Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bear in mind at jeg kommer fra en Labrador. En hund jeg stoler 100% på. En hund jeg ser på som en bauta, en hund som tåler alt. Den tåler alle miljøer, alle mennesker, all behandling, all trening, all oppvekst - bare alt. Den bjeffer ikke, den har ingen negative trekk jeg ikke trives med (skarphet, vokt, nervøsitet, skepsis, bjeffing, gjeting, diller) og den har en stålsolid psyke med mot, guts og nysgjerrighet.

Korthåren har selvsagt tøff konkurranse da, men for meg stiller den svakere på det sosiale, på mot og guts, på miljøberørthet og en del på solid psyke. Jeg ser for meg kh.collie som mer førermyk, jeg vil ha en hund som tåler å bli tatt i uten at den går i kjellern.

Heldigvis "vil jeg gjerne bli motbevist", men det krever jo konkrete bevis så jeg bør vel helst oppleve rasen litt. Men jeg må ærlig si jeg har vanskelig for å tro den er like awesome mentalt sett, som labradoren. svjv og har lest er det vel en del ymse på kh.collie, særlig nervøsitet og frykt.

Vel.

jeg har hatt labrador :)

Og stødige tøffe korthårede vorsteh - flere stykker.

Og huskyer. De fleste stabile, godlynte og robuste.

Og har en irsk setter som er tøff i hodet som få, som ikke GIDDER å gå inn i konflikter, finnes ikke nervøs.

Og Easy, og de aller fleste kortiser jeg har møtt har matchet disse andre mine i robusthet. Mangel på nerver. De er sosiale, liker folk og andre hunder. Og er nyskjerrige. Min irske "gjeter" mer enn Easy noengang gjorde, og få kortiser ser seg bryet med å løpe etter syklister, joggere, osv. Få er miljøberørt eller har diller.

Så jeg tror du har litt feil inntrykk. Utfra mine erfaringer. For jeg hadde ikke gidda å kjøpe en hund jeg forventa nevøsistet, jaging&gjeting fra, osv. Jeg liker robuste hunder som tåler en trøkk, som er stabile, uten diller, osv.

Noen har litt jaktlyst. Noen bjeffer, feks når de ser eller hører noe spesielt. Easy varsla når der stod folk på døra. Det gjør irsk-setteren også. Og det gjorde vorstherne. Samojeden bjeffa MYE. Aldri mer en bjeffehund. Men KORTIS - DET skal jeg ha!

For de er virkelig ikke slik du ser for deg. :)

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle

Det er da ingen tvil? En sånn her? Sånn Spam herved slutt...

Labrador?

Skrevet

Der får vi være uenige Kanger. Jeg har per dags dato så og si bare møtt fine kortiser (de jeg omgås ihvertfall, det finnes jo dårlige individer men det finnes det overalt.) som tåler en trøkk (Min går ihvertfall ikke ned i kjelleren.) som er med overalt, synes alle mennesker er dritkule, synes alle miljøer er dritkule og synes egentlig verden er kjempekul. De jeg omgås har ingen diller med mennesker, har ingen diller med vokting, skarphet, nervøsitet, skeptisk eller gjetting. Ei heller tror jeg Arya har noen diller. Men dårlig oppdragelse på noen ting det har hun :icon_redface: Jeg har dratt med meg noen kortiser rundt om på utstilling og blandt annet en hannhund til NKK drammen. Ei kjente han meg fra før men synes det var helt greit å bli med meg, visste seg fint i ringen, synes alle mennesker rundt var fine folk (og har du en godbit elsket han deg.) og gjorde ingen ting at han ble holdt av ei fremmed dame (for han) når jeg måtte inn i ringen med min egen, det var bare fint det. Og sånn er egentlig rasen generelt mener jeg. Den har det ekstra humoren, mer guts og ståpå viljen og det ekstra giret en langhår gjerne mangler. Den vet ikke det med å være redd for tullete ting, og den ER der. Jeg har aldri trengt å bry meg om kjefting i miljøer eller når hun girer seg opp, men hun har noe bjeffing i lek med andre hunder (men aldri med meg.)

