Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Omplassering kan jo være så mangt. Hvis man legger ut hunden på finn.no og sier ja til første og beste (selvsagt worst case scenario) vil jeg kalle det ansvarsfraskrivelse, men hvis man finner noen som kan tilby hunden et bedre liv, er det jo definitivt å foretrekke framfor avlivning. Det må da være verdt å prøve det! Og HVIS man ikke finner noen, så kan hunden få slippe. Det høres ut som at hunden trenger å komme seg i skogen eller på fjellet, eller en gård, der den kan gå inn og ut hele dagen, løs og uten kjas og mas, uten unger, og uten andre hunder. Kanskje én snill hund. Selv om det hørtes i overkant ideelt ut...

Test i allefall kjemisk kastrering part 2 (det blir ikke det samme som permanent kastrering, slik jeg har skjønt? Har fortsatt noe av testosteron i behold?), alle mulige feromoner og beroligende midler, også thundershirt, og lær dere dempende signaler som dere kan bruke mot hunden - gjesping, blunking, snu seg, sette seg ned osv. Ta gjerne også en blodprøve, kanskje det er noe som er i ubalanse? Feks stoffskiftet. Om det er for mye å kreve av en familie på seks, så er det forståelig, men om ikke annet så er det alternativer.

Lykke til med Obi!

Skrevet

I dag har jeg vært på besøk hos dem. Obi har fortsatt de samme problemene, og sexatferden har blit værre etter som det nå er lenge siden den kjemiske kastereringen gikk ut av ham.

Vi fikk snakket litt om dette, de er glade i ham, og vil ikke omplassere ham. De er redde for at den som evnt måtte overta ham, vil kunne komme til å avlive ham. De vil ikke avlive ham selv, for han har ikke bitt enda ( :blink: ). Så da må vi finne en annen løsning. Vi vil prøve å kjemisk kasterere ham en gang til, for å se om det har samme effekt som sist. Om det har det, så vil han bli permanent kasterert.

Stoffskiftet har vi ikke tenkt på. Kanskje det kan være for høyt? Han er jo alltid tynn, og alt går i et høyt tempo med ham. Kanskje det er noe å sjekke neste gang vi drar til vette.. ?

Skrevet

Orker de ikke å ha ham, så ta ham. Jeg kan ikke si at jeg angrer på at vi ga Fibi åtte år, men det er ikke noe hundeliv vi anbefaler noen. Det finnes ingen quick-fix. Hokus pokus, så er hunden normal. Du kan skjerme, tilrettelegge, flytte, lage en regime og regelstyre hverdagen rundt hunden, så den tilsynelatende har et rimelig normalt liv, men det koster mer enn det smaker. En eller annen snakket om fem om dagen. Joda, du kan bygge selvtilitt, trene inn alternative atferder, trene hue og kroppen i en fin balanse, følge Lundqvistregla, klikkerregla, gjøre alt rett. Bikkja vil fortsatt være en tulling.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...