Hvor ærlig er du, når det kommer til din rases sterke og ikke minst svake sider?

[Guest Snusmumrikk]

Men hva gjør belgeren til en hellig rase som du mener må avles til bruks? Greit at enkelte oppdrettere ønsker å avle på bruksegenskaper, det er jo flott. Men hvorfor snu trenden med at andre oppdrettere avler gode familiehunder? De aller, aller fleste hunder i Norge i dag er jo familiehunder, og jeg antar dette også gjelder for flesteparten av belgere. Alle raser er jo i utgangspunktet avlet for ett spesielt bruk, men det er vel ingen som hever øynebrynene om man kjøper en retriever uten å ville drive med retrieverjakt. At du ønsker å kjøpe en belger fra en oppdretter som driver med bruks er jo helt i skjønneste orden, men jeg skjønner ikke dette med å føle at man skal diktere avlen på en rase, og fordømme valpekjøpere og oppdrettere som avler hunder som har det helt supert selv om de ikke aktivt driver med bruks.

Den er hellig for meg fordi dette er den rasen jeg bryr meg om. Og det ikke funker sånn at man kan ha noen få oppdrettere som avler på bruks og kjøpe fra dem mens resten avler på ubruklige hunder. For det første vil man få fryktelig mye mindre avlsbase da, og for det andre vil rasen bli delt (noe den forsåvidt allerede delvis er, men det betyr ikke at jeg liker det) og begge varianter blir mer og mer ekstreme. De som skal være pene familiehunder blir fullstendig ubruklige og de som avles for bruks blir ekstreme monstre med drifter man må være supertrener med kjempeambisjoner for å eie. Det er forskjell på å fordømme og å i utgangspunktet ikke foreslå og anbefalle rasen. Les det jeg skrev en gang til du.

[Maria]

Jeg forsøker så godt jeg kan å gi objektive beskrivelser av begge mine raser. Papillon kjenner jeg dog ikke like godt som portugiserne, og erfaringene mine er mer begrenset der. Allikevel er jeg ærlig angående gemytt, helse osv. dersom noen funderer på rasen - med utgangspunkt i mine egne erfaringer, kunnskaper og vurderinger. Det vil alltid finnes en del subjektivitet i dette basert på nettopp egne erfaringer, men samtidig handler det også om å evne å åpne øynene og se ens egen rase også med feil og mangler.

Portis er min hjerterase. Der har jeg mer erfaring. Forsøker også med den rasen å være ærlig, men må innrømme at jeg ofte fraråder fremfor å foreslå. Det er nesten blitt en kampsak for meg (litt underbevisst dog) at portisen ikke skal fortsette å være så populær som den har vært noen år. Dessuten ønsker jeg at rasen skal brukes mer, slik de opprinnelig skulle, og liker ikke å anbefale rasen som ren familiehund. Selv om de sikkert fungerer fint til det og, hos den rette familien. Så jeg er mer kritisk i min fremstilling enn hva som kanskje er nødvendig. Men samtidig er jeg jo alltid ærlig når folk spør. Men selv om jeg er ærlig behøver ikke andre med rasen nødvendig vis være enig i mine betraktninger.

[Gjest]

Jeg mener selv jeg er veldig ærlig i beskrivelsene av egne hunder. Og anbefaler ikke feks irsk setter i hytt og pine, fordi man bla skal like å være i stor grad av fysisk aktivitet. Og takle "stor radius", noe jeg registrerer at få ser ut til å takle uten å bli nervøse av det, ev føle at de mister kontakt/kontroll.

Samojed mener jeg er for speiselt interesserte. Og vorsteh er altfor mye hund for de aller fleste tror jeg. Huskyer kan passe mange, gitt at de liker et aktivt liv med tur og aktivitet.

Vedr kortisen så mener jeg at den er en rase som i så stor grad innretter seg, og er så versatil, at jeg ikke har problemer med å anbefale den når jeg ser at "kriteriene" passer. Men liker man overhodet ikke gjeterhunder/gruppe-1 -hunder - så bør man nok styre unna kortisen også.

