Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase. Hvorfor akkurat den?


Recommended Posts

Skrevet

Vi ville ha en liten stående fuglehund som fungerte godt i skogen og holdt god kontakt, samtidig som den skulle fungere brukbart inne på lydighetsbanen. Da ble det munstelender. Selv om vi ikke kjente noen av rasen fra før av, har vi ikke angret på valget. Det blir nok en sånn en til med tid og stunder, eventuelt enn med samme egenskaper men i noe større format.

Skrevet

Alaskan malamute har vært en drøm for meg i mange år. Interessen for friluftsliv og hundekjøring fikk meg til å se på polarrasene ettersom jeg ønsket en sterk, stabil trekkhund med god pels. Malamuten ble valgt pga sitt fantastiske behagelige temperament og størrelse :) De er fantastiske turhunder som passer perfekt til mitt bruk!

Skrevet

Jeg har hatt to welsher før, og visste at de ville passe oss perfekt. Vi ønsket oss en mellomstor hund med passe mye energi, utholdenhet til lange turer og godt gemytt. Pelsstellet er sånn akkurat passe, og så er de jo utrolig vakre. :)

Jeg liker at hun er stor og sterk nok til å f.eks. dra oss på ski, men liten nok til at man ikke blir dratt armene av om hun ser noe spennende hun vil løpe etter. Synes også det er fint at vi kan bære henne et stykke dersom noe skulle skje.

Welshen er lett å trene (synes jeg, men jeg har aldri trent noen andre), men har mye egen vilje og masse personlighet. :)

Skrevet

Jeg ønsket meg en aktiv, livlig, intelligent, førerorientert og lettlært hund.

En hund som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter/hundesporter, med mye motor og pågangsmot.

Som er grei for nybegynnere å håndtere.

En hund uten for mange typiske mentale eller fysiske problemer.

Som ikke er gigant eller mini i størrelse.

- Valget falt på Border Collie.

- Deretter har det "sneket seg" seg en Sibirsk Husky i hus. Overhodet ikke planlagt, overtok henne fra bekjente.

- Vi er veldig fornøyde med begge hundene og angrer ikke på noen av de.

- BC'en er krevende på helt andre måter enn antatt og vi har hatt mye å bryne oss på med ham, mens Huskyen er langt mindre krevende generelt sett enn fryktet :).

Skrevet

Rasen må passe det livet du lever. Før du velger rase, les og studer linjer og kenneler. Snakk med folk som har den rasen du kan tenke deg. Dra på besøk. Gå på tur og prøv å bli kjent med rasen så godt som mulig. Noen oppdrettere låner jo ut en hund også for en stund slik at du kan ha den litt alene. Dersom du ikke lever et aktivt liv nå og skaffer deg en aktiv rase, er det lite sannsynlig du endrer livstil og da vil hunden tilslutt bli et ork. Ikke kjøp hund raskt og bare fordi du ser en søt valp. De vokser raskt og blir fort store og tilslutt en tikkende hormonbombe som tisser og river ned ting i stua.

Skrevet

Når jeg valgte hund så begynte jeg med å se i en rasebok jeg kjøpte på bokhandelen og skrev opp navn på alle rasene jeg likte, og så gjorde jeg research på nettet og tok bort de som ble uaktuelle. Da hadde jeg blandt annet Sheltie, Eurasier og Finsk lapphund igjen på lista. Jeg ville egentlig ha en hund som jeg kunne drive med agility og som ikke var for aktiv da jeg var ung, da falt valget på Sheltien. Jeg møtte oppdretter og falt pladask for hundene hennes, men så fant jeg ut at nærmeste klubb som trener AG var 30-40 min unna og jeg var 16 år gammel så da la jeg de planene på hylla. vi var også på dogs4all og tittet på ulike raser.

