Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Omplassering kan jo være så mangt. Hvis man legger ut hunden på finn.no og sier ja til første og beste (selvsagt worst case scenario) vil jeg kalle det ansvarsfraskrivelse, men hvis man finner noen som kan tilby hunden et bedre liv, er det jo definitivt å foretrekke framfor avlivning. Det må da være verdt å prøve det! Og HVIS man ikke finner noen, så kan hunden få slippe. Det høres ut som at hunden trenger å komme seg i skogen eller på fjellet, eller en gård, der den kan gå inn og ut hele dagen, løs og uten kjas og mas, uten unger, og uten andre hunder. Kanskje én snill hund. Selv om det hørtes i overkant ideelt ut...

Test i allefall kjemisk kastrering part 2 (det blir ikke det samme som permanent kastrering, slik jeg har skjønt? Har fortsatt noe av testosteron i behold?), alle mulige feromoner og beroligende midler, også thundershirt, og lær dere dempende signaler som dere kan bruke mot hunden - gjesping, blunking, snu seg, sette seg ned osv. Ta gjerne også en blodprøve, kanskje det er noe som er i ubalanse? Feks stoffskiftet. Om det er for mye å kreve av en familie på seks, så er det forståelig, men om ikke annet så er det alternativer.

Lykke til med Obi!

Skrevet

I dag har jeg vært på besøk hos dem. Obi har fortsatt de samme problemene, og sexatferden har blit værre etter som det nå er lenge siden den kjemiske kastereringen gikk ut av ham.

Vi fikk snakket litt om dette, de er glade i ham, og vil ikke omplassere ham. De er redde for at den som evnt måtte overta ham, vil kunne komme til å avlive ham. De vil ikke avlive ham selv, for han har ikke bitt enda ( :blink: ). Så da må vi finne en annen løsning. Vi vil prøve å kjemisk kasterere ham en gang til, for å se om det har samme effekt som sist. Om det har det, så vil han bli permanent kasterert.

Stoffskiftet har vi ikke tenkt på. Kanskje det kan være for høyt? Han er jo alltid tynn, og alt går i et høyt tempo med ham. Kanskje det er noe å sjekke neste gang vi drar til vette.. ?

Skrevet

Orker de ikke å ha ham, så ta ham. Jeg kan ikke si at jeg angrer på at vi ga Fibi åtte år, men det er ikke noe hundeliv vi anbefaler noen. Det finnes ingen quick-fix. Hokus pokus, så er hunden normal. Du kan skjerme, tilrettelegge, flytte, lage en regime og regelstyre hverdagen rundt hunden, så den tilsynelatende har et rimelig normalt liv, men det koster mer enn det smaker. En eller annen snakket om fem om dagen. Joda, du kan bygge selvtilitt, trene inn alternative atferder, trene hue og kroppen i en fin balanse, følge Lundqvistregla, klikkerregla, gjøre alt rett. Bikkja vil fortsatt være en tulling.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du forsøkt med bare en hund alene med en kattunge? Jeg har heller ingen erfaring med dette, men fra å introdusere miniatyr valp til voksen mellomstor hund. Det tok litt tid før de var gode venner. Jeg ser for meg at kanskje senior alene med en kattunge i fanget..? Samtidig øker det jo stress veldig om den andre holder konsert i rommet ved siden av.   Edit: Har du forsøkt kattungene i bur med hundene fri? Jeg husker det sjalusidrapet en rottweiler begikk på en toåring for noen år siden, hvor jeg er hellig overbevist om at måten de brukte buret på var en tungt medvirkende årsak. Når ungen kom på besøk ble hunden satt til side i bur i sitt eget hjem, i stua, mens mamsen dens ignorerte den og begikk kos og lek med ungen på gulvet og i sofaen rett foran den. Drapet ble begått en dag hunden var forvist til hagen mens ungen var inne med matmor og fikk forsyne seg selv fra fryseren midt i glaninga på hunden, hvorpå det bikket fullstendig over for den. Jeg tror ikke det var jakt, men ren sjalusi og ressursforsvar.
    • Riesenschnauzer krever ihvertfall ganske mye. Kanskje ned mot en time i uka som rent kjæledyr for å holde tovefri, korte poter, rent skjegg, ren stump og visuell sikt. En time høres lite ut, men det er et minimum, og plutselig mye om en er vant til stellfri pels. Skal en holde i korrekt utstillingspels kreves en del mer tid. Typisk rase en ikke skaffer seg om en tenker at den må friseres, men flott om en har en indre frisør som liker at den kan friseres. Profesjonellt utstillingsstell på riesen er kostbart fordi det er tidkrevende, men kan være verdt pengene om en bare skal stille noen få ganger. Ikke bare, bare å få til et jevnt og pent resultat.
    • Ja, Edeward er uvurderlig support. Super fornøyd med ham. Fordi han er krypt vil det aldri skuffe meg at han kanskje ikke engang er bygget til en Very Good (trang i fronten, en merkelig bue i ryggraden og keivete potestilling), men mentalt er han bare super.  Vi har gode naboer også. Tror ikke jeg hadde taklet dette like bra om jeg bodde mer øde og alene. Han er en livsglad gutt som vet å ha det gøy      
    • Jeg følger med på lynkart hver gang men det kan snu fort. Og det tar ett stykke å kjøre hjem om jeg ser det er ille. Det er også ofte det er meldt torden og Lyn og jeg blir hjemme med hundene også kommer det ikke torden og Lyn i det hele tatt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...