Gå til innhold
Hundesonen.no

Rutevegring i konk-sammenheng


Grim
 Share

Recommended Posts

Vi sitter litt fast her nå, så jeg kryper til korset.

iphonefilming alene er ikke så lett, men her ser dere en snutt fra trening

(Jeg sendte han fra mellom 10 og 15m)

Og her er en video fra et treningsstevne (hopp til 1.40 )

Og sånn har det vært nå i flere mndr. Supert på trening, men ikke under konkurranse. Får han ikke inn. Vi har trent i mange miljøer, inkludert hektiske hundesamlinger. Variert belønning osv. Jeg har såklart litt sommerfugler i magen når vi går, men er på ingen måte nervøs - jeg har ingen ambisjoner eller noe å bevise. Ergo greier jeg ikke se at det er jeg som påvirker han. Men andre øyne ser kanskje noe annet?

Har ser skikkelig ukomfortabel ut. Vil virkelig ikke, selv om han VET hva oppgaven er. Noen tanker eller tips?

Og nei, jeg har ikke for vane å kalle han ***** idiot.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Går du noen gang så mange øvelser før ruta uten belønning på trening? Hvordan reagerer han da?

Blir du nervøs? Og reagerer han på det? I ruta sender du han ganske langt ut fra deg. Da mister de all støtten de har fra førern i de fleste andre øvelsene også, og hvis de da er litt usikre, enten på øvelsene, manglende belønning, situasjonen med publikum osv eller nervøs fører.

Edit: jeg ser ikke en hund som egentlig vet hva den skal i den siste filmen. Jeg ser en veldig usikker hund som ikke forstår hva som forventes av han. Jeg så i den første filmen at du har lært han å løpe gjennom ruta? Eller stoppa han bare for langt bak? Er du sikker på at han vet punktet han skal til? Jeg syns jeg ser veldig mange hunder som lærer å løpe gjennom ruta som begynner å stoppe og "spørre" førern om det er her eller her eller her da? De vet ikke hva som forventes av dem, for de vet ikke hvor langt de skal løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor representativt videoklippet fra treningen er, men jeg merket meg at du roser ham FØR han er i ruta hver gang. Du bekrefter for ham at han er på riktig vei - men i konkurranse får han jo ingen slik bekreftelse - dermed blir han usikker og stopper. Kanskje kan det være noe av problemet? Trener du noen gang UTEN å rose ham? Det er jo en viktig del av innlæringen før konkurranse.

Endret av Siri
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om dere kjører konkurransesetting på trening litt, med dommer, ringbånd, telt etc, da får du trent på settingen samt at du kan korrigere eller belønne alt ettersom hva du tror trengs. Når du først er på konkurranse og han gjør feil så tror jeg ikke jeg ville gjort som du gjør på videoen over, om han synes dette er skikkelig fælt så hjelper det neppe at du presser han inn med 20 kommandoer. Da ville jeg heller brutt etter 1. Og gitt "feil"signal.

Så spm nr 2, er det ruta i seg selv han synes er ekkel eller er det at han springer er det det andrw for kort fordi han feks er litt berørt av deg/miljøet rundt konkurransen? Er det den første så må du jo finne en måte og gjøre den grandre (som virker mest sannsynlig for meg) så kan det hjelpe og overtrene avstand på fremmadsending, slik at han på trening kanskje løper 20 meter og forventer seg det, da burde han komme frem på stevne også, fordi nølingen kanskje da kommer litt senere iom at han har lengre forventninger.

Edit: Etter og ha lest Siri sin post også sett video nr 1 igjen så ser det ut på videoen som du gir belønningssignalet før han er kommet inn i ruta, da er det som hun sier ikke så rart om han stopper og ser på deg når den bekreftelsen ikke kommer. Du trenger ikke legge på stå, men jeg ville ikke belønnet før han er der du vil ha han

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der sier du noe jeg tenkte på i det jeg la ut klippet Siri. Fra min vinkel så det ut som jeg ropte når han var inni ruta (skulle kanskje hatt briller?), så det var ikke bevisst å rope før. Kanskje jeg har gjort det flere ganger uten å være klar over det. Roser ikke hver gang, men skal bli bevisst på å ikke gi tilbakemeldinger så hyppig! Takk!

Vi har trent ruta helt på slutten av økter også, når han er sliten, og vi har gått gjennom alle øvelsene i kl2 med bare den rosen man kan tillate seg under konk, etter endt øvelse. Ikke noe problem. Ikke alltid like bra tempo, men ingen nøling av det kaliberet. Om han skulle trenge en dk, holder det med en. Burde kanskje slutte å gi han en ny kjangse? Prøvde det en periode, men gjorde det kanskje feil, fordi da resignerte han og ville ikke prøve igjen. Blir ikke nervøs, og jeg opplever ikke at han demper eller reagerer på meg generelt. Jeg har også tenkt at det er usikkerhet i settingen, så jeg får bli flinkere til å trene mer i dem.

Edit: Jeg bryter han vanligvis Malamuten, men nettopp fordi dette var et treningsstevne ville jeg se hvordan han reagerte. Kommer såklart ikke til å gjøre det senere. Jeg tror ikke han er berørt av meg, ei heller av miljøet. Da burde det vist seg i andre øvelser? Vi har trent på lengre avstander også, men jeg varierer den jo. Kanskje jeg kun skal sende fra f.eks. 20 meter fremover?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der sier du noe jeg tenkte på i det jeg la ut klippet Siri. Fra min vinkel så det ut som jeg ropte når han var inni ruta (skulle kanskje hatt briller?), så det var ikke bevisst å rope før. Kanskje jeg har gjort det flere ganger uten å være klar over det. Roser ikke hver gang, men skal bli bevisst på å ikke gi tilbakemeldinger så hyppig! Takk!

Det er sånne småting som er himla fort gjort å bomme på... Jeg drev med apporttrening med min forrige briard, og rosa jo når hun plukka opp apporten - og fikk en hund som løp ut, plukka opp apporten - og ble stående og vente på rosen :lol:. Jeg forsøkte å vente henne ut da vi var på kurs en gang, men hun stod hun, leeeeenge, helt uten å røre på seg :lol:. Så mye for å være flink og rose, liksom *ler*.

Burde kanskje slutte å gi han en ny kjangse?

Jepp. I konkurranse får man ALDRI flere sjanser, så om første forsøk ikke fungerer, så avbryt og gjør noe annet (andre øvelser) før dere prøver igjen. Kanskje du kan tenke litt mer på hvordan du skal legge opp øvelsen slik at han lykkes på første forsøk? Det fungerte bra på min forrige hund som falt veldig lett sammen om hun skjønte at hun hadde gjort "feil".

Nå måtte jeg tenke hardt etter om vi har blitt kommandert i sammenheng med ruta. Da er det isåfall ikke nok ganger. *skrive opp på lista over ting jeg må ta tak i* Takk :D

Kommanderingstrening er en svært viktig del av konkurranseforberedelsene for mange. Det ER noe helt annet å bli kommandert enn å sulle rundt for seg selv og TRO at det man gjør blir bra :).

Forresten - har du også trent på at det står folk BAK ruta i retning dit du sender hunden? Mange hunder vegrer seg jo om det er noen bak på den måten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bak, men på veien bort dit. Neste gang! Vi har jo blitt kommandert ved andre øvelser, så jeg burde jo tenkt at det gjeller der og. :lol:

Da skal jeg begynne å avbryte og heller gjøre noe annet, istede for å avbryte og gi han en pause. Tusen takk for alle svar! Tar til meg alt og legger en plan! Vi kan den rett og slett ikke enda. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...