[Petra]

Det er jo ikke så lett å vite hva som er "sannheten" om en rase heller da, med mindre man har vært i rasemiljøet i årevis og kjenner alle linjer ut og inn... Ene rasen jeg har nå har rykte på seg for å være nervøs. Men min hund oppfatter jeg som veldig stabil, foreldrene og de andre hundene jeg hilste på hos oppdretter var helt normale (hjemme i hvert fall, aner jo ikke hvordan de er på fremmede steder),og de andre jeg har møtt har også virket både sosiale og trygge. Men kullsøsteren til min sies å være ganske usikker, både mot folk og ellers. Så min "sannhet" er at rasen stort sett er helt grei om enn med noen dårligere individer. Eier av kullsøster vil sikkert ha lagt bedre merke til de hundene som er som hennes hund, så hennes "sannhet" er sikkert at rasen er ganske skrøpelig mentalt, selv om det sikkert finnes bedre individer innimellom. Hvem av oss har mest rett inntrykk av rasen, liksom?

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Angående diskusjonen rundt belger som tur- eller brukshund:

Nøyaktig hvilken rase kan man velge om man vil ha en enkel og grei, men aktiv turhund som kan gå en del løs?

Alle rasene jeg kommer på er enten avlet for et formål og bør brukes til det, og/eller har en del skarphet/vakt/vokt/jakt og/eller en fysikk (for stor, liten, tung) til å funke som aktiv turhund...

[Guest 2ne]

Angående diskusjonen rundt belger som tur- eller brukshund:

Nøyaktig hvilken rase kan man velge om man vil ha en enkel og grei, men aktiv turhund som kan gå en del løs?

Alle rasene jeg kommer på er enten avlet for et formål og bør brukes til det, og/eller har en del skarphet/vakt/vokt/jakt og/eller en fysikk (for stor, liten, tung) til å funke som aktiv turhund...

For å snu på det, hvilken rase kan ikke være en aktiv, enkel og grei turhund? Det er jo bare en håndfull raser som har fysiske begrensninger.

Det jeg tror Therese prøver å si, er at fokuset på avlen er litt anderledes om man vil avle "aktive familiehunder" enn om man avler en brukshund. Jeg har hatt ubrukelige belgere jeg, uten lekelyst, kamplyst, samarbeidslyst og arbeidslyst, og det er ikke ordentlige belgere for meg (og Therese, vil jeg tro), selv om de helt fint er aktive familie/turhunder. For en aktiv turhund trenger ikke alle disse lystene for å kunne være med på tur. Om man ikke fokuserer på å ha med seg disse driftene videre i avl, så vil de forsvinne - og hvis man ikke syns at en belger bør være mer enn en aktiv turhund, så slutter den å være en brukbar brukshund, fordi fokuset ligger ikke på at de skal kunne jobbe.

At en hund er stor eller liten er ingen grunn til at den ikke kan være en aktiv turhund? At de er tunge - ja, da bør de jo mosjoneres, så de har muskler som bærer tyngden deres, uten å slite ut ledd.

[Petra]

For å snu på det, hvilken rase kan ikke være en aktiv, enkel og grei turhund? Det er jo bare en håndfull raser som har fysiske begrensninger.

Det jeg tror Therese prøver å si, er at fokuset på avlen er litt anderledes om man vil avle "aktive familiehunder" enn om man avler en brukshund. Jeg har hatt ubrukelige belgere jeg, uten lekelyst, kamplyst, samarbeidslyst og arbeidslyst, og det er ikke ordentlige belgere for meg (og Therese, vil jeg tro), selv om de helt fint er aktive familie/turhunder. For en aktiv turhund trenger ikke alle disse lystene for å kunne være med på tur. Om man ikke fokuserer på å ha med seg disse driftene videre i avl, så vil de forsvinne - og hvis man ikke syns at en belger bør være mer enn en aktiv turhund, så slutter den å være en brukbar brukshund, fordi fokuset ligger ikke på at de skal kunne jobbe.

At en hund er stor eller liten er ingen grunn til at den ikke kan være en aktiv turhund? At de er tunge - ja, da bør de jo mosjoneres, så de har muskler som bærer tyngden deres, uten å slite ut ledd.

Joda, jeg forstår hva dere mener. Alle (i hvert fall de fleste) raser kan trives som kun turhund, men man bør helst styre unna en del av dem hvis man bare skal ha en turhund, av de grunnene du nevner over. Helt med så langt. Men hva står man igjen med da, hvis man også skal styre unna de med masse jakt, vakt og slik?

