Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase. Hvorfor akkurat den?


camiz90
 Share

Recommended Posts

Vi ville ha en liten stående fuglehund som fungerte godt i skogen og holdt god kontakt, samtidig som den skulle fungere brukbart inne på lydighetsbanen. Da ble det munstelender. Selv om vi ikke kjente noen av rasen fra før av, har vi ikke angret på valget. Det blir nok en sånn en til med tid og stunder, eventuelt enn med samme egenskaper men i noe større format.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan malamute har vært en drøm for meg i mange år. Interessen for friluftsliv og hundekjøring fikk meg til å se på polarrasene ettersom jeg ønsket en sterk, stabil trekkhund med god pels. Malamuten ble valgt pga sitt fantastiske behagelige temperament og størrelse :) De er fantastiske turhunder som passer perfekt til mitt bruk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to welsher før, og visste at de ville passe oss perfekt. Vi ønsket oss en mellomstor hund med passe mye energi, utholdenhet til lange turer og godt gemytt. Pelsstellet er sånn akkurat passe, og så er de jo utrolig vakre. :)

Jeg liker at hun er stor og sterk nok til å f.eks. dra oss på ski, men liten nok til at man ikke blir dratt armene av om hun ser noe spennende hun vil løpe etter. Synes også det er fint at vi kan bære henne et stykke dersom noe skulle skje.

Welshen er lett å trene (synes jeg, men jeg har aldri trent noen andre), men har mye egen vilje og masse personlighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsket meg en aktiv, livlig, intelligent, førerorientert og lettlært hund.

En hund som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter/hundesporter, med mye motor og pågangsmot.

Som er grei for nybegynnere å håndtere.

En hund uten for mange typiske mentale eller fysiske problemer.

Som ikke er gigant eller mini i størrelse.

- Valget falt på Border Collie.

- Deretter har det "sneket seg" seg en Sibirsk Husky i hus. Overhodet ikke planlagt, overtok henne fra bekjente.

- Vi er veldig fornøyde med begge hundene og angrer ikke på noen av de.

- BC'en er krevende på helt andre måter enn antatt og vi har hatt mye å bryne oss på med ham, mens Huskyen er langt mindre krevende generelt sett enn fryktet :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen må passe det livet du lever. Før du velger rase, les og studer linjer og kenneler. Snakk med folk som har den rasen du kan tenke deg. Dra på besøk. Gå på tur og prøv å bli kjent med rasen så godt som mulig. Noen oppdrettere låner jo ut en hund også for en stund slik at du kan ha den litt alene. Dersom du ikke lever et aktivt liv nå og skaffer deg en aktiv rase, er det lite sannsynlig du endrer livstil og da vil hunden tilslutt bli et ork. Ikke kjøp hund raskt og bare fordi du ser en søt valp. De vokser raskt og blir fort store og tilslutt en tikkende hormonbombe som tisser og river ned ting i stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg valgte hund så begynte jeg med å se i en rasebok jeg kjøpte på bokhandelen og skrev opp navn på alle rasene jeg likte, og så gjorde jeg research på nettet og tok bort de som ble uaktuelle. Da hadde jeg blandt annet Sheltie, Eurasier og Finsk lapphund igjen på lista. Jeg ville egentlig ha en hund som jeg kunne drive med agility og som ikke var for aktiv da jeg var ung, da falt valget på Sheltien. Jeg møtte oppdretter og falt pladask for hundene hennes, men så fant jeg ut at nærmeste klubb som trener AG var 30-40 min unna og jeg var 16 år gammel så da la jeg de planene på hylla. vi var også på dogs4all og tittet på ulike raser.

Så tittet jeg litt på nettet og klarte liksom ikke helt å legge fra meg Eurasieren, Jeg tittet på den norske og svenske eurasierklubben når og fant et kull med verdens vakreste lille gutt på 4 uker hvor foreldrene var friske og linjene ellers også var det. Oppdretteren hadde 2 hanner hun ikke hadde lovet bort og så flaks som jeg hadde fikk jeg velge først fordi jeg var åpen for å prøve utstilling. Av de to som var igjen var den jeg synes var søtest en av de og jeg besøkte de når dem var 7 uker og valpen ble min en uke etterpå. Jeg har ikke angret på valget og min mor har senere skaffet 3 til, men en gang vil jeg ha en agility hund og har fortsatt lyst på sheltie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første og andre hund ble alaskan malamute, kjempe herlige hunder som med sitt behagelige temperament og vesen passer meg perfekt, jeg elsker den rasen, men dessverre så passer ikke bruksområde etc så godt inn i livet mitt akkurat nå. Jeg var på utkikk etter en litt mer trenbar hund og det kom en voksen malle i hus, angrer ikke på rasevalget, men burde ha gjort bedre undersøkelser og tenkt litt mer igjennom ting før jeg tok med meg Varga hjem, det gjorde jeg ikke så nå er hun her da, på godt og vondt :P Jeg liker også schæfer godt, men den utgår dessverre fordi jeg er for redd for og få en syk hund, så for nå så er den erstattet av malle (evt korthårs hollender). Jeg liker de utseendemessig, men hovedsaklig så liker jeg de pga deres eksplosivitet, fart, utholdenhet og temperament. Neste hund blir nok malle eller hollender det også. Og det er en av få raser som passer mitt ønske om og trene og konkurrere i RIK/IPO.

Ellers liker jeg korthårs collie godt, det eneste jeg er skeptisk på der er om det finnes individer/linjer som er brukbare nok (med tanke på og komme noen vei i bruks), dvs jeg vet jo det finnes individer, men er det forutsigbart nok til at man kan kjøpe en valp og ha noe mulighet til og vite hva man ender opp med, eller er det litt mer bingo? Kortisen liker jeg pga utseende, men også fordi det virker som trivelige og enkle hunder. Snille sjeler, dog kommer det ingen slik i hus før jeg er rimelig sikker på at jeg får det jeg vil ha, når det kommer til drifter og mentalitet, de kan ikke bare være pene.

Også liker jeg vorsteh pga deres energiske vesen, har jeg noen gang plass til en ren turkompis så kommer det en slik i hus og da skal vi gå på ski, vi skal sykle, vi skal kose oss i marka og kanskje prøve oss på barmark eller nordisk, men enn så lenge er det bare en drøm. Man skal jo liksom ha tid og plass til alt også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund ble en skikkelig mix , hovedsakelig fordi jeg likte utsendet og hele familien til valpene da jeg var å hilste på.
Jeg tror egentlig ikke at jeg valgte Kira tror det var mer Kira som sa : Jeg skal være med deg hjem ! Og sånn ble det..

Hun er nå 3 år og i halvannet år har jeg hatt lyst på en hund til men var litt usikker på hvilken rase jeg skulle velge.
Men traff en aussie som det var kjærlighet med første blikk både for meg og hunden så når eieren bestemte seg for å ha valper så jublet jeg og for 1 mnd siden hentet jeg hjem lille bitetroll. Og ja jeg undersøkte mye om rasen før jeg faktisk bestemte meg for at jeg ville ha den rasen for å være sikker på at den ville passe inn hos oss. Grunnen til at jeg ville ha aussie er utseendet og personlighet på dem jeg har møtt. Av en eller anna grunn liker jeg dem bedre enn BC. Har ikke angret ett sekund selv om jeg gleder meg en smule til valpestadiet er over. Kira som jeg har fra før er hovedsakelig bc&flat retriever mix men funker ikke helt , hun vil kun ha kos :P Så jeg ville ha en hund som var litt mer på og det har jeg funnet i Zera. Så har nok en mistanke om at jeg har funnet min hjerte rase :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...