Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Omplassering kan jo være så mangt. Hvis man legger ut hunden på finn.no og sier ja til første og beste (selvsagt worst case scenario) vil jeg kalle det ansvarsfraskrivelse, men hvis man finner noen som kan tilby hunden et bedre liv, er det jo definitivt å foretrekke framfor avlivning. Det må da være verdt å prøve det! Og HVIS man ikke finner noen, så kan hunden få slippe. Det høres ut som at hunden trenger å komme seg i skogen eller på fjellet, eller en gård, der den kan gå inn og ut hele dagen, løs og uten kjas og mas, uten unger, og uten andre hunder. Kanskje én snill hund. Selv om det hørtes i overkant ideelt ut...

Test i allefall kjemisk kastrering part 2 (det blir ikke det samme som permanent kastrering, slik jeg har skjønt? Har fortsatt noe av testosteron i behold?), alle mulige feromoner og beroligende midler, også thundershirt, og lær dere dempende signaler som dere kan bruke mot hunden - gjesping, blunking, snu seg, sette seg ned osv. Ta gjerne også en blodprøve, kanskje det er noe som er i ubalanse? Feks stoffskiftet. Om det er for mye å kreve av en familie på seks, så er det forståelig, men om ikke annet så er det alternativer.

Lykke til med Obi!

Skrevet

I dag har jeg vært på besøk hos dem. Obi har fortsatt de samme problemene, og sexatferden har blit værre etter som det nå er lenge siden den kjemiske kastereringen gikk ut av ham.

Vi fikk snakket litt om dette, de er glade i ham, og vil ikke omplassere ham. De er redde for at den som evnt måtte overta ham, vil kunne komme til å avlive ham. De vil ikke avlive ham selv, for han har ikke bitt enda ( :blink: ). Så da må vi finne en annen løsning. Vi vil prøve å kjemisk kasterere ham en gang til, for å se om det har samme effekt som sist. Om det har det, så vil han bli permanent kasterert.

Stoffskiftet har vi ikke tenkt på. Kanskje det kan være for høyt? Han er jo alltid tynn, og alt går i et høyt tempo med ham. Kanskje det er noe å sjekke neste gang vi drar til vette.. ?

Skrevet

Orker de ikke å ha ham, så ta ham. Jeg kan ikke si at jeg angrer på at vi ga Fibi åtte år, men det er ikke noe hundeliv vi anbefaler noen. Det finnes ingen quick-fix. Hokus pokus, så er hunden normal. Du kan skjerme, tilrettelegge, flytte, lage en regime og regelstyre hverdagen rundt hunden, så den tilsynelatende har et rimelig normalt liv, men det koster mer enn det smaker. En eller annen snakket om fem om dagen. Joda, du kan bygge selvtilitt, trene inn alternative atferder, trene hue og kroppen i en fin balanse, følge Lundqvistregla, klikkerregla, gjøre alt rett. Bikkja vil fortsatt være en tulling.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...