Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergi og hundehold


tm100021

Har du allergi som slår ut på dyr?  

26 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      10
    • nei
      16


Recommended Posts

Noen flere her som har allergi for hund(dyr) Og fortsatt har det? Jeg har allergi, aldri tatt det veldig seriøst før noen måneder siden da jeg ikke fikk puste nesten, da var det å ta en tur til legen, han mente jeg skulle kvitte meg med bikjene og gi bort katta, eller det han sa først var " Hva vil du jeg skal gjøre? Skyte katten?" [-X Jeg svarte at hvis det var det som måte til så kunne jeg mye heller sove i vedboden enn å kvitte meg med de, så han tok blod prøve og jeg fikk medisiner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot pelsdyr og har vært det siden jeg var ganske så liten (det ble påvist da jeg var tre år gammel)

Da jeg fikk min egen leilighet kjøpte jeg meg hund.

Og da jeg fikk meg samboer kjøpte vi en hund til.

Jeg lever daglig med medisiner som gjør at jeg får puste nesten uten problemer.

Går nesten konstant forkjøla og med rennende øyne.

Men dette er mitt valg.

Jeg angrer ikke på at jeg har hund, om sommeren går det faktisk veldig bra :wink:

Mine leger har til nå ikke visst at jeg har hund, men planlegger å bytte fastlege og skal da være helt ærlig.

Har vært på legevakten en gang i året siden jeg fikk hund (3,5 år siden nå) og havna på sykehuset en gang - med pusteproblemer.

Uansett - lykke til der ute, det går ann å leve med hund selv om man er allergisk, man må bare finne rutiner slik at det funker.

Vaske og støvsuge ofte, vaske bikkjene når du kjenner at du må, kanskje bruke petal cleanse på hundene, skifte på sengetøy ofte og ellers prøve å holde det så rent som mulig for å unngå allergiske "utblåsninger" :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig allergisk, men det stopper ikke min store interesse får hund. Har vokst fra meg en del da, når jeg var liten så lå jeg på sykehus i nesten 3 uker, for jeg gråt meg til og sove over hos kusina mi som hadde en Schæfer. Og jeg da som altid har elska hunder over alt, kosa jo masse med Mario, og det endte opp i ett sykehus besøk på 3 uker hehe..

Har heldigvis vokst det mye fra meg, boxerne reagerer jeg ikke på. Men skal egentlig ta 2 allergi tabletter hverdag, men de er jeg ikke noe flink til og ta, så så dårlig er jeg da ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er heldigvis ikke allergisk mot dyr. Hadde jeg vært allergisk tror jeg nok jeg hadde jobbet rundt det. Er egentlig allergisk mot citrusfrukter, men jeg spiser det som en helt fordiom. Når jeg var lita var det kremer (store utslett) å oppkast rundt juletider når jeg ikke klarte å holde fingrene unna klementinene :oops: . Jeg har hele tiden spist citrusfrukter selv om jeg er allergisk, å nå har jeg ikke reaksjon i det hele tatt, bortsett fra litt kløe i jula når jeg overspiser klementiner. Tror jeg må ha vokst den allergien av meg eller noe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk påvist allergi mot pelsdyr, husstøv, pollen og diverse mat når jeg var 4 år gammel. Var hos legen før vi fikk Ero bare for å høre med henne, og hun anbefalte oss å ikke kjøpe hund pga at jeg var så allergisk. Alle sommerene siden jeg var lilten har jeg hatt rennende øyne og nese, kløe i øynene og eksem. Men denne sommeren/høsten(fikk Ero i vår) har jeg vært sikkert 10 ganger bedre i allergien enn hva jeg har vært før... Nå reagerer jeg ikke på husstøv og ikke så mye på pollen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Jeg er nok temmelig allergisk mot mye rart. Også hund - men ikke alle typer. Det har med allergener i pelsen til hunden å gjøre! :D Jeg er _svært_ allergisk mot berner sennen, leonberger, nuffe og småhunder! De hundene som har temmelig stri pels, reagerer jeg ikke på i det hele tatt! Har aldri reagert på schäfer! :D

Er også allergisk mot pollen, juletre, gnagere, katter (har to allikevel da... :D )husstøv og ikke minst citrusfrukter. Er alltid styggdårlig når jula er her... Mandariner... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...