Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hei, jeg skriver dette innlegget i håp om å få noen synspunkter for hva dere ville gjort i en situasjon jeg er i nå.

Det gjelder min 10 år gamle tispe Vega, i fjor oppdaget jeg en liten kul nedenfor juret på størrelse med en liten ert, jeg dro til vetirnæren med en gang som sa vi skulle se dette ann, da kulen hengte helt løst i skinnet og var helt rund, har sett kulen ann nå i ca 8 mnd, dro tilbake til vetrinæren da kulen har vokst litt, men fortsatt helt rund og henger løst i skinnet, i tilegg har hun en biteliten riskorn av en kul bak den andre juret, synes det var på tide og fjerne dette, så jeg tok henne til vetrinæren igjen, han sjekket henne for alt i og med at hun er litt gammel og en operasjon er en risiko, han tok EKG på henne da hjerterytmen var litt ujevn. Det var som jeg fryktet, litt forstørret hjerteklaff på venstre side, men ingen bilyd på hjertet, vetrinæren mente at det ikke var noen grunn til bekymring så lenge hun tar det med ro og ikke springer seg helt pumpa

Men med tanke på operasjon så ville han ikke operere henne pga hjertet...så det ble tatt en biopsi av kulen for og sende inn til labratorium, 1 uke etter fikk vi svar at de ikke kunne vite om det var en kreftsvulst eller ikke, men den var mest sannsynlig ikke aggresive sorten, ble litt beroliget med dette svaret men er alikevel bekymret for disse kulene..Vetrinæren sir at han ikke har lyst og operere siden svulsten ikke viste seg og være agressiv, og at det i tilegg blir en risiko under operasjon med tanke på hjertet..

huff dette ble et langt inlegg men jeg trenger virkelig noen råd for hva dere ville gjort i en slik situasjon?

hun er frisk og rask og ellers ingen andre plager, kulen er så litt mindre enn en klinkuekule,kulene ser ikke ut til og plage henne, men jeg er bekymret.

moren til Vega døde av jursvulst for 2 år siden derfor bekymret.

mvh hundejenta89

Skrevet

Er det bare en veterinær der du bor? Hvis ikke, ville jeg tatt hunden med til en annen veterinær, for en second opinion. :) Det kan godt være, at en annen veterinær, vil se anderledes på saken.

Skrevet

Hmmm, hunden er 10 år, har hjertefeil, og realistisk sett kan hun bli en 12-13 år. Jeg ville ikke operert om hun ikke hadde vært livstruende syk, eller om kulen hadde vokst seg stor og vond.

Skrevet

Jeg hadde en Boxer tispe med flere slike kuler. De vokste sent, plaget henne aldri og hun hadde de i MANGE år. Hun ble avlivet pga livmorbetennelse som vi valgte å ikke operere da hun var nesten 11 år gammel...

Jeg hadde ikke rørt de på en så gammel hund, som i tillegg har hjerteproblemer. En operasjon er alltid en risiko.

Men uansett- lykke til med hva du velger å gjøre.

Skrevet

Jeg hadde fulgt dyrlegens råd. Selv uten hjertefeil og høy alder er det alltid risiko med en operasjon. Jeg mistet nesten min hund pga. av en liten og enkel operasjon fordi hun var allergisk mot narkosen.

Skrevet

Vil ikke tro du treger en secod opinion fra e annen veterinær, en veterinær som anbefaler operasjon på hunden din synes JEG vil være av de uansvarlige sorten. Hunden din er gammel, noe som er en risiko i seg selv år det kommer til operasjoner, når hun i tillegg har problemer med hjerte så blir den risikoen enda større.

Om de vokser så sakte at det nesten ikke merkes så kan hun leve fint med det i lang tid :)

  • Like 1
Skrevet

Enig med alle de andre. Hunden er såpass gammel og den har problemer med hjertet, at en operasjon bare vil bli en større risiko. De kan leve med kuler i flere år helt fint :)

Jeg valgte å operere min for jursvulster for litt siden, men hun er bare 8 år gammel, og er en rase som gjerne kan bli 15-16 år gammel. Hadde hun vært eldre, hadde jeg mest sannsynlig ikke valgt å gjøre det samme. Jeg tror hun hadde 5 svulster, kanskje flere, og kun 1 av dem var ondartet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...