Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pippin får av og til sånne stressanfall som nesten ligner litt på panikkangst. Dette er nytt, det har skjedd av og til de siste par månedene. Peser, stresser hit og dit, småsutrer, gjemmer seg under knærne mine når jeg sitter, hopper opp i sofaen og ser ut. Selv om Pippin som kjent er litt usikker og småhissig i forhold til folk han ikke kjenner så er han absolutt ikke noen nervøs hund generelt. Har aldri før vært lydberørt (dette er hunden som synes tisseflekker i snøen er mer interessant enn nyttårsraketter) eller skvetten. Han virker skremt når dette står på. Pippin blir snart ni år, kan dette ha noe med alder å gjøre?

Tror ikke det skyldes løpetispe i nabolaget, han har aldri vært stresset pga det før.

Skrevet

Hvor lenge varer disse stress-anfallene da? Jeg ville nok ha tatt en utredning hos dyrlegen for å utelukke en del ting som kan forklare atferden (smerter o.l.), og ikke minst tatt med en film av et stress-anfall eller to for å få en erfaren dyrlege til å vurdere nærmere f eks nevrologiske årsaker til disse stress-anfallene, for dette er verdifullt for å velge hvilken type utredning som er mest hensiktsmessig.

Skrevet

De varer en halvtimes tid omtrent. Jeg skal prøve å få filmet det.

Så bra du kan prøve å få filmet det. Jeg synes at når det også blir en bestemt/tidsbegrenset periode hvor stress-anfallet kommer, så er det enda en indikasjon på at dette kan være best å ta med videre til dyrlegen.

Lykke til - og hold oss oppdatert :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Et skudd i blinde, og jeg sier ikke det er det, men jeg kjenner en hund, som riktignok har litt sterke reaksjoner på lyd i utgangspunktet, som fikk noe som likna angstanfall uten synlig årsak som voksen. Hunden lå og rista og stressa. Den hadde flere andre symptomer også, og etter utreding fant veterinæren ut at det var stoffskiftet som var lavt. Etter den ble medisinert har den ikke hatt disse risteanfallene (men den er selvfølgelig fortsatt redd en del lyder, men det er noe annet). Nå er det ikke noe som tilsier at det er noe galt med stoffskiftet til Pippin, men bare for å nevne at sykdom kan gi rare utslag hos hunder iblandt.

Kan det være han begynner å høre dårlig? Og derfor reagerer på ting han ikke har reagert på før? Dårligere syn? Vondt noe sted?

Eller kanskje han bare har blitt gammel og litt senil og teit :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...