Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs med på Besseggen


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Spør for søsteren min. Hun lurte på om jeg kunne spørre på det hundeforumet mitt om det går greit å ha med en dachs på besseggen, om det er mange og lange partier der hunden må bæres, eller kan den gå det meste sev? Hun gidder ikke ta den med om den må bæres i kilometervis. Men noen meter her og der går greit. Hunden er en frisk tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mye stein på områder og kan fort bli sårt for myke hundepoter av erfaring. Men Sheltie til Penøttsmør var med meg over besseggen, da var han i tillegg delvis blind. Måtte bæres/hjelpes opp de pratest partiene, men gikk med godt mot hele veien. Men vi måtte bære han på toppen for veien var kronglete og steinete. Men er det en ung, frisk dachs ser jeg ikke helt problemet. Ville dog anbefalt potesokker (mye hvile)!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig, jeg ville ikke tatt den turen med bikkja. Jeg og mamma skulle gå Besseggen, men når vi kom dit bestemte vi oss for å gå under Besseggen for hundenes skyld, men det var rett og slett ikke en tur for hundene. Zelda ville bæres store deler av turen og Linda synes det var kjedelig fordi vi måtte holde oss til den oppmerkede løypa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns personlig det var veldig greit å SLIPPE å ha ansvaret for en hund da jeg gikk der og lot hunden bli hjemme. tenker vel at en sånn kortbeinet en ivertfall vil trenge litt hjelp akkurat på eggen (hvor det jo egentlig er greit å slippe å ha noe ekstra å bære på) og en viss fare for såre poter, men resten av turen er jo grei for en hund i normal form såvidt jeg husker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi tok båten over til memurubu med en bitteliten blanding jeg ærlig talt ikke hadde helt trua på forrige tur, men den lå søren meg foran oss nesten hele turen. :D det er noen steder, spesielt eggen, hvor det er ganske så bratt og smalt, og hunden kan ha godt av å bli båret/løftet/dyttet/hva enn som passer. :P nå har ikke dachsen bygningen til de jeg har gått med (wheaten og whippet), men jeg vil tro de fleste strekningene der er greie for en hund i normal kondisjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den turen er da INGENTING for en fysisk normal Dachs ;-)

(red. ikke noe problem, altså...)

Så bra :-) Hun er fysisk normal ja (i den grad dachser er normale :P ) Frisk og sprek, og jeg tror ikke hun er et spesielt overdrevent eksemplar heller, uten at jeg vet.

Sniff er iallefall en sprek jente, kunne vel svømt i timesvis... kunne sikkert flyttet inn i vannet om hun fikk lov :P

2013-06-01-178.jpg

Takker for svar, da virker det som det skulle gå fint da, bare man tar med potesokker og sørger for hvile her og der?

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk der med Aïda for snart 2 år siden.. Troor vi brukte ca 7 timer totalt, da gikk vi rolig og hadde flere pauser underveis. Opp den bratteste biten måtte jeg løfte henne et par ganger fordi det var litt høye hyller, men stort sett fant hun en vei selv =) Hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å ta henne med dit en gang til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål: hvor lang er eggen, hvor mye må hun eventuelt bæres?

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det mange år siden jeg gikk der, men kan ikke huske at det var noen partier som skulle være problematisk for en hund. Med mindre man må bruke hender og føtter for å klatre (og DET må man i hvert fall ikke over eggen) så kommer en Dachs utmerket godt fram ;-) Husk på at dette er jakthunder som har langt bedre utholdenhet og framkommelighet enn folk flest :)

Jeg ser bare på hunden hennes som handicappet, kan ikke noe for det :lol: men hun er jo dritsprek liksom, og gir seg aldri, så det går helt sikkert bra :P Men tenkte mest på om det var mange "trappetrinn", altså om hun må hoppe mye av tiden. Det kan jo være slitsomt i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I går gikk jeg besseggen med Casper. Jeg må si at jeg hadde ikke tatt med en dachs (eller annen ubærbar kortbeinet hund) opp dit. Møtte to chichuahuaer, men de er jo veldig bærbare. Men det er jo ikke en "stor" dachs... jeg hadde iallefall mer enn nok med å kravle meg ned selv, veldig glad for at pappa kunne ta Casper for meg, ellers hadde jeg sikkert dødd :P Var null problem for Casper da. Fikk litt panikk innimellom, for jeg skjønte ikke hvordan vi skulle få med ham ned... men så tok han saken i egne poter og spratt ned lett som en plett... :P men det er noen ganske lange partier der som etter mitt skjønn ikke egner seg veldig for dachser osv...

overrasket over hvor bratt det var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du gikk feil vei da, man må jo ta båten inn og gå tilbake, så man går opp det bratte partiet. Gikk fint med Tinka det, trengte bare dyttehjelp.

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.
Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ser jeg ja :)

Du ser den i det fjerne!

Jeg ble jo lurt med opp jeg! Hadde aldri trodd det var slik. Var sånn sett ikke stigningen som var det værste, er jo litt gøy å klatre, men jeg ble nesten så redd at jeg begynte å grine jeg da jeg tittet ned :lol: litt høydeskrekk ja :P Ble så redd for at Casper skulle ramle ned... (men han hadde jo FULL kontroll...) var mange som sleit litt, en voksen mann bla. som måtte holdes i hånden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja vi tok båten tilbake, gadd ikke vente to timer på den. Men det er jeg glad vi gjorde, hadde vært utrolig demotiverende å komme fra andre siden og se det bratte fjellet der :lol: Men mulig det er bedre fra den veien ja, skal ikke si noe på det.

Men er noen ganske lange steinpartier der som jeg ser for meg blir veldig ubehagelig, brystet kommer jo til å komme borti (før/etter man klatrer altså.). Jeg tenkte bare flere ganger at der ville jeg ikke hatt med Sniff. Det er et ganske slitsomt terreng for en kortbeint hund med lang kropp tenker jeg da.

Hihi vi tok Besseggen innsia og gikk med to vorsteh og en flatcouted retriever ingen av hundene hadde problemer selv om stien var mye smalere den gang enn nå. Største problemet var vel min kondis. Har nå da heller ikke betenkligheter med å ta med en liten hund eller liten uten bære muligheter, men den bør være vandt til å gå i terrenget

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...