Det virker jo som om det er ganske mange som bare ønsker seg en aktiv turhund, og det er jo synd om folk som går milevis i skog og mark skal føle at de ikke fortjener å ha hund i det hele tatt?

Det siste har du sikkert rett i, er nok bare jeg som forestiller meg at ting blir enklere med en mer midt på treet-hund.

Endret 9. August 2013 av Petra

[SandyEyeCandy]

Men hva gjør belgeren til en hellig rase som du mener må avles til bruks? Greit at enkelte oppdrettere ønsker å avle på bruksegenskaper, det er jo flott. Men hvorfor snu trenden med at andre oppdrettere avler gode familiehunder? De aller, aller fleste hunder i Norge i dag er jo familiehunder, og jeg antar dette også gjelder for flesteparten av belgere. Alle raser er jo i utgangspunktet avlet for ett spesielt bruk, men det er vel ingen som hever øynebrynene om man kjøper en retriever uten å ville drive med retrieverjakt. At du ønsker å kjøpe en belger fra en oppdretter som driver med bruks er jo helt i skjønneste orden, men jeg skjønner ikke dette med å føle at man skal diktere avlen på en rase, og fordømme valpekjøpere og oppdrettere som avler hunder som har det helt supert selv om de ikke aktivt driver med bruks.

Jeg forstår veldig godt hva Therese føler, jeg. Uten sammenligning forøvrig har jeg også mange tanker om avl på shiba og hva rasen egentlig burde brukes til, og synes det er synd når de blir solgt til folk som ønsker seg en selskapshund eller utstillinghund og som ikke har noen planer eller interesse for å stimulere og oppleve de sidene ved rasen som gjør den spesiell og noe helt for seg sjøl. Nå mener ikke jeg at alle bør fly tre timer i skauen hver dag eller gå blodspor så mosen skvetter flere ganger i uka, men en friluftsinteresse eller ønske om å tilbringe tid med hundene sin hvor shibaen får brukt de sterke driftene sine og komme til sin rett, det skulle jeg ønske flere hadde et bevisst forhold til, i stedet for å slippe bikkja løs i parken og synes det er gøy når den "dominerer" andre eller jager duer. (Ja, jeg svartmaler, men du skjønner poenget. )

[Gjest]

Uansett, i enhver rase, som i enhver populasjon er adferd/egenskaper/temperament/gemytt/lekelyst/jaktlyst osv osv normalfordelt. Hvilket vil si at det innen enhver rase vil være en spredning i egenskaper.

Så for de som ønsker, feks en belger med høy arbeidsevne, bør se seg om etter et individ som ligger langt til høyre på kurven. Det betyr jo at der uansett vil være individer som ligger lavere/mer til venstre på kurven, og som egner seg mer som "vanlige" familihunder.

Denne spredningen finner man ikke bare innen rasen som sådan, men også innen hvert enkelt kull. Hvor stor spredningen er vil selvfølgelig variere fra kull til kull.
Så dermed blir det i stor grad opp til oppdretter, mener JEG, å finne rette eiere til da valpene man avler frem. Og oppdretter bør vite noe om hvilke egenskaper som ligger i valpene, utfra foreldredyrene.

Så for meg blir det rimelig absurd å si som en bastant generell regel at feks en belger absolutt ikke passer med mindre man skal bruke den slik eller slik. Da blir der mange hunder til overs som ikke er "brukandes" ift til klientellet som anbefales å ha en. Men en som ikke skal ha en arbeidshund, bør da være obs og se seg om etter en av de som "bruks-folket" ikke kan/vil bruke, men som kan egne seg som familiehund/turvenn istedet. Og som oppdretter mener egner seg best som familiehund/turvenn.
"Belger" er her brukt som eksempel….nesten enhver annen hundegruppe/rase kunne ha vært satt inn istedet.

(og uten at jeg dermed påstår at belger passer for alle….)

[Guest 2ne]

Joda, jeg forstår hva dere mener. Alle (i hvert fall de fleste) raser kan trives som kun turhund, men man bør helst styre unna en del av dem hvis man bare skal ha en turhund, av de grunnene du nevner over. Helt med så langt. Men hva står man igjen med da, hvis man også skal styre unna de med masse jakt, vakt og slik?

