Gå til innhold
Hundesonen.no

tispe med kuler i jurene, hjertefeil


Recommended Posts

hei, jeg skriver dette innlegget i håp om å få noen synspunkter for hva dere ville gjort i en situasjon jeg er i nå.

Det gjelder min 10 år gamle tispe Vega, i fjor oppdaget jeg en liten kul nedenfor juret på størrelse med en liten ert, jeg dro til vetirnæren med en gang som sa vi skulle se dette ann, da kulen hengte helt løst i skinnet og var helt rund, har sett kulen ann nå i ca 8 mnd, dro tilbake til vetrinæren da kulen har vokst litt, men fortsatt helt rund og henger løst i skinnet, i tilegg har hun en biteliten riskorn av en kul bak den andre juret, synes det var på tide og fjerne dette, så jeg tok henne til vetrinæren igjen, han sjekket henne for alt i og med at hun er litt gammel og en operasjon er en risiko, han tok EKG på henne da hjerterytmen var litt ujevn. Det var som jeg fryktet, litt forstørret hjerteklaff på venstre side, men ingen bilyd på hjertet, vetrinæren mente at det ikke var noen grunn til bekymring så lenge hun tar det med ro og ikke springer seg helt pumpa

Men med tanke på operasjon så ville han ikke operere henne pga hjertet...så det ble tatt en biopsi av kulen for og sende inn til labratorium, 1 uke etter fikk vi svar at de ikke kunne vite om det var en kreftsvulst eller ikke, men den var mest sannsynlig ikke aggresive sorten, ble litt beroliget med dette svaret men er alikevel bekymret for disse kulene..Vetrinæren sir at han ikke har lyst og operere siden svulsten ikke viste seg og være agressiv, og at det i tilegg blir en risiko under operasjon med tanke på hjertet..

huff dette ble et langt inlegg men jeg trenger virkelig noen råd for hva dere ville gjort i en slik situasjon?

hun er frisk og rask og ellers ingen andre plager, kulen er så litt mindre enn en klinkuekule,kulene ser ikke ut til og plage henne, men jeg er bekymret.

moren til Vega døde av jursvulst for 2 år siden derfor bekymret.

mvh hundejenta89

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Boxer tispe med flere slike kuler. De vokste sent, plaget henne aldri og hun hadde de i MANGE år. Hun ble avlivet pga livmorbetennelse som vi valgte å ikke operere da hun var nesten 11 år gammel...

Jeg hadde ikke rørt de på en så gammel hund, som i tillegg har hjerteproblemer. En operasjon er alltid en risiko.

Men uansett- lykke til med hva du velger å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke tro du treger en secod opinion fra e annen veterinær, en veterinær som anbefaler operasjon på hunden din synes JEG vil være av de uansvarlige sorten. Hunden din er gammel, noe som er en risiko i seg selv år det kommer til operasjoner, når hun i tillegg har problemer med hjerte så blir den risikoen enda større.

Om de vokser så sakte at det nesten ikke merkes så kan hun leve fint med det i lang tid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med alle de andre. Hunden er såpass gammel og den har problemer med hjertet, at en operasjon bare vil bli en større risiko. De kan leve med kuler i flere år helt fint :)

Jeg valgte å operere min for jursvulster for litt siden, men hun er bare 8 år gammel, og er en rase som gjerne kan bli 15-16 år gammel. Hadde hun vært eldre, hadde jeg mest sannsynlig ikke valgt å gjøre det samme. Jeg tror hun hadde 5 svulster, kanskje flere, og kun 1 av dem var ondartet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...