Nå ble dette skrevet litt "fort og gæli" men der er vi nok veldig forskjellige i oppfatningen.

Edit; redigerte litt her og der på setninger.

Skrevet

Jojo, jeg sier ikke DET ER SÅNN - men at det er den oppfatningen jeg har hatt/fått. Over lengre tid, for jeg synes ikke vi hørte så mye om korthåret collie utover at det var mye ymse avl og nervøse linjer fram til for 2-3 år siden. Det er mulig avlen har blitt bedre?

Skrevet

Jeg tror egentlig ikke det. SÅ mye skjer ikke på 2-3 år, det er knapt en generasjon. Jeg tror generelt sett så har korthåren alltid vært en flott rase med enkelte individer unntak. Derimot er det veldig mye fokus på det på rasen for å unngå at den går samme vei som langhåren har gått, men man må være forsiktig med å tro at den ER sånn, bare fordi man vil UNNGÅ det. Derfor er de aller fleste ærlige om ting, ærlige om individer som ikke ble noe særlig og ærlige om det er kull som slo feil.

Et av de store forskjellene er jo at det har til nå ikke vært noe særlig stort avl på korthår her i Norge. Dermed, om man har fått et dårlig kull så kommer det på landsbasis dårlig ut, for det var kanskje bare det ene kullet det året. Men, vi har flinke oppdrettere som tar hensyn til slikt når ting skjer som ikke er meningen å skje og fokuserer fremover på rasens beste.

Skrevet

Røyter dalmantinere mer enn andre korthårshunder? Liker rasen mer og mer og derfor jeg spør :)

Jeg tror egentlig labrador (+ mange andre korthårsraser)og dalmatiner stiller ganske likt jeg. Det kan nok hende det mases litt ekstra om dalmatinerrøytingen (jeg synes det begynner å bli litt for mye fokus på det jeg, det er SÅ mye mer ved rasen enn at den røyter) og jeg tror grunnen kan være at hårene synes bedre, rett og slett, siden de er hvite (ser aldri noe til de svarte hårene). Det og at pelsen er såpass stiv (igjen, ikke stivere enn hos f.eks vorsther) at pelsen borrer seg lettere fast.

Uansett da, det er mange raser som røyter, og noen mer enn andre. Dalmatiner er medlem av den siste gruppen der, men jeg synes som sagt man kanskje "svartmaler" den biten litt, og gjør den til mer enn det er.

Når det er sagt da, så må man bare venne seg til at det er hår i stor eller liten grad overalt. Jeg liker godt svarte klær, men jeg går ikke så mye med det når jeg er hjemme lenger. Men om den røyter så ekstremt mye mer enn mange andre raser er jeg litt skeptisk til, det er bare at hårene er så synlige.

  • Like 1
Skrevet

Røyter dalmantinere mer enn andre korthårshunder? Liker rasen mer og mer og derfor jeg spør :)

Ift labbisen jeg hadde som var sterilisert og helårsrøyter, er mitt inntrykk at dalmisen røyter MYE mer.

Hadde en boende en perioder, samt hatt besøkshund og det var veldig mye pels synes jeg.

Og for meg som hater husarbeid er det en god nok grunn til å aldri skaffe meg dalmis :)

Skrevet

Hvordan tenker du rent mentalt da? Jeg blir ikke fortrolig med kh.collie og mentaliteten jeg.

(Jeg er jo litt der og at jeg vil ha en lettere labrador, men labradorens gemytt er for meg et så stort pluss - samtidig som labradoren kan fås i lettere variant - at det er kh.colliens mentalitet som gjør at den taper grunn hos meg. Når andre er i samme situasjon er det interessant åhøre hvorfor det ikke plager andre :) ).

min personlige grunn, fordi det i Sverige og Finnland testes og testes så det er god oversikt på hvordan det står til mentalt. Og ikke bare den ene som brukes i et kull, men mange, nok til og få en god oversikt. :) det er noe skuddredsel, men som sagt fullt mulig og styre unna ved hjelp av dokumenterte linjer.
Skrevet

Jeg tror egentlig labrador (+ mange andre korthårsraser)og dalmatiner stiller ganske likt jeg. Det kan nok hende det mases litt ekstra om dalmatinerrøytingen (jeg synes det begynner å bli litt for mye fokus på det jeg, det er SÅ mye mer ved rasen enn at den røyter) og jeg tror grunnen kan være at hårene synes bedre, rett og slett, siden de er hvite (ser aldri noe til de svarte hårene). Det og at pelsen er såpass stiv (igjen, ikke stivere enn hos f.eks vorsther) at pelsen borrer seg lettere fast.

