Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lenge står maten fremme?


tm100011
 Share

Recommended Posts

Min spiser også alt med en gang, men forrige var mer småspist så der sleit jeg litt. Forsøkte både dette med å fjerne skåla etter så og så mange minutter, og det å ha skåla fremme hele tiden. Ingen av delene virket igrunn :pinch:

Min er også småspist og jeg har prøvd det samme som deg, uten at det har gjort noen forskjell. Så jeg har bare slått meg til ro med at han er småspist.... :) Han er jo flink til å regulere spisingen sin selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor gir du kokt kjøtt ? Gi det rått isteden Her pleier ting å stå fremme i ca 10 sekunder. Er det ikke spist har noen andre spist det.

Geo hadde en periode som valp og en periode som unghund hvor han ikke spiste opp maten sin, noen ganger ikke gadd å lukte på den engang. Etter fem minutter eller så tok jeg bort maten igjen. Ville han

Min erfaring med de som pirker i mat, er at de ofte ikke er så lett å belønne med mat. Og jeg foretrekker hunder som er gale etter både mat og leker. Ergo det er viktig for meg, siden jeg liker å tren

Frokosten blir gjerne stående en stund fordi vi har en morgentrøtt hund. Så det får gå, men kveldsmåltidet blir fortere tatt bort.

Men det står kanskje opp til en halvtime før jeg tar det bort.

Jeg gidder ikke sånn fem minuttersregime. Jeg skjønner ikke poenget.

Nå skal det også sies at han alltid har vært småspist men vi byttet for for et par uker siden og nå går det atskillig fortere ned enn før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante hadde tre skotter i sin tid. De fleste hunder er kjappe med å sluke maten, men jeg har aldri i mitt liv sett noen tømme en skål så fort som disse! Det var ikke snakk om spising en gang, det virket mer som en vakuum-støvsuger. Skålene var tømt i løpet av noen svært få sekunder. Etterpå var det fast rutine at alle tre tok en snuserunde i hverandres skåler for å se om det var en mikrosmule igjen (noe som aldri forekom, men ritualet måtte likevel følges hver dag).

Hehe! Akkurat likedan her også :D

Jeg har to hunder, og de støvsuger inn maten på et par sekunder, og så er den borte. Deretter er det fast rutine å sleike grundig over skålen flere ganger, deretter bytte skål med naboen for å se om noe er etterlatt der. Grundig sleiking av både hverandres og egen skål hører alltid med, i tilfelle noen har glemt en "mikrosmule" som du sier:- )

En gang tenkte jeg å tulle litt med dem ang. dette her ritualet deres med å sleike og dobbeltsjekke skålene for eventuelle rester, så når de var ute med gubben rett etter kveldsmåltidet, så gikk jeg og la jeg EN liten vanlig fôrkule i skålen til begge to. Da de kom inn, løp de som vanlig rett bort til skålene for å sjekke en ekstra gang om noe var glemt etter måltidet (de synes aldri de har sjekket godt nok de tre-fire-fem første gangene de sleiket dem). Jeg kunne faktisk se sjokket og forbløffelsen deres over at det for en gangs skyld faktisk VAR noe som lå igjen der...! De trodde knapt sin egen nese.

Men for å svare på overskriften i tråden:

her står maten aldri fremme mer enn noen sekunder - den blir alltid spist opp tvert. Hadde den IKKE blitt spist opp med det samme, hadde jeg tatt den vekk, fordi jeg har mer enn en hund og de ville da bare spist hverandres osv. Det er ikke sikkert den som evt er mer måspist ville fått ha maten sin i fred, kanskje den andre ville slukt alt. Ujevn fordeling ville det blitt, en mye og en lite. Så hadde det vært småspiste hunder her, hadde jeg tatt vekk maten etter få minutter. Vil man ikke spise når det serveres, får man vente til neste runde.

Ser at mange opererer med fri tilgang på mat til hunden (tørrfôr). Her hadde det aldri fungert å ha fri tilgang til mat. Jeg er ganske sikker på at iallefall tispen min hadde spist seg ihjel, bokstavelig talt. Hun hadde ikke greid å stoppe. Hun er smårund fra før, i motsetning til hannen som er slank og fin (og de får nøyaktig like mye mat), og jeg tror hun hadde trillet avgårde om hun fikk fri tilgang. Jeg hadde ikke orket en så feit hund som fri tilgang hadde betydd her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

I dag er det en uke siden jeg fikk Zana og hun er fremdeles litt beskjeden når det gjelder å spise. Hun får mat 3-4 ganger for dagen, men spiser sjeldent opp. Tar maten vekk etter 10-15 min og setter den som oftest ikke ned igjen før neste fôringstid.

Min erfaring er at når de ikke spiser opp så er de ikke sulten nok for så mange måltid. Kutt ned på et måltid så kan det tenkes at hun spiser opp :)

Edit: skrivefeil

Endret av *mokken*
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...