn på en valp?? Jeg skulle ha vært ganske så sikker på at det problemet var fikset og ute av verden, gitt, og ikke på grunn av en medfødt skjevhet eller noe som ville fortsette å forårsake problemer i resten av hundens levetid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er ikke en veterinærattest eller en attest fra alternativ behandler verdt særlig mye hverken hver for seg eller til sammen.

Sjekken foretas jo i så ung alder at det er vanskelig å påvise eller forutsi noe særlig om noe som helst.

En slik attest tolker jeg stort sett som at "valpen er sjekket for åpenbare parasitter og åpenbare fysiske defekter akkurat i dette øyeblikk" og er ikke stort mer verdifull enn det.

Det er dog fint at oppdretter har tatt seg tid og råd til å foreta en veterinærsjekk og/eller en alt.behandler-sjekk, selv om det etter min mening har fint liten verdi. Det viser interesse fra oppdretters side som er generelt positivt.

Jeg er av den oppfatning at gener har svært mye å si for helsen og er derfor mye mer opptatt av hvilke helseproblemer forfedrene har hatt og vurdere de problemene som er typisk arvelige når en valp skal vurderes. Jo mer helseproblemer enn rase "gjerne rasetypisk har", jo strengere ville jeg vurdert opplysninger om valpens forfedre. Raser som over lang tid har hatt lite typiske arvelige problemer, ville jeg vurdert litt mindre strengt.

En valp kan leveres med all verdens flotte attester; men dersom dens genetiske historie er for dårlig etter min oppfatning, kjøper jeg ikke valpen uansett. Dersom den får dårlig attest(er), men har god genetisk historikk, vurderer jeg fortsatt å kjøpe valpen.

Jeg er nybegynner og er helt avhengig av at mine hunder har en god mentalitet da jeg ikke er flink nok til å håndtere noen store problemer på dette området. Jeg har lyst til å prøve ut en rekke hundesporter og er derfor avhengig av at hundene mine har god fysisk helse. En eller flere attester fra ulike tilbydere forteller meg altfor lite om disse tingene som er viktige for meg.

Ellers syns jeg det er mye av den alternative behandlingen som kan være nyttig for hunden, det er ikke bare ordinære veterinærer som har noe å tilby en hund. Eksempelvis fysioterapeut, kiropraktor, akupunktør og massør. Jeg kjenner ikke godt nok til andre typer alternative behandlere til at jeg kan uttale meg der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer vel ikke helt? Jehovas vitner kan vel nekte barna sine blodoverføring?

Nei det kan de ikke ifølge loven. Det er slik at hvis man som lege vurderer behovet for blod så kan ikke foreldre nekta barna å få det. Om de prøver virker systemet slik at de da midlertidig, så lenge behandlingen trengs og pågår, mister omsorgsretten til barna sine. Dette er det prosedyrer på.

Ingen kan på vegne av ANDRE nekte behandling, heller ikke foreldre på vegne av barna. Og barna er ikke samtykke.kompetente selv, så da blir det slik som loven er per i dag, legen/avdelingen/sykehuset som behandler, som bestemmer.

INgen kan heller nekte barna sine behandling for alvorlige fysiske eller psykiske lidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det da strengt tatt med skolemedisinen også? Min irriterte mage/tarm er jo mest sannsynlig et resultat av langvarig bruk av medisiner som irriterer mage og tarm. Langvarig bruk av prednisolon kan gi beinskjørhet. Langvarig bruk av plaqinil kan gi ett eller annen shit på øynene og må sjekkes årlig av øyelege. Men i skolemedisin heter det "bivirkninger", ikke "skader påført av behandling". På en måte :)

Ja, men de bivirkningene er innkalkulerte og til en viss grad forventet, og kan forklares fysiologisk. De forklares ikke med regligiøse forklaringsmodeller.