Uansett da, det er mange raser som røyter, og noen mer enn andre. Dalmatiner er medlem av den siste gruppen der, men jeg synes som sagt man kanskje "svartmaler" den biten litt, og gjør den til mer enn det er.

Når det er sagt da, så må man bare venne seg til at det er hår i stor eller liten grad overalt. Jeg liker godt svarte klær, men jeg går ikke så mye med det når jeg er hjemme lenger. Men om den røyter så ekstremt mye mer enn mange andre raser er jeg litt skeptisk til, det er bare at hårene er så synlige.

Jeg har forbannet de hvite hårene ett par år nå, men nå røyter pokker meg kelpisem pga varmen og du store tid! Gi meg en dalmis til :D haha!!

I skrivende sekund har jeg rottweiler, kelpie og dalmis i leiligheten. Dalmishårene vises lite på gulvet og slike ting, de flakser ikke. De stikker seg nedi klær og tøy og der blir de :-P Har irritert mye da mine sorte treningsbukser fort blir ganske hvite!

Men underullshundene er i hodet mitt IKKE bedre :-P Nå har jeg et sort teppe av dekkhår og underull på gulvet, og flaksende rundt :P Jeg finner kelpie og rottweilerhår OVERALT! seriøøøst liksom. hahaha!! Jeg trodde dalmishåra var ille? Forutenom at de stikker seg fast i alt av tøy så liker jeg herved dalmishår bedre enn flaksende rottisull og svart teppe!

Men jeg er enig i den delen med å ta med dalmishåra bort på besøk til andre. For det sorte teppet er enklere å fjerne ;-)

Boxer har samme hår som dalmisen!

Skrevet

Anng mentaliteten så hører man litt her og litt der, jeg velger å se på de hundene jeg vet om og dømmer deretter.

Alle raser har ett eller annet som ikke er positivt, men jeg føler at Kortisen er nermere 100% riktig for meg i alt jeg ser etter hos en hund :)

Mine hunder trenger ikke være kjempe sosiale mot andre mennesker, så lenge de ikke er redd dem eller biter liksom, Chicka er heller ikke så storveis sosial med ukjente mennesker og jeg liker det bedre enn de hundene som MÅ bort til alle, slitsomt :hmm:

Og jeg føler at får man en hund som har noen avvik så jobber man med det og retter seg litt etter det, har gjort det i 11år med Chicka som ikke går bra men alle hunder, hun har sine venner og thats it ;)

For å være helt ærlig så syntes jeg ikke det er noe gøy med disse hundene som er super snille, som bare går der og dilter etter eieren og ikke har noe personlighet i det hele tatt, jeg liker litt å jobbe med, så lenge hunden ikke tipper over av nervøsitet (det vil jeg IKKE ha) og blir farlige for omgivelsene ;)

Jeanette, jeg vil ha to som dine som ligger å koser seg sammen om kvelden, da hadde hjertet mitt svulmet over av kjærlighet :wub:

Får helt gåsehud hver gang jeg ser kosebildene av dem på facebook, snakk om å være glade i hverandre :hug::hug:

Skrevet

Anng mentaliteten så hører man litt her og litt der, jeg velger å se på de hundene jeg vet om og dømmer deretter.

