Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av rase. Hvorfor akkurat den?


Recommended Posts

Skrevet

Vi ville ha en liten stående fuglehund som fungerte godt i skogen og holdt god kontakt, samtidig som den skulle fungere brukbart inne på lydighetsbanen. Da ble det munstelender. Selv om vi ikke kjente noen av rasen fra før av, har vi ikke angret på valget. Det blir nok en sånn en til med tid og stunder, eventuelt enn med samme egenskaper men i noe større format.

Skrevet

Alaskan malamute har vært en drøm for meg i mange år. Interessen for friluftsliv og hundekjøring fikk meg til å se på polarrasene ettersom jeg ønsket en sterk, stabil trekkhund med god pels. Malamuten ble valgt pga sitt fantastiske behagelige temperament og størrelse :) De er fantastiske turhunder som passer perfekt til mitt bruk!

Skrevet

Jeg har hatt to welsher før, og visste at de ville passe oss perfekt. Vi ønsket oss en mellomstor hund med passe mye energi, utholdenhet til lange turer og godt gemytt. Pelsstellet er sånn akkurat passe, og så er de jo utrolig vakre. :)

Jeg liker at hun er stor og sterk nok til å f.eks. dra oss på ski, men liten nok til at man ikke blir dratt armene av om hun ser noe spennende hun vil løpe etter. Synes også det er fint at vi kan bære henne et stykke dersom noe skulle skje.

Welshen er lett å trene (synes jeg, men jeg har aldri trent noen andre), men har mye egen vilje og masse personlighet. :)

Skrevet

Jeg ønsket meg en aktiv, livlig, intelligent, førerorientert og lettlært hund.

En hund som kan brukes til en rekke ulike aktiviteter/hundesporter, med mye motor og pågangsmot.

Som er grei for nybegynnere å håndtere.

En hund uten for mange typiske mentale eller fysiske problemer.

Som ikke er gigant eller mini i størrelse.

- Valget falt på Border Collie.

- Deretter har det "sneket seg" seg en Sibirsk Husky i hus. Overhodet ikke planlagt, overtok henne fra bekjente.

- Vi er veldig fornøyde med begge hundene og angrer ikke på noen av de.

- BC'en er krevende på helt andre måter enn antatt og vi har hatt mye å bryne oss på med ham, mens Huskyen er langt mindre krevende generelt sett enn fryktet :).

Skrevet

Rasen må passe det livet du lever. Før du velger rase, les og studer linjer og kenneler. Snakk med folk som har den rasen du kan tenke deg. Dra på besøk. Gå på tur og prøv å bli kjent med rasen så godt som mulig. Noen oppdrettere låner jo ut en hund også for en stund slik at du kan ha den litt alene. Dersom du ikke lever et aktivt liv nå og skaffer deg en aktiv rase, er det lite sannsynlig du endrer livstil og da vil hunden tilslutt bli et ork. Ikke kjøp hund raskt og bare fordi du ser en søt valp. De vokser raskt og blir fort store og tilslutt en tikkende hormonbombe som tisser og river ned ting i stua.

Skrevet

Når jeg valgte hund så begynte jeg med å se i en rasebok jeg kjøpte på bokhandelen og skrev opp navn på alle rasene jeg likte, og så gjorde jeg research på nettet og tok bort de som ble uaktuelle. Da hadde jeg blandt annet Sheltie, Eurasier og Finsk lapphund igjen på lista. Jeg ville egentlig ha en hund som jeg kunne drive med agility og som ikke var for aktiv da jeg var ung, da falt valget på Sheltien. Jeg møtte oppdretter og falt pladask for hundene hennes, men så fant jeg ut at nærmeste klubb som trener AG var 30-40 min unna og jeg var 16 år gammel så da la jeg de planene på hylla. vi var også på dogs4all og tittet på ulike raser.