Det virker jo som om det er ganske mange som bare ønsker seg en aktiv turhund, og det er jo synd om folk som går milevis i skog og mark skal føle at de ikke fortjener å ha hund i det hele tatt?

Det siste har du sikkert rett i, er nok bare jeg som forestiller meg at ting blir enklere med en mer midt på treet-hund.

Uansett, i enhver rase, som i enhver populasjon er adferd/egenskaper/temperament/gemytt/lekelyst/jaktlyst osv osv normalfordelt. Hvilket vil si at det innen enhver rase vil være en spredning i egenskaper.

Så for de som ønsker, feks en belger med høy arbeidsevne, bør se seg om etter et individ som ligger langt til høyre på kurven. Det betyr jo at der uansett vil være individer som ligger lavere/mer til venstre på kurven, og som egner seg mer som "vanlige" familihunder.

Denne spredningen finner man ikke bare innen rasen som sådan, men også innen hvert enkelt kull. Hvor stor spredningen er vil selvfølgelig variere fra kull til kull.

Så dermed blir det i stor grad opp til oppdretter, mener JEG, å finne rette eiere til da valpene man avler frem. Og oppdretter bør vite noe om hvilke egenskaper som ligger i valpene, utfra foreldredyrene.

Så for meg blir det rimelig absurd å si som en bastant generell regel at feks en belger absolutt ikke passer med mindre man skal bruke den slik eller slik. Da blir der mange hunder til overs som ikke er "brukandes" ift til klientellet som anbefales å ha en. Men en som ikke skal ha en arbeidshund, bør da være obs og se seg om etter en av de som "bruks-folket" ikke kan/vil bruke, men som kan egne seg som familiehund/turvenn istedet. Og som oppdretter mener egner seg best som familiehund/turvenn.

"Belger" er her brukt som eksempel….nesten enhver annen hundegruppe/rase kunne ha vært satt inn istedet.

(og uten at jeg dermed påstår at belger passer for alle….)

Dere misforstår. Det er ikke det at man ikke kan kjøpe en belger for å ha en aktiv turhund, de aller fleste belgere vil være tilfreds med et sånt liv. Det er ikke noe bastant med det, som jeg har skrevet flere ganger her, så kan så å si alle raser være aktive turhunder.

Det jeg ikke helt skjønner, er hvorfor det blir sånt fuzz av at vi som har belger ikke vil fremme de som aktive turhunder. Det er en tråd på valpeforumet her nå der ei ønsker å kjøpe seg beagle, og samtlige mener at hun ikke burde ha beagle, fordi hun ikke ønsker å jakte med den. Fordi beagle er en jakthund. Det blir den samme greia med belger for meg. Det er en brukshund. Den bør få jobbe med hodet sitt. At den kan være en aktiv familiehund, betyr ikke at vi må foreslå belger til alle som vil ha en aktiv familiehund.

Jeg har hatt alaska husky i nesten 13 år som aktiv familiehund. Han var tilnærmet perfekt for oppgaven. Jeg vil ikke anbefale AH som aktiv turhund/familiehund for det, for det er trekkhunder, arbeidshunder, det er det de bør få lov å være. Fokuset hos oppdretterene bør være at de kan jobbe, trekke - ikke at de skal være trivelige turhunder. Det er det samme med hvilken som helst rase, nesten.

En beagle, når jeg allikevel er inne på det, kan fint være en aktiv familiehund som får gå noen hobbyspor nå og da, trene litt ag (jeg går ut fra at man ikke har noen større ambisjoner om å gjøre det bra når man velger seg beagle til ag - selv om de helt sikkert kan komme seg gjennom en ag-løype i passe god fart). Men forumet her går av skaftet når ei skriver at hun ønsker seg en beagle fordi hun syns de er pene. Men en belger-entusiast kan ikke si at "dette er brukshunder, man bør ha et ønske om å trene de i brukssporter om man ønsker seg en belger".. Jeg ser ikke logikken..

[ida]

jeg er ærlig og forteller om rasens negative sider med store bokstaver. Samtidig er det veldig mange som tror at en ikke kan ha siberian med mindre en kjører 5-10 mil med slede hver dag. Det kan man, så lenge hunden får mosjon på annet vis. Sykkel, kløv, ski/spark- og lange fotturer: lykkelig siberian. De kan også brukes til andre ting, men er ikke rasen for den som vil satse i LP/AG.