Alle raser har ett eller annet som ikke er positivt, men jeg føler at Kortisen er nermere 100% riktig for meg i alt jeg ser etter hos en hund :)

Mine hunder trenger ikke være kjempe sosiale mot andre mennesker, så lenge de ikke er redd dem eller biter liksom, Chicka er heller ikke så storveis sosial med ukjente mennesker og jeg liker det bedre enn de hundene som MÅ bort til alle, slitsomt :hmm:

Og jeg føler at får man en hund som har noen avvik så jobber man med det og retter seg litt etter det, har gjort det i 11år med Chicka som ikke går bra men alle hunder, hun har sine venner og thats it ;)

For å være helt ærlig så syntes jeg ikke det er noe gøy med disse hundene som er super snille, som bare går der og dilter etter eieren og ikke har noe personlighet i det hele tatt, jeg liker litt å jobbe med, så lenge hunden ikke tipper over av nervøsitet (det vil jeg IKKE ha) og blir farlige for omgivelsene ;)

Jeanette, jeg vil ha to som dine som ligger å koser seg sammen om kvelden, da hadde hjertet mitt svulmet over av kjærlighet :wub:

Får helt gåsehud hver gang jeg ser kosebildene av dem på facebook, snakk om å være glade i hverandre :hug::hug:

altså, det finnes dårlig mentalitet på collie, og dårlig mentalitet har ingenting med personlighet eller reservert og gjøre. Så vurderer du kortis så bør du sjekke linjer, ikke tenke at du vil ha noe og jobbe med, det er ikke helt sånn det funker. Og reservert som du beskriver er ikke et mentalt problem, det er en ønsket egenskap i rasen og hat ingenting med redsel eller usikkerhet og gjøre.
Skrevet

altså, det finnes dårlig mentalitet på collie, og dårlig mentalitet har ingenting med personlighet eller reservert og gjøre. Så vurderer du kortis så bør du sjekke linjer, ikke tenke at du vil ha noe og jobbe med, det er ikke helt sånn det funker. Og reservert som du beskriver er ikke et mentalt problem, det er en ønsket egenskap i rasen og hat ingenting med redsel eller usikkerhet og gjøre.

Ok, da har jeg misforstått, hva innebærer en Kortis med dårlig mentalitet da?? :|

Skrevet

Dårlig mentalitet er genetiske brister mentalt i hunden. Usikkerhet/redsel feks, ting som er vanskelig og påvirke med trening fordi det er medfødt. Skuddredsel er det blant annet en del som er plaget med, det kan jo blant annet ende med at du får en hund som er hysterisk redd på nyttårsaften og under tordenvær etc, det kan bli skikkelig ille så absolutt noe man bør ta seriøst. Kan også være aggresjon osv, men for collie så er det vell usikkerhet/redsel det går i. Anbefaler og se etter foreldre som har gått mh og har 1 på skudd. Greit og lese resten også da og forsikre seg om lite redsler. Og da huske på at uinteressert er ikke det samme som redd og redd er ikke det samme som reservert. Og helst finne kull hvor mental helse er godt dokumenter. Dvs at flere slektninger er sjekket enn bare mor og far.

Skrevet

Dårlig mentalitet er genetiske brister mentalt i hunden. Usikkerhet/redsel feks, ting som er vanskelig og påvirke med trening fordi det er medfødt. Skuddredsel er det blant annet en del som er plaget med, det kan jo blant annet ende med at du får en hund som er hysterisk redd på nyttårsaften og under tordenvær etc, det kan bli skikkelig ille så absolutt noe man bør ta seriøst. Kan også være aggresjon osv, men for collie så er det vell usikkerhet/redsel det går i. Anbefaler og se etter foreldre som har gått mh og har 1 på skudd. Greit og lese resten også da og forsikre seg om lite redsler. Og da huske på at uinteressert er ikke det samme som redd og redd er ikke det samme som reservert. Og helst finne kull hvor mental helse er godt dokumenter. Dvs at flere slektninger er sjekket enn bare mor og far.

