Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase. Hvorfor akkurat den?


camiz90
 Share

Recommended Posts

Vi ville ha en liten stående fuglehund som fungerte godt i skogen og holdt god kontakt, samtidig som den skulle fungere brukbart inne på lydighetsbanen. Da ble det munstelender. Selv om vi ikke kjente noen av rasen fra før av, har vi ikke angret på valget. Det blir nok en sånn en til med tid og stunder, eventuelt enn med samme egenskaper men i noe større format.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute har vært en drøm for meg i mange år. Interessen for friluftsliv og hundekjøring fikk meg til å se på polarrasene ettersom jeg ønsket en sterk, stabil trekkhund med god pels. Malamuten ble valgt pga sitt fantastiske behagelige temperament og størrelse :) De er fantastiske turhunder som passer perfekt til mitt bruk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to welsher før, og visste at de ville passe oss perfekt. Vi ønsket oss en mellomstor hund med passe mye energi, utholdenhet til lange turer og godt gemytt. Pelsstellet er sånn akkurat passe, og så er de jo utrolig vakre. :)

Jeg liker at hun er stor og sterk nok til å f.eks. dra oss på ski, men liten nok til at man ikke blir dratt armene av om hun ser noe spennende hun vil løpe etter. Synes også det er fint at vi kan bære henne et stykke dersom noe skulle skje.

Welshen er lett å trene (synes jeg, men jeg har aldri trent noen andre), men har mye egen vilje og masse personlighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsket meg en aktiv, livlig, intelligent, førerorientert og lettlært hund.

En hund som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter/hundesporter, med mye motor og pågangsmot.

Som er grei for nybegynnere å håndtere.

En hund uten for mange typiske mentale eller fysiske problemer.

Som ikke er gigant eller mini i størrelse.

- Valget falt på Border Collie.

- Deretter har det "sneket seg" seg en Sibirsk Husky i hus. Overhodet ikke planlagt, overtok henne fra bekjente.

- Vi er veldig fornøyde med begge hundene og angrer ikke på noen av de.

- BC'en er krevende på helt andre måter enn antatt og vi har hatt mye å bryne oss på med ham, mens Huskyen er langt mindre krevende generelt sett enn fryktet :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen må passe det livet du lever. Før du velger rase, les og studer linjer og kenneler. Snakk med folk som har den rasen du kan tenke deg. Dra på besøk. Gå på tur og prøv å bli kjent med rasen så godt som mulig. Noen oppdrettere låner jo ut en hund også for en stund slik at du kan ha den litt alene. Dersom du ikke lever et aktivt liv nå og skaffer deg en aktiv rase, er det lite sannsynlig du endrer livstil og da vil hunden tilslutt bli et ork. Ikke kjøp hund raskt og bare fordi du ser en søt valp. De vokser raskt og blir fort store og tilslutt en tikkende hormonbombe som tisser og river ned ting i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg valgte hund så begynte jeg med å se i en rasebok jeg kjøpte på bokhandelen og skrev opp navn på alle rasene jeg likte, og så gjorde jeg research på nettet og tok bort de som ble uaktuelle. Da hadde jeg blandt annet Sheltie, Eurasier og Finsk lapphund igjen på lista. Jeg ville egentlig ha en hund som jeg kunne drive med agility og som ikke var for aktiv da jeg var ung, da falt valget på Sheltien. Jeg møtte oppdretter og falt pladask for hundene hennes, men så fant jeg ut at nærmeste klubb som trener AG var 30-40 min unna og jeg var 16 år gammel så da la jeg de planene på hylla. vi var også på dogs4all og tittet på ulike raser.

Så tittet jeg litt på nettet og klarte liksom ikke helt å legge fra meg Eurasieren, Jeg tittet på den norske og svenske eurasierklubben når og fant et kull med verdens vakreste lille gutt på 4 uker hvor foreldrene var friske og linjene ellers også var det. Oppdretteren hadde 2 hanner hun ikke hadde lovet bort og så flaks som jeg hadde fikk jeg velge først fordi jeg var åpen for å prøve utstilling. Av de to som var igjen var den jeg synes var søtest en av de og jeg besøkte de når dem var 7 uker og valpen ble min en uke etterpå. Jeg har ikke angret på valget og min mor har senere skaffet 3 til, men en gang vil jeg ha en agility hund og har fortsatt lyst på sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første og andre hund ble alaskan malamute, kjempe herlige hunder som med sitt behagelige temperament og vesen passer meg perfekt, jeg elsker den rasen, men dessverre så passer ikke bruksområde etc så godt inn i livet mitt akkurat nå. Jeg var på utkikk etter en litt mer trenbar hund og det kom en voksen malle i hus, angrer ikke på rasevalget, men burde ha gjort bedre undersøkelser og tenkt litt mer igjennom ting før jeg tok med meg Varga hjem, det gjorde jeg ikke så nå er hun her da, på godt og vondt :P Jeg liker også schæfer godt, men den utgår dessverre fordi jeg er for redd for og få en syk hund, så for nå så er den erstattet av malle (evt korthårs hollender). Jeg liker de utseendemessig, men hovedsaklig så liker jeg de pga deres eksplosivitet, fart, utholdenhet og temperament. Neste hund blir nok malle eller hollender det også. Og det er en av få raser som passer mitt ønske om og trene og konkurrere i RIK/IPO.

Ellers liker jeg korthårs collie godt, det eneste jeg er skeptisk på der er om det finnes individer/linjer som er brukbare nok (med tanke på og komme noen vei i bruks), dvs jeg vet jo det finnes individer, men er det forutsigbart nok til at man kan kjøpe en valp og ha noe mulighet til og vite hva man ender opp med, eller er det litt mer bingo? Kortisen liker jeg pga utseende, men også fordi det virker som trivelige og enkle hunder. Snille sjeler, dog kommer det ingen slik i hus før jeg er rimelig sikker på at jeg får det jeg vil ha, når det kommer til drifter og mentalitet, de kan ikke bare være pene.

Også liker jeg vorsteh pga deres energiske vesen, har jeg noen gang plass til en ren turkompis så kommer det en slik i hus og da skal vi gå på ski, vi skal sykle, vi skal kose oss i marka og kanskje prøve oss på barmark eller nordisk, men enn så lenge er det bare en drøm. Man skal jo liksom ha tid og plass til alt også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble en skikkelig mix , hovedsakelig fordi jeg likte utsendet og hele familien til valpene da jeg var å hilste på.
Jeg tror egentlig ikke at jeg valgte Kira tror det var mer Kira som sa : Jeg skal være med deg hjem ! Og sånn ble det..

Hun er nå 3 år og i halvannet år har jeg hatt lyst på en hund til men var litt usikker på hvilken rase jeg skulle velge.
Men traff en aussie som det var kjærlighet med første blikk både for meg og hunden så når eieren bestemte seg for å ha valper så jublet jeg og for 1 mnd siden hentet jeg hjem lille bitetroll. Og ja jeg undersøkte mye om rasen før jeg faktisk bestemte meg for at jeg ville ha den rasen for å være sikker på at den ville passe inn hos oss. Grunnen til at jeg ville ha aussie er utseendet og personlighet på dem jeg har møtt. Av en eller anna grunn liker jeg dem bedre enn BC. Har ikke angret ett sekund selv om jeg gleder meg en smule til valpestadiet er over. Kira som jeg har fra før er hovedsakelig bc&flat retriever mix men funker ikke helt , hun vil kun ha kos :P Så jeg ville ha en hund som var litt mer på og det har jeg funnet i Zera. Så har nok en mistanke om at jeg har funnet min hjerte rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...