Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger vi eget dyrepoliti?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hvor er logikken i at et dyrepoliti skulle "selvsagt få de ressurser de trenger" og at det er ressursmangel i mattilsynet pr i dag og at politiet ikke klarer å fordele de ressursene de har slik at det kommer alle til gode?

Dette er som Kanger har sagt i en annen diskusjon; "utopisk".

Logikken er potensialet fra politikere som velger å prioritere politiet. Utopisk med sittende regjering (mtp 8års fartstid og standstill), selvsagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke maset om dyrepoliti, jeg. De må forholde seg til samme lovverk og mest sannsynligvis like lite penger som MT, så at dyrepoliti vil gjøre noen forskjell har jeg ingen tro på.

Nei, det trenger vi ikke, m mattilsynets dyrevelferdsavdeling kan styrkes. Her sitter det veterinærer, etologer, agronomer og masse annet fagfolk. Mattilsynet kan ikke gripe inn uten videre - det må g

Bja, nå har ikke hele Amerika dyrepoliti, men enkelte rike kommuner og byer, der det fortsatt kun går rundt fordi enormt mange jobber frivillig og gratis med å stelle de vanskjøtta dyra. Veterinærer f

Vi trenger IKKE dyrepoliti i Norge.

Det vil være helt absurd at vi skulle hatt egen politietat, lignende Økokrim, som kun tok seg av dyrevelferd.

Mattilsynet tar seg av dyrevelferd i dag, tross litt dårlig navn i denne forbindelse.

Dog bør politiet bli flinkere å bruke mattilsynet sin kompetanse på dyrevelferd, på samme måte som de bruker barnevernet sin kompetanse i saker med barn.

Men å bygge opp en ny instans i politiet for utleukkende dyr vil være missbruk av ressurser, som kun blitt benyttet bedre i mattilsynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mattilsynet har hatt sin sjanse til å bevise at dyrevelferd tas seriøst i verdens rikeste land. Mission failed! Hva skal man gjøre da? Bruke enda mer ressurser på å omorganisere en etat som egentlig ikke er spesielt opptatt av at noe skjer i praksis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Mattilsynet har hatt sin sjanse til å bevise at dyrevelferd tas seriøst i verdens rikeste land. Mission failed! Hva skal man gjøre da? Bruke enda mer ressurser på å omorganisere en etat som egentlig ikke er spesielt opptatt av at noe skjer i praksis?

Det hele handler vel om ressurser of fagfolk? Et kompetent Mattilsyn må man ha uansett og hvor skal man hente kompetente fagfolk og midler fra for å drive et ekstra "dyrepoliti"? Å være "dyrevenn" er vel ikke nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg endel venner som bor i land hvor RSPCA og lignene fins, og de virker ikke noe mer fornøyd med deres jobb enn det som framstilles av mattilsynet i Norge.

De syns fortsatt de er for treig i avtrekkeren, de syns fortsatt at ingen skal ha mulighet til å rette opp, de syns fortsatt at man bare skal hente dyr, de syns fortsatt de gjør for dårlige vurderinger osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei, enkelte land har de begrenset politimyndighet. :)

Hele poenget er vel at SPCA har omtrent samme myndighet som Mattilsynet de fleste steder. Måten man velger å jobbe i andre land der etaten kaller seg SPCA og ikke Mattilsynet, legitimerer jo ikke nedprioritert dyrevelferd her i Norge.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...