Alternative medisinere har ikke lister med forventede komplikasjoner/bivirkninger som pasientene kan lese om de ønsker, og ev ta kalkulerte valg utfra. Du - som voksen - KAN nekte å ta medisiner som har potensielle skadelige bivirkninger. Noe de færreste likevel gjør fordi man velger å ta den kalkulerte risikoen når man er alvorlig syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*gosh*

Kiropraktor er da heller ikke lenger alternativ behandling. For å kalle seg kiropraktor må man faktisk ha utdannelse, ikke bare ett helgekurs.

Fortsatt uglesett i enkelte miljøer. Han som skrev Snåsakoden nylig har lite godt å si om kiropraktikk. Ikke at han er noe å høre på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men de bivirkningene er innkalkulerte og til en viss grad forventet, og kan forklares fysiologisk. De forklares ikke med regligiøse forklaringsmodeller.

Alternative medisinere har ikke lister med forventede komplikasjoner/bivirkninger som pasientene kan lese om de ønsker, og ev ta kalkulerte valg utfra. Du - som voksen - KAN nekte å ta medisiner som har potensielle skadelige bivirkninger. Noe de færreste likevel gjør fordi man velger å ta den kalkulerte risikoen når man er alvorlig syk.

Jeg som voksen kan også velge å ta alternativ behandling og risikere potensielle skadelige bivirkninger av det. Det var ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at du fikk det til å høres ut som at det er bare alternativ behandling som gir skadelige bivirkninger, og det veit vi jo at det ikke er. Selv en "hverdagsmedisin" (får du kjøpt det på matbutikken, er det forholdsvis "hverdagslig") som pinex og paracet kan ha alvorlige bivirkninger.

Jeg får vel presisere at jeg ikke har prøvd noen form for alternativ behandling (utover det at en jeg møtte på et utested en gang sa han skulle få onkler og fettere til å ganne meg frisk via fjernbehandling :P ), jeg bruker skolemedisin fordi jeg ikke orker å være så dårlig som jeg har vært. Men jeg har prøvd mye "artig" medisiner, jeg prøver stadig nye "artige" medisiner, og bare 1 gang har jeg sagt nei til å prøve en medisin pga bivirkningene - mest fordi den ikke egentlig behandlet det som feiler meg.

Og.. Nå som jeg snart er inne på mitt 10 år som navianer, der de ikke helt veit om jeg er frisk nok eller for dårlig til å jobbe (3 utredninger med 3 praksisplasser er selvsagt for lite, det er jo altfor lett å bli uføretrygda, på en måte), så er muligheten til å nekte behandling med medisiner med alvorlige bivirkninger bare en teoretisk mulighet. I praksis vil både leger og saksbehandlere gjøre det svært vanskelig for meg økonomisk.

Men dette blir OT. Jeg har prøvd akupunktur på en hund som skolemedisin ikke kunne hjelpe, og han ble bedre. Jeg ville allikevel ikke kjøpt valp av en oppdretter som har så dårlige oppvekstkår for en valp at den får skeivt skjellet og muskelskader før den er 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mitt utgangspunkt som autorisert helsearbeider, og spesialist, ser jeg at "forklaringsmodellene" til de aller fleste alternative ikke er basert på noen form for logikk tatt utgangspunkt i hvordan kroppen vår fungerer. Men at der ofte er sterke østlig religiøse undertoner bak forklaringsmodellene de gir. Og vi ser innimellom pasienter vi må behandle pga påførte skader av slike alternative behandlere.

Det er mye humbug, og jeg er ikke spesielt for "alternativ medisin", men ville bare si at alt jeg vet om "østlig religion" er så ufattelig mye mer rasjonelt enn "vestlig religion" med sin dommedag og himmel og *******. Østlig tenkning og praksis er også ofte mye mer funksjonelt og pragmatisk rettet enn vestlige tradisjoner, og kroppen står mye mer sentralt. Meditasjon, kampsport, etc. er svært gode teknikker utviklet i østen for sunn kropp og sinn.

