Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hei, jeg skriver dette innlegget i håp om å få noen synspunkter for hva dere ville gjort i en situasjon jeg er i nå.

Det gjelder min 10 år gamle tispe Vega, i fjor oppdaget jeg en liten kul nedenfor juret på størrelse med en liten ert, jeg dro til vetirnæren med en gang som sa vi skulle se dette ann, da kulen hengte helt løst i skinnet og var helt rund, har sett kulen ann nå i ca 8 mnd, dro tilbake til vetrinæren da kulen har vokst litt, men fortsatt helt rund og henger løst i skinnet, i tilegg har hun en biteliten riskorn av en kul bak den andre juret, synes det var på tide og fjerne dette, så jeg tok henne til vetrinæren igjen, han sjekket henne for alt i og med at hun er litt gammel og en operasjon er en risiko, han tok EKG på henne da hjerterytmen var litt ujevn. Det var som jeg fryktet, litt forstørret hjerteklaff på venstre side, men ingen bilyd på hjertet, vetrinæren mente at det ikke var noen grunn til bekymring så lenge hun tar det med ro og ikke springer seg helt pumpa

Men med tanke på operasjon så ville han ikke operere henne pga hjertet...så det ble tatt en biopsi av kulen for og sende inn til labratorium, 1 uke etter fikk vi svar at de ikke kunne vite om det var en kreftsvulst eller ikke, men den var mest sannsynlig ikke aggresive sorten, ble litt beroliget med dette svaret men er alikevel bekymret for disse kulene..Vetrinæren sir at han ikke har lyst og operere siden svulsten ikke viste seg og være agressiv, og at det i tilegg blir en risiko under operasjon med tanke på hjertet..

huff dette ble et langt inlegg men jeg trenger virkelig noen råd for hva dere ville gjort i en slik situasjon?

hun er frisk og rask og ellers ingen andre plager, kulen er så litt mindre enn en klinkuekule,kulene ser ikke ut til og plage henne, men jeg er bekymret.

moren til Vega døde av jursvulst for 2 år siden derfor bekymret.

mvh hundejenta89

Skrevet

Er det bare en veterinær der du bor? Hvis ikke, ville jeg tatt hunden med til en annen veterinær, for en second opinion. :) Det kan godt være, at en annen veterinær, vil se anderledes på saken.

Skrevet

Hmmm, hunden er 10 år, har hjertefeil, og realistisk sett kan hun bli en 12-13 år. Jeg ville ikke operert om hun ikke hadde vært livstruende syk, eller om kulen hadde vokst seg stor og vond.

Skrevet

Jeg hadde en Boxer tispe med flere slike kuler. De vokste sent, plaget henne aldri og hun hadde de i MANGE år. Hun ble avlivet pga livmorbetennelse som vi valgte å ikke operere da hun var nesten 11 år gammel...

Jeg hadde ikke rørt de på en så gammel hund, som i tillegg har hjerteproblemer. En operasjon er alltid en risiko.

Men uansett- lykke til med hva du velger å gjøre.

Skrevet

Jeg hadde fulgt dyrlegens råd. Selv uten hjertefeil og høy alder er det alltid risiko med en operasjon. Jeg mistet nesten min hund pga. av en liten og enkel operasjon fordi hun var allergisk mot narkosen.

Skrevet

Vil ikke tro du treger en secod opinion fra e annen veterinær, en veterinær som anbefaler operasjon på hunden din synes JEG vil være av de uansvarlige sorten. Hunden din er gammel, noe som er en risiko i seg selv år det kommer til operasjoner, når hun i tillegg har problemer med hjerte så blir den risikoen enda større.

Om de vokser så sakte at det nesten ikke merkes så kan hun leve fint med det i lang tid :)

  • Like 1
Skrevet

Enig med alle de andre. Hunden er såpass gammel og den har problemer med hjertet, at en operasjon bare vil bli en større risiko. De kan leve med kuler i flere år helt fint :)

Jeg valgte å operere min for jursvulster for litt siden, men hun er bare 8 år gammel, og er en rase som gjerne kan bli 15-16 år gammel. Hadde hun vært eldre, hadde jeg mest sannsynlig ikke valgt å gjøre det samme. Jeg tror hun hadde 5 svulster, kanskje flere, og kun 1 av dem var ondartet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...