Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten undring


bea
 Share

Recommended Posts

Siden jeg har som mål å ha valpekull våren 2014 er jeg igang med å "granske" rundt om etter hann hund.

Jeg vurderer jo også kjøp av egen hann hund..

Derfor følger jeg jo ekstra med på hva som skjer i papillonverden.

Ser på linjer, helseresultater, valpekull og resultater (utstilling, ag, viltspor,lp osv osv)

SÅ min "undring"

Papillon er jo en populær utstillingshund så det er mange om beinet for cert.. spesielt stor cert

De siste årene har jeg sett at det har vært fra 24 til 72 hunder på NKK/rasespesialet.

Altså ikke så enkelt..Derfor er det ikke uvanlig å se hunder med utrolig mange utstillinger bak seg.

Jeg sjekker hunder via dogweben..

De siste hundene jeg sjekket var champions ..

Den ene hunden var stil 50 ganger før den fikk stor Certet (hadde 6 små) og den andre hadde vært stilt 63 ganger før stor Cert (hadde 23 små cert).. og det finnes mange andre eksempler på dette

Man kan jo ikke bli annet enn imponert over uthodlenheten til oppdretterene.. og pengebruken :)

Men altså..jeg klarer liksom ikke helt å lande iforhold til hva jeg synes om dette.

Men en hund som bare har vært stilt 4-5 ganger med exellent og ck kan jo være mye bedre enn en champion og sågar i flere land.

Det forteller meg bare igjen at det er viktig å ikke bare se på titler.. og på hva tispa/hannen de trenger eller har med henblikk på den perfekte valp.

Det ser jo veldig bra ut med champ bakgrunn i stamtavla.

Valpekjøpere flest bryr seg kanskje ikke så mye om dette?.

Hvordan er det i andre raser? Hva tenker dere?

..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som valpekjøper tenkte jeg ikke på utstillingsresultater overhodet, og det kommer jeg ikke til å gjøre neste gang heller. Jeg har hatt rasen i 5 år nå, vet hva jeg liker, og jeg klarer fint å se når en hund er bra eller ei. Er flere storvinnere som jeg personlig ikke hadde gitt et eneste cert, så smaken er jo forskjellig, ville aldri kjøpt etter en av de hundene, bare fordi de har masse titler.

Det er sikkert noen som lar seg blende av fancy titler, men jeg tror kanskje det er mest helt ferske folk, som ikke har satt seg så godt inn i ting? Altså som tenker at en champion må være bedre enn en som ikke er det.

Jeg tenker og at som oppdretter kan det være greit å se litt utenfor championringen og, er jo mange grunner til at hunder ikke blir stilt frem mot det. Hvis man bare ser på utstillingsresultater er det jo bare de samme hundene som blir brukt om og om igjen, selv om de ikke nødvendigvis er de beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ei på facebook som sa at hun ikke kjøpte valp med mindre begge foreldrene var NUCH. Greit nok, begge foreldrene til Khela er NUCH, men det var ikke det som telte for meg, jeg ville ha to foreldre jeg likte både utseendemessig og gemyttmessig.

Utstillingsresultater er en pekepinn på om de er rasetypiske, men det betyr ofte også god handling. Som Lola sier, vet jeg hva jeg vil ha i mitt individ av rasen min, og da kan foreldrehundene ha en bokstavrekke lang som et vondt år, eller "bare" et par BIR/BIM rosetter. For bare tenk da, noen, mange, av de som har oppnådd championstatus på sine hunder er folk som har tid og penger til å reise land og strand for å jakte cert, det er det ikke alle som har. Derfor kan en ikke-champion være like bra, eller bedre enn en champion.

Jeg har også blitt mer kynisk i min leting, nå kan jeg ikke spille mer på flaksen jeg har hatt med tidligere hunder :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Stolte eiere som kan selge valper lettere til ferske valpekjøpere som ser seg blind på titler :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men tenker på det faktum at enkelte hunder har vært stilt 50-60 ganger før championtittelen sitter.

Hva er tittelen verd da?

Hvorfor må tittelen være verdt noe annet enn de som blir champion på tre utstillinger? Det kan være mange grunner til at hunden måtte i ringen så mange ganger.

Det er fint mulig å stille hunden 40-50 ganger før den i det hele tatt har fylt to år og har lov til å bli champion.

Noen hunder utvikler seg sent, og er derfor ikke bra nok for championatet før de er godt voksne, men blir likevel stilt fordi eier synes det er moro.

Noen raser - som berner sennenhund, flat coated retriever, staffordshire bull terrier og chihuahua - har så høye påmeldingstall på de største utstillingene at det kan være 40-50 tisper som vil ha storcertet. En hund er ikke dårlig om den da står som nummer tre, den var bare ikke best.

På noen raser er konkurransen så stor at hunder av CK-kvalitet ikke nødvendigvis blir champions, fordi det er så mange gode hunder, og det handler derfor litt om flaks og å være på rett utstilling til rett tid for rett dommer med rett hund, og alle andre vilkårlige faktorer, i tillegg til at hunden skal være pen nok.

Jeg ser alltid på bredden av en hunds resultat. Om den ble champion 2 år og 1 dag gammel, men deretter så å si aldri fikk CK i championklassen, så er ikke det en god hund, den levde ikke opp til sitt unge potensiale. Om en hund på seks år stort sett får CK, men ikke har noen cert, så er dette en god hund.

Championatet betyr at tre dommere har ment at din hund var av championatkvalitet, og på disse utstillingene var det ingen andre hunder som ikke allerede var champion som slo hunden, altså fikk den cert.

Men på noen raser kommer championatene lettere, fordi påmeldingstallene er lavere og/eller kvaliteten på rasen er lavere.

Jeg har en rase med høye påmeldingstall OG høy kvalitet, hvor det ofte er litt hipp som happ hvem som får tispecertet, for det er så mange bra tisper å velge mellom.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var hos oppdretteren "min" før jeg skulle kjøpe valp. Han fortalte om de forskjellige kullene han hadde nå og om hvordan foreldrehundene var, og generelt om rasen. "Har de vært stilt ut eller noe sånn, da?" spør jeg, og han svarer off-handedly at jada, begge to var N UCH og sånn, men det spilte da ingen rolle når de skulle i avl, da var det mye viktigere at det var ålreite hunder. :teehe:

Ja, og begge våre er jo eksempler på at to champion-foreldre på INGEN måte avler championer! :D Din uten korrekte tegninger (helt uproblematisk) og tidenes overbitt, min altfor stor (ubetydelig) og med skjelettdefekt. Men trivelige foreldre, da! :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...