Det er veldig lett å avfeie det man er skeptisk til med slike merkelapper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til denne oppdretteren og hun er en meget seriøs dame som gir valpene gode oppvekstvilkår og sosialisering, etterstreber god helse hos hundene, gir hundene skikkelig mat, er aktiv med hundene sine OG leverer med vet. attest i tillegg.. JESUS CHRIST så mye oppstand for så lite.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du hvilken oppdretter jeg snakker om?

Det er i dette tilfelle opptil flere oppdrettere fra forskjellig land.

Jeg er fremdeles kritisk til at en valp kan bli solgt med "problemer" ifølge en attest av en kanskje uautorisert behandler- det tar jeg ikke sjansen på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du hvilken oppdretter jeg snakker om?

Det er i dette tilfelle opptil flere oppdrettere fra forskjellig land.

Jeg er fremdeles kritisk til at en valp kan bli solgt med "problemer" ifølge en attest av en kanskje uautorisert behandler- det tar jeg ikke sjansen på.

Fordi jeg kjenner ei oppdretter som har tatt med valpene til "alternativ" behandler, av dalmatiner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg får med veterinærattest ville jeg mer enn gjerne tatt med en attest fra alternativ behandler også :) Om man velger å ta hensyn til det som står er jo opp til alle og enhver, jeg ville sikkert tatt en sjekk/behandling med noe form for muskelekspert uansett (har gode erfaringer med dette fra hest så synes det bare er positivt) så for meg er det litt sånn "jo lenger tilbake den kjente helsehistorien går, desto bedre". Ja takk, begge deler :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye humbug, og jeg er ikke spesielt for "alternativ medisin", men ville bare si at alt jeg vet om "østlig religion" er så ufattelig mye mer rasjonelt enn "vestlig religion" med sin dommedag og himmel og *******. Østlig tenkning og praksis er også ofte mye mer funksjonelt og pragmatisk rettet enn vestlige tradisjoner, og kroppen står mye mer sentralt. Meditasjon, kampsport, etc. er svært gode teknikker utviklet i østen for sunn kropp og sinn.

Det er veldig lett å avfeie det man er skeptisk til med slike merkelapper.

Poenget er at skolemedisin ikke skal ha merkelapper knyttet til filosofi, uansett. Men til validert forskning.

TRO kan man gjøre utenom helsevesenet. Det er en fordel at man vet hva slags basis legen som skal behandle en sykdom har - at den er basert på en felles forståelse ift kunnskapsbasert forskning. Og ikke en subjektiv tro på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som voksen kan også velge å ta alternativ behandling og risikere potensielle skadelige bivirkninger av det. Det var ikke det som var poenget mitt. Poenget mitt var at du fikk det til å høres ut som at det er bare alternativ behandling som gir skadelige bivirkninger, og det veit vi jo at det ikke er. Selv en "hverdagsmedisin" (får du kjøpt det på matbutikken, er det forholdsvis "hverdagslig") som pinex og paracet kan ha alvorlige bivirkninger.

Nei. Mitt poeng var, for å presiere det, at kunnskapsbasert vestlig medisin og dens medisiner har lister med mulige forventede bivirkninger. Og det har ikke alternativ medisin. Fordi den ikke er validert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at skolemedisin ikke skal ha merkelapper knyttet til filosofi, uansett. Men til validert forskning.

TRO kan man gjøre utenom helsevesenet. Det er en fordel at man vet hva slags basis legen som skal behandle en sykdom har - at den er basert på en felles forståelse ift kunnskapsbasert forskning. Og ikke en subjektiv tro på noe.

Er ikke uenig i noe av dette. Bare sier at det er lett å bruke merkelapper, uten at dét gjør argumentet imot noe bedre.

Personlig er jeg opptatt av både moderne vitenskap og østlig filosofi og livspraksis, og ser ingen motsetning her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...