Så tittet jeg litt på nettet og klarte liksom ikke helt å legge fra meg Eurasieren, Jeg tittet på den norske og svenske eurasierklubben når og fant et kull med verdens vakreste lille gutt på 4 uker hvor foreldrene var friske og linjene ellers også var det. Oppdretteren hadde 2 hanner hun ikke hadde lovet bort og så flaks som jeg hadde fikk jeg velge først fordi jeg var åpen for å prøve utstilling. Av de to som var igjen var den jeg synes var søtest en av de og jeg besøkte de når dem var 7 uker og valpen ble min en uke etterpå. Jeg har ikke angret på valget og min mor har senere skaffet 3 til, men en gang vil jeg ha en agility hund og har fortsatt lyst på sheltie.

Skrevet

Min første og andre hund ble alaskan malamute, kjempe herlige hunder som med sitt behagelige temperament og vesen passer meg perfekt, jeg elsker den rasen, men dessverre så passer ikke bruksområde etc så godt inn i livet mitt akkurat nå. Jeg var på utkikk etter en litt mer trenbar hund og det kom en voksen malle i hus, angrer ikke på rasevalget, men burde ha gjort bedre undersøkelser og tenkt litt mer igjennom ting før jeg tok med meg Varga hjem, det gjorde jeg ikke så nå er hun her da, på godt og vondt :P Jeg liker også schæfer godt, men den utgår dessverre fordi jeg er for redd for og få en syk hund, så for nå så er den erstattet av malle (evt korthårs hollender). Jeg liker de utseendemessig, men hovedsaklig så liker jeg de pga deres eksplosivitet, fart, utholdenhet og temperament. Neste hund blir nok malle eller hollender det også. Og det er en av få raser som passer mitt ønske om og trene og konkurrere i RIK/IPO.

Ellers liker jeg korthårs collie godt, det eneste jeg er skeptisk på der er om det finnes individer/linjer som er brukbare nok (med tanke på og komme noen vei i bruks), dvs jeg vet jo det finnes individer, men er det forutsigbart nok til at man kan kjøpe en valp og ha noe mulighet til og vite hva man ender opp med, eller er det litt mer bingo? Kortisen liker jeg pga utseende, men også fordi det virker som trivelige og enkle hunder. Snille sjeler, dog kommer det ingen slik i hus før jeg er rimelig sikker på at jeg får det jeg vil ha, når det kommer til drifter og mentalitet, de kan ikke bare være pene.

Også liker jeg vorsteh pga deres energiske vesen, har jeg noen gang plass til en ren turkompis så kommer det en slik i hus og da skal vi gå på ski, vi skal sykle, vi skal kose oss i marka og kanskje prøve oss på barmark eller nordisk, men enn så lenge er det bare en drøm. Man skal jo liksom ha tid og plass til alt også :)

Skrevet

Min første hund ble en skikkelig mix , hovedsakelig fordi jeg likte utsendet og hele familien til valpene da jeg var å hilste på.
Jeg tror egentlig ikke at jeg valgte Kira tror det var mer Kira som sa : Jeg skal være med deg hjem ! Og sånn ble det..

Hun er nå 3 år og i halvannet år har jeg hatt lyst på en hund til men var litt usikker på hvilken rase jeg skulle velge.
Men traff en aussie som det var kjærlighet med første blikk både for meg og hunden så når eieren bestemte seg for å ha valper så jublet jeg og for 1 mnd siden hentet jeg hjem lille bitetroll. Og ja jeg undersøkte mye om rasen før jeg faktisk bestemte meg for at jeg ville ha den rasen for å være sikker på at den ville passe inn hos oss. Grunnen til at jeg ville ha aussie er utseendet og personlighet på dem jeg har møtt. Av en eller anna grunn liker jeg dem bedre enn BC. Har ikke angret ett sekund selv om jeg gleder meg en smule til valpestadiet er over. Kira som jeg har fra før er hovedsakelig bc&flat retriever mix men funker ikke helt , hun vil kun ha kos :P Så jeg ville ha en hund som var litt mer på og det har jeg funnet i Zera. Så har nok en mistanke om at jeg har funnet min hjerte rase :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...