Så tittet jeg litt på nettet og klarte liksom ikke helt å legge fra meg Eurasieren, Jeg tittet på den norske og svenske eurasierklubben når og fant et kull med verdens vakreste lille gutt på 4 uker hvor foreldrene var friske og linjene ellers også var det. Oppdretteren hadde 2 hanner hun ikke hadde lovet bort og så flaks som jeg hadde fikk jeg velge først fordi jeg var åpen for å prøve utstilling. Av de to som var igjen var den jeg synes var søtest en av de og jeg besøkte de når dem var 7 uker og valpen ble min en uke etterpå. Jeg har ikke angret på valget og min mor har senere skaffet 3 til, men en gang vil jeg ha en agility hund og har fortsatt lyst på sheltie.

Skrevet

Min første og andre hund ble alaskan malamute, kjempe herlige hunder som med sitt behagelige temperament og vesen passer meg perfekt, jeg elsker den rasen, men dessverre så passer ikke bruksområde etc så godt inn i livet mitt akkurat nå. Jeg var på utkikk etter en litt mer trenbar hund og det kom en voksen malle i hus, angrer ikke på rasevalget, men burde ha gjort bedre undersøkelser og tenkt litt mer igjennom ting før jeg tok med meg Varga hjem, det gjorde jeg ikke så nå er hun her da, på godt og vondt :P Jeg liker også schæfer godt, men den utgår dessverre fordi jeg er for redd for og få en syk hund, så for nå så er den erstattet av malle (evt korthårs hollender). Jeg liker de utseendemessig, men hovedsaklig så liker jeg de pga deres eksplosivitet, fart, utholdenhet og temperament. Neste hund blir nok malle eller hollender det også. Og det er en av få raser som passer mitt ønske om og trene og konkurrere i RIK/IPO.

Ellers liker jeg korthårs collie godt, det eneste jeg er skeptisk på der er om det finnes individer/linjer som er brukbare nok (med tanke på og komme noen vei i bruks), dvs jeg vet jo det finnes individer, men er det forutsigbart nok til at man kan kjøpe en valp og ha noe mulighet til og vite hva man ender opp med, eller er det litt mer bingo? Kortisen liker jeg pga utseende, men også fordi det virker som trivelige og enkle hunder. Snille sjeler, dog kommer det ingen slik i hus før jeg er rimelig sikker på at jeg får det jeg vil ha, når det kommer til drifter og mentalitet, de kan ikke bare være pene.

Også liker jeg vorsteh pga deres energiske vesen, har jeg noen gang plass til en ren turkompis så kommer det en slik i hus og da skal vi gå på ski, vi skal sykle, vi skal kose oss i marka og kanskje prøve oss på barmark eller nordisk, men enn så lenge er det bare en drøm. Man skal jo liksom ha tid og plass til alt også :)

Skrevet

Min første hund ble en skikkelig mix , hovedsakelig fordi jeg likte utsendet og hele familien til valpene da jeg var å hilste på.
Jeg tror egentlig ikke at jeg valgte Kira tror det var mer Kira som sa : Jeg skal være med deg hjem ! Og sånn ble det..

Hun er nå 3 år og i halvannet år har jeg hatt lyst på en hund til men var litt usikker på hvilken rase jeg skulle velge.
Men traff en aussie som det var kjærlighet med første blikk både for meg og hunden så når eieren bestemte seg for å ha valper så jublet jeg og for 1 mnd siden hentet jeg hjem lille bitetroll. Og ja jeg undersøkte mye om rasen før jeg faktisk bestemte meg for at jeg ville ha den rasen for å være sikker på at den ville passe inn hos oss. Grunnen til at jeg ville ha aussie er utseendet og personlighet på dem jeg har møtt. Av en eller anna grunn liker jeg dem bedre enn BC. Har ikke angret ett sekund selv om jeg gleder meg en smule til valpestadiet er over. Kira som jeg har fra før er hovedsakelig bc&flat retriever mix men funker ikke helt , hun vil kun ha kos :P Så jeg ville ha en hund som var litt mer på og det har jeg funnet i Zera. Så har nok en mistanke om at jeg har funnet min hjerte rase :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...