Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden jeg har som mål å ha valpekull våren 2014 er jeg igang med å "granske" rundt om etter hann hund.

Jeg vurderer jo også kjøp av egen hann hund..

Derfor følger jeg jo ekstra med på hva som skjer i papillonverden.

Ser på linjer, helseresultater, valpekull og resultater (utstilling, ag, viltspor,lp osv osv)

SÅ min "undring"

Papillon er jo en populær utstillingshund så det er mange om beinet for cert.. spesielt stor cert

De siste årene har jeg sett at det har vært fra 24 til 72 hunder på NKK/rasespesialet.

Altså ikke så enkelt..Derfor er det ikke uvanlig å se hunder med utrolig mange utstillinger bak seg.

Jeg sjekker hunder via dogweben..

De siste hundene jeg sjekket var champions ..

Den ene hunden var stil 50 ganger før den fikk stor Certet (hadde 6 små) og den andre hadde vært stilt 63 ganger før stor Cert (hadde 23 små cert).. og det finnes mange andre eksempler på dette

Man kan jo ikke bli annet enn imponert over uthodlenheten til oppdretterene.. og pengebruken :)

Men altså..jeg klarer liksom ikke helt å lande iforhold til hva jeg synes om dette.

Men en hund som bare har vært stilt 4-5 ganger med exellent og ck kan jo være mye bedre enn en champion og sågar i flere land.

Det forteller meg bare igjen at det er viktig å ikke bare se på titler.. og på hva tispa/hannen de trenger eller har med henblikk på den perfekte valp.

Det ser jo veldig bra ut med champ bakgrunn i stamtavla.

Valpekjøpere flest bryr seg kanskje ikke så mye om dette?.

Hvordan er det i andre raser? Hva tenker dere?

..

Skrevet

Som valpekjøper tenkte jeg ikke på utstillingsresultater overhodet, og det kommer jeg ikke til å gjøre neste gang heller. Jeg har hatt rasen i 5 år nå, vet hva jeg liker, og jeg klarer fint å se når en hund er bra eller ei. Er flere storvinnere som jeg personlig ikke hadde gitt et eneste cert, så smaken er jo forskjellig, ville aldri kjøpt etter en av de hundene, bare fordi de har masse titler.

Det er sikkert noen som lar seg blende av fancy titler, men jeg tror kanskje det er mest helt ferske folk, som ikke har satt seg så godt inn i ting? Altså som tenker at en champion må være bedre enn en som ikke er det.

Jeg tenker og at som oppdretter kan det være greit å se litt utenfor championringen og, er jo mange grunner til at hunder ikke blir stilt frem mot det. Hvis man bare ser på utstillingsresultater er det jo bare de samme hundene som blir brukt om og om igjen, selv om de ikke nødvendigvis er de beste.

Skrevet

Vi kikket på stamtavlen, men hilste også på begge foreldrene og sjekket lynne og oppførsel på dem. Hadde vi ikke likt det vi så, hadde ikke stamtavlet vært så viktig heller. Begge deler samlet var viktig for oss.

Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

  • Like 2
Skrevet

Så ei på facebook som sa at hun ikke kjøpte valp med mindre begge foreldrene var NUCH. Greit nok, begge foreldrene til Khela er NUCH, men det var ikke det som telte for meg, jeg ville ha to foreldre jeg likte både utseendemessig og gemyttmessig.

Utstillingsresultater er en pekepinn på om de er rasetypiske, men det betyr ofte også god handling. Som Lola sier, vet jeg hva jeg vil ha i mitt individ av rasen min, og da kan foreldrehundene ha en bokstavrekke lang som et vondt år, eller "bare" et par BIR/BIM rosetter. For bare tenk da, noen, mange, av de som har oppnådd championstatus på sine hunder er folk som har tid og penger til å reise land og strand for å jakte cert, det er det ikke alle som har. Derfor kan en ikke-champion være like bra, eller bedre enn en champion.

Jeg har også blitt mer kynisk i min leting, nå kan jeg ikke spille mer på flaksen jeg har hatt med tidligere hunder :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Stolte eiere som kan selge valper lettere til ferske valpekjøpere som ser seg blind på titler :P

  • Like 1
Skrevet

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Hvorfor må tittelen være verdt noe annet enn de som blir champion på tre utstillinger? Det kan være mange grunner til at hunden måtte i ringen så mange ganger.

Det er fint mulig å stille hunden 40-50 ganger før den i det hele tatt har fylt to år og har lov til å bli champion.

Noen hunder utvikler seg sent, og er derfor ikke bra nok for championatet før de er godt voksne, men blir likevel stilt fordi eier synes det er moro.

Noen raser - som berner sennenhund, flat coated retriever, staffordshire bull terrier og chihuahua - har så høye påmeldingstall på de største utstillingene at det kan være 40-50 tisper som vil ha storcertet. En hund er ikke dårlig om den da står som nummer tre, den var bare ikke best.

På noen raser er konkurransen så stor at hunder av CK-kvalitet ikke nødvendigvis blir champions, fordi det er så mange gode hunder, og det handler derfor litt om flaks og å være på rett utstilling til rett tid for rett dommer med rett hund, og alle andre vilkårlige faktorer, i tillegg til at hunden skal være pen nok.

Jeg ser alltid på bredden av en hunds resultat. Om den ble champion 2 år og 1 dag gammel, men deretter så å si aldri fikk CK i championklassen, så er ikke det en god hund, den levde ikke opp til sitt unge potensiale. Om en hund på seks år stort sett får CK, men ikke har noen cert, så er dette en god hund.

Championatet betyr at tre dommere har ment at din hund var av championatkvalitet, og på disse utstillingene var det ingen andre hunder som ikke allerede var champion som slo hunden, altså fikk den cert.

Men på noen raser kommer championatene lettere, fordi påmeldingstallene er lavere og/eller kvaliteten på rasen er lavere.

Jeg har en rase med høye påmeldingstall OG høy kvalitet, hvor det ofte er litt hipp som happ hvem som får tispecertet, for det er så mange bra tisper å velge mellom.

  • Like 5
Skrevet

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

Ja, og begge våre er jo eksempler på at to champion-foreldre på INGEN måte avler championer! :D Din uten korrekte tegninger (helt uproblematisk) og tidenes overbitt, min altfor stor (ubetydelig) og med skjelettdefekt. Men trivelige foreldre, da! :lol:
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...