Det største problemet, så jeg ser det, er folk som kjøper husky fordi den er så pen, og som ikke kan tilby den et aktivt liv i det hele tatt (10 min luftetur holder ikke i lengden, selv om det holder en dag i ny og ne). Så har du de som tror at siden de er så flinke med hund, så kan deres Siberian gå løs. Ofte går det bra. Noen ganger går det bra helt til....(den ene dagen det ikke gikk bra). Kjøper du siberian må du være forberedt på å ha en hund som ikke kan gå løs overalt.

Husker vi traff en ung dame med en vakker, men dog svært spe, husky på stasjonen på Lillehammer en gang. Selvfølgelig kom vi i snakk og jeg spurte om den ikke krevde mye mosjon. Damen svarte at den gjorde det, men hennes hund fikk tjue kilometer i uka, så den fikk mye. Eh, jeg klarte å ikke si noe, men tjue kilometer i uka, er veldig lite for alle mine hunder. Selv phalenen får da det i løpet av et par dager, eller på èn tur om vi føler for det. Så hva som er mye mosjon, kommer kanskje an på øyet som ser, eller beina som går

Det der er en tankegang jeg aldri helt klarer å henge med på. Mulig det er fordi jeg selv er ett aktivt turmenneske, med liten interesse av å drive med noen form for organisert hundetrening på høyt nivå. Det er jo greit at man vil avle frem gode brukshunder, men om folk ønsker å kjøpe en typisk bruksrase og ha som turhund ser jeg ikke helt hvorfor de da ikke fortjener å ha en belger? Hunden kan vel ha det like godt med lange turer i skog og mark (og litt mentalt stimuli) som en hund som driver aktivt med bruks? Synes tankegangen om at man ikke fortjener å ha en belger fordi man ikke trener bruks er litt snodig. Jeg synes selv groendal er en flott rase, og som jeg vet at jeg fint kunne aktivisert på det nivået den trenger. Klart man må vite at en belger er litt hund å håndtere, men her inne virker det jo til tider som at man må vie all sid tid og energi til hundetrening om man ønsker noe mer krevende enn en daff golden.

Dette tenkte jeg mye på, da jeg hadde en brukshund selv. De årene vi jobbet masse med å bygge selvtillit og ferdigheter, begynte det jo med at hun var så gæærn at vi måtte prøve å få henne inn på noen normale spor (bokstavelig talt). Så viste det seg at hun var et arbeidsjern og elsket utfordringer. Det var bare den mentale biten som hindret oss i å satse på å bruke henne i noe hundemiljø. Men som jeg ønsket meg en brukanes brukshund. Hadde jeg lagt ned like mye arbeid i en mentalt sterk hund, kunne hun jo blitt redningshund eller konkurrert i bruks, eller hva som helst.

Jeg fant også ut at det er skikkelig urettferdig mot en arbeidshund å ikke la den jobbe. Selvfølgelig elsket hun å fjolle rundt i skogen, bade og ta seg ut fysisk. Men det som bygget henne som hund, var å knekke koder, utvikle ferdigheter. Jeg tror ikke jeg trenger hundre år med brukshunderfaring for å kunne stå for min overbevisning. En brukshund skal brukes. Viser den seg å ikke være brukanes, er det jo en annen historie

Logiske metaforer: Hvorfor kjøpe I-phone, hvis du bare skal bruke telefornen til å ringe med? Det funker fint, men hva er vitsen?

Hvorfor kjøpe Ferrari hvis du bare kjører i byen. Kul bil og den funker fint i byen, men hva er poenget?

:

[Guest LXT]

Anbefaler svært sjeldent rasen til noen og om noen spør så har jeg en tendens til å nevne flere negative enn positive sider;p Det er absolutt mange positive sider, men det har tidligere (og til dels nå) vært et problem at folk har et litt annet bilde av hva en kooiker er, enn hva som er virkeligheten, så da har man en tendens til å understreke den virkeligheten litt kanskje...

What she said.

Hvis du har en forestilling om kooikeren og ikke faktisk er klar over hva som møter deg utover dens "vakre ytre", så vil det faktisk være en stor sjanse for at du sitter igjen med følelsen av å ha en annen type hund enn det du trodde du hadde kjøpt og kanskje ikke vil ha.