Skal huske på det, men jeg regner nok med at jeg får hjelp av ei annen jeg kjenner som har Kortis og håper kanskje Lill kan hjelpe meg å se etter den perfekte kombinasjonen til meg, vil egentlig ha Arya avkom, men hun skal vel ikke ha bebiser på en stund?? :cry:

Jeg er såpass ydmyk og vil heller ha hjelp av de som kjenner rasen enn å tro jeg kan klare alt selv og kanskje bomme rått og angre på at jeg skulle gjøre dette alene ;)

  • Like 3
Skrevet

Eh, at jeg vil ha en hund som ikke er en byrde for meg eller samfunnet beryr ikke at bikkja er fri for personlighet. Tvert i mot, bikkja mi har så stor personlighet at mange kommenterer det når de blir kjent med henne. For meg er det ingen sammenheng mellom å være ei kvvalitetsbikkje og ikke ha personlighet, for å være ærlig hørtes det utelukkende ut som en dårlig unnskyldning :P

Skrevet

Eh, at jeg vil ha en hund som ikke er en byrde for meg eller samfunnet beryr ikke at bikkja er fri for personlighet. Tvert i mot, bikkja mi har så stor personlighet at mange kommenterer det når de blir kjent med henne. For meg er det ingen sammenheng mellom å være ei kvvalitetsbikkje og ikke ha personlighet, for å være ærlig hørtes det utelukkende ut som en dårlig unnskyldning :P

Jeg skjønner hva du mener, jeg forklarte kanskje litt dumt.

Har lyst på en hund som det er liv i, ikke som bare går der, gjør alt som man sier og ikke finner på noe skøy, og jeg har ikke så kjempe lyst på en hund som løper bort til alle folk den finner, jeg vil heller ha en som kommer til meg når det kommer folk enn å ruse bort til ukjente mennesker.

Jeg vet at dette går på personlighet, men litt kommer ann på hvordan rase man velger også, og nå som jeg velger ny rase vil jeg få hjelp til å finne ut av linjer osv siden jeg er helt ny innen rasen ;)

Skulle ønske jeg var like flink på mentalitet som jeg er på anatomien dems, men man kan ikke ønske seg og få alt ;)

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener, jeg forklarte kanskje litt dumt.

Har lyst på en hund som det er liv i, ikke som bare går der, gjør alt som man sier og ikke finner på noe skøy, og jeg har ikke så kjempe lyst på en hund som løper bort til alle folk den finner, jeg vil heller ha en som kommer til meg når det kommer folk enn å ruse bort til ukjente mennesker.

Jeg vet at dette går på personlighet, men litt kommer ann på hvordan rase man velger også, og nå som jeg velger ny rase vil jeg få hjelp til å finne ut av linjer osv siden jeg er helt ny innen rasen ;)

Skulle ønske jeg var like flink på mentalitet som jeg er på anatomien dems, men man kan ikke ønske seg og få alt ;)

Bikkja mi finner på hinsides mye hyss og vas, og er vanskelig å ikke legge merke til hvis hun bestemmer seg for det. Når hun står med en gryteklut i kjeften å demonstrativt hopper opp foran tv'n "Se på meg, se hva jeg gjør!" for så å bli sååååå skuffa når jeg ikke bryr meg? Da ler jeg :P

Poenget er at hun bjeffer ikke, takler å være hjemme alene, har ingen problemer med nye miljøer og bråk, tåler håndtering av folk og så videre. Det er de tingene jeg vil ha "gratis", vil ha minst mulig jobb for ting jeg tar som en selvfølge :) Eller enda verre, jeg vil ikke bekymre meg for at det skal være et problem.

Skrevet

Bikkja mi finner på hinsides mye hyss og vas, og er vanskelig å ikke legge merke til hvis hun bestemmer seg for det. Når hun står med en gryteklut i kjeften å demonstrativt hopper opp foran tv'n "Se på meg, se hva jeg gjør!" for så å bli sååååå skuffa når jeg ikke bryr meg? Da ler jeg :P

Poenget er at hun bjeffer ikke, takler å være hjemme alene, har ingen problemer med nye miljøer og bråk, tåler håndtering av folk og så videre. Det er de tingene jeg vil ha "gratis", vil ha minst mulig jobb for ting jeg tar som en selvfølge :) Eller enda verre, jeg vil ikke bekymre meg for at det skal være et problem.