Ikke fordi kooikeren er en møkkahund i seg selv, men fordi den har mer med seg enn det som kanskje synes ved første møte om man ikke kjenner til rasen litt. Derfor er det viktig at interesserte faktisk får all informasjon og riktig informasjon. Det kan variere fra person til person og fra hund til hund hvordan man opplever det. Så å ta temperaturen litt flere steder er egentlig alfa omega. Men jeg mener at mye ved denne rasen ligger lantent uten at det nødvendig vis trenger å få så store utslag. Og at det da på gennerelt grunnlag er veldig opptil eier hvordan man vil forme det/moderere dette i forhold til omgivelsene og hverdagen den skal møte resten av sitt liv. Jeg ser at ærligheten samtidig også kan oppfattes som at kooikeren er sær, spesiell, rservert osv. og dermed skal behandles sånn slik at dette bygges oppunder. Disse invividene blir etter min mening og min smak ikke nødvendigvis gode samfunnsborgere.

Hva kelpien angår, tenker jeg mye likt som JeanetteH sier lengre opp.

Jeg tror som flere er innom på er at en ting som tiltaler meg får andre til å vri seg i søvne. Jeg storkoste meg igår med 4 kelpier som alle skulle dele sin løøøøøve samtidig jeg

Kelpie in my

[Petra]

Jeg tror jeg forstår hva alle over meg sier, jeg altså. Ja, alle raser kan funke som turhund for hundens del, men de har nå en del egenskaper som fortjener å bli brukt, eller i hvert fall ikke avles vekk.

Men hva er da den rette rasen om du kun skal ha en enkel og grei turhund uten å måtte ha dårlig samvittighet? Hva er hundeverdens svar på Volvo (eller Lada eller hva det nå enn er som er motstykket til Ferrari), liksom?

[Kantarellen]

Jeg er ærlig, jeg. Ser ingen grunn til å late som hverken den ene eller den andre veien. Jeg sier det som er positivt, og jeg sier det som er negativt. Jeg pleier å si at selv om jeg er veldig fornøyd med akkurat min hund, hadde jeg ikke valgt samme rasen igjen, samtidig som jeg gir en begrunnelse for hvorfor.

[Rødhette&Ulven]

Jeg tror jeg forstår hva alle over meg sier, jeg altså.  Ja, alle raser kan funke som turhund for hundens del, men de har nå en del egenskaper som fortjener å bli brukt, eller i hvert fall ikke avles vekk.

 

Men hva er da den rette rasen om du kun skal ha en enkel og grei turhund uten å måtte ha dårlig samvittighet? Hva er hundeverdens svar på Volvo (eller Lada eller hva det nå enn er som er motstykket til Ferrari), liksom?

Det er kjempemange raser som funker som tur og familiehund. Trikset er å finne den som funker personlighetsmessig. Det er feks stor personlighetsforskjell på en typisk shiba kontra en typisk golden retriever, selv om begge er brukbare turkompiser :-)

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

[Lene T. Mevik]

Ja, jeg er ærlig. Hvorfor skulle jeg ikke være det?
Selv om jeg elsker "mine" raser, så er jeg fullstendig klar over at de begge to (border collie og chinese crested) er hunder som krever sitt på ulike områder. Som absolutt alle raser, uten unntak

Og det er jo nettopp det som er poenget, at det er så mange raser at det ikke skulle være vanskelig å finne en som passer for nettopp ditt bruk. Og noe som mange ser ut til å glemme, hvor en befinner seg i livet både tidsmessig og mentalt.

Min førsterase er Border Collie. Dette er en hunderase jeg kjenner og har eid i mange år. Den krever sitt, og er ikke en rase jeg i utgangspunktet anbefaler uten også å trekke frem de sidene som gjør nettopp borderen unik. Dette er egenskaper jeg elsker, men som for andre kan bli vel over the top.

Nå studerer jeg, etter mange år i arbeid. Og hele min situasjon forandret seg, både tidsmessig og mentalt. Dermed passer ikke borderen lengre inn i min livssituasjon slik den ser ut pr i dag.

Det gjør derimot CCen. Han trenger meg på andre måter, og jeg kan møte kravene til denne rasen uten problemer.