Nei jeg skjønner det, men nå er ikke ALLE Kortisene sånn da og jeg skal nok klare å få meg en som er en bra hund, har da klart å plukke ut bra hunder hittil ;)

Skrevet

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle hunder er like spesielle, uansett. Seriøst, de er jo hunder! :)

Men så har vi nesten romatiske forhold med "våre" raser, Kanger i labradoren, Amenity i korthårscollien, jeg er jo en love-a-bull av rang. Men det er klart at ikke alle andre vil se bullene på den måten som jeg gjør, noen kan ikke fordra de en gang, det er ikke en kritikk av bullene på noen slags måte. De har bare andre raser som de er forelsket i, som de ser noe helt unikt i og som setter dem en liga foran de andre. Det lille ekstra som går meg hus forbi. Det er jo bare helt fantastisk sånn egentlig.

Det er heller ikke noe man klarer å overtale andre om, for det handler om å de sjarm til og med i de negative sidene, det er basert på følelser og ikke fornuft.

Det er korthårscollie du skal ha, Renate. Jeg synes det lyser tydelig i denne tråden. Gå og start jakten din nå, det ligger en drømmekortis i enden av regnbuen og venter på deg. :)

  • Like 10
Skrevet

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle hunder er like spesielle, uansett. Seriøst, de er jo hunder! :)

Men så har vi nesten romatiske forhold med "våre" raser, Kanger i labradoren, Amenity i korthårscollien, jeg er jo en love-a-bull av rang. Men det er klart at ikke alle andre vil se bullene på den måten som jeg gjør, noen kan ikke fordra de en gang, det er ikke en kritikk av bullene på noen slags måte. De har bare andre raser som de er forelsket i, som de ser noe helt unikt i og som setter dem en liga foran de andre. Det lille ekstra som går meg hus forbi. Det er jo bare helt fantastisk sånn egentlig.

Det er heller ikke noe man klarer å overtale andre om, for det handler om å de sjarm til og med i de negative sidene, det er basert på følelser og ikke fornuft.

Det er korthårsvollie du skal ha, Renate. Jeg synes det lyser tydelig i denne tråden. Gå og start jakten din nå, det ligger en drømmekortis i enden av regnbuen og venter på deg. :)

Takk Mari, du fikk sagt akkurat hva jeg driver å prøve å stamme frem :)

  • Like 1
Skrevet

Alle hunder har personlighet. Jeg tror vi alle får høre det om hundene våre når folk blir kjent med de, at de er stappfulle av personlighet, det er ikke noe unikt med hverken individ eller rase. Alle hunder er like spesielle, uansett. Seriøst, de er jo hunder! :)

Men så har vi nesten romatiske forhold med "våre" raser, Kanger i labradoren, Amenity i korthårscollien, jeg er jo en love-a-bull av rang. Men det er klart at ikke alle andre vil se bullene på den måten som jeg gjør, noen kan ikke fordra de en gang, det er ikke en kritikk av bullene på noen slags måte. De har bare andre raser som de er forelsket i, som de ser noe helt unikt i og som setter dem en liga foran de andre. Det lille ekstra som går meg hus forbi. Det er jo bare helt fantastisk sånn egentlig.

Det er heller ikke noe man klarer å overtale andre om, for det handler om å de sjarm til og med i de negative sidene, det er basert på følelser og ikke fornuft.

Det er korthårscollie du skal ha, Renate. Jeg synes det lyser tydelig i denne tråden. Gå og start jakten din nå, det ligger en drømmekortis i enden av regnbuen og venter på deg. :)

Tror du har misforstått meg Mari. Jeg spør om kh.collie fordi jeg selv er interessert i rasen. Men siden det har kommet påstander og andre uklarheter på vegen har jeg jo nødvendigvis svart på de og. Det er altså fordi jeg er interessert i hva andre tenker der jeg tenker negativt om en rase jeg har vært/er interessert i.

Skrevet

Innlegget mitt var helt uavhengig av det altså, Kanger. Men jeg skjønner at det kanskje ikke kom så klart fram. :)

Bare bra og spørre og grave.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...