Men også CC har utfordringer som kanskje ikke passer alle. Det er pelsstell (eller hudstell, alt ettersom om man har den nakne eller pelset), og man må ta hensyn til både vær og vind, og størrelsen til hunden. De er av et helt annet kaliber enn borderen er...

Men det var nettopp poenget mitt ved å velge denne rasen nå Og tro meg, det var endel som hevet et øyenbryn når jeg fortalte hvilken rase jeg ventet på å hente valp fra... Min omgangskrets er vant til at jeg har brukshunder, og man kan vel ikke kalle en CC for det.
Samtidig er dette en rase som kan være med på det meste, om jeg ønsker det. Forskjellen er at den ikke krever den samme fysiske og mentale stimulansen.

Så ja, jeg er ærlig om mine raser.

På både det unike og positive, men også de sidene som endel kan finne vel utfordrende.

Jeg tror helt ærlig at i alle de rasene man kan velge mellom i dag, så finner man noe som tiltaler en utseendemessig og som i tillegg kan passe fysisk og mentalt. Da trenger man ikke gå på akkord med verken egne ønsker eller hundens behov.
Men man må gjerne være litt åpen for å se på andre raser enn man i utgangspunktet hadde sett for seg

[Mollymor]

Jeg føler jeg er ærlig og sier både positive og negative sider ved min rase. Problemet mitt er at jeg er så oppover ørene forelsket i rasen og hundene mine, at jeg ikke har så mye negativt å si.

"Så fine de er." "JAA, de er helt FANTASTISKE!!"

"Så snille de er." "JAAA, de har et FANTASTISK gemytt!"

"Det er ikke mye lyd i dem." "NEI, er de ikke FANTASTISKE?"

LItt overdrevet, men jeg er virkelig så glad i rasen min, og føler de er så... ja, FANTASTISKE... hehe

Nei, men helt alvorlig, jeg forteller om utfordringer som at noen har pusteproblemer, og at man skal være nøye med å sjekke sykdommer på foreldredyrene, da det finner sykdommer i rasen man ikke vil ha. Øyne, ryggproblemer, patella, allergier, demodex osv... At de kanskje ikke er rasen man drasser til fjells i timesvis på de varmeste eller kaldeste dagene, at man kanskje bør investere i både kjøle- og varmedekken. Men samtidig så pleier jeg å si de positive sidene også, som at det er mange som har gode resultater i agility, og at du får en venn for livet, at de fleste har et fantastisk gemytt, og elsker barn og voksne.

Det spørs selvfølgelig hva folk ser etter, jeg er ikke slik at jeg anbefaler min rase til alle som skal ha hund. Som her på siden f.eks. Jeg har anbefalt min rase til et par stykker som har spurt om rase, men er det en tråd der jeg føler min rase ikke passer, så pleier jeg ikke å anbefale noen rase, siden det er min rase jeg kjenner best. Jeg sier til alle at de bør treffe noen hunder av rasene de vurderer, lese masse og kanskje se utenfor boksen. For det er ikke alltid slik at den rasen man liker best utseendet på er den hunden som passer best til det livet en har tenkt å tilby hunden...

[Khela]

Jeg føler jeg er ærlig og sier både positive og negative sider ved min rase. Problemet mitt er at jeg er så oppover ørene forelsket i rasen og hundene mine, at jeg ikke har så mye negativt å si.

"Så fine de er." "JAA, de er helt FANTASTISKE!"

"Så snille de er." "JAAA, de har et FANTASTISK gemytt!"

"Det er ikke mye lyd i dem." "NEI, er de ikke FANTASTISKE?"

LItt overdrevet, men jeg er virkelig så glad i rasen min, og føler de er så... ja, FANTASTISKE... hehe

Jeg er helt sånn selv Men er tydelig på at man må være obs på forskjellige ting. Er veldig tydelig på at det kan bli mye lyd, at de ikke er en hund som skal ligge på fanget hele dagen, at man kan få nervøse individer, osv. Men er jo så forelsket at selv har jeg blitt ganske blind

[Ara]

Senest idag på utstilling kom det bort ei dame å ville kose med sankt bernhard gutta. Hun spurte ' sikler de virkelig så mye som folk skal ha det til ?' jeg svarte ærlig at ja de gjør nok det. Men at jeg personlig syns det er det eneste negative med dem også hehe.