Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror det er vanskelig å lage et fasitsvar generelt, fordi rasene er så forskjellig. Om en har 60 prosent HD på en rase må en kanskje akseptere å bruke HD - eller redusere fødselstallene betrakteli

Er en c-hund uten symptomer en syk hund? Er litt enig med Gråtass. Jeg kunne kjøpt hund etter en slik kombinasjon. Det er så mange faktorer som spiller inn liksom, for meg er det mye som kan veie op

Fordi: Jeg hadde aldri selv kjøpt en hund fra ett kull hvor en av foreldrene hadde HD, og jeg har satt det som en regel til meg selv å IKKE sette kombinasjoner til verden, med mindre det er kull jeg

Skrevet

Jeg tenker - dersom genpoolen er liten og alt ellers er fritt og hunden er et så bra eksemplar for sin rase at den ellers kan tilføre mye positivt så tut og kjør. Hvis ikke så finnes det vel andre alternativer.

  • Like 2
Skrevet

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Skrevet (endret)

Jeg ville ikke gjort det. Vet at det er avlet på en tispe med C hofter. 2 tredjedeler av kullet har en c-hofte hver. Mor er også fra et kull med HD.

Selv om hannhunden hadde en god HD-index synes jeg dette er et bevis på at HD er ganske så arvelig, og jeg ville ikke tatt sjansen iallefall... synd, for både tispa og avkommene er veldig flotte, og egentlig skjønner jeg godt at det ble forsøkt.

92,7% av rasen er røntget fri de siste 10 årene, så ser liten eller ingen grunn til å avle på HD, nok hunder som er fri å ta av.

Endret av SoppenCamilla
  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker - dersom genpoolen er liten og alt ellers er fritt og hunden er et så bra eksemplar for sin rase at den ellers kan tilføre mye positivt så tut og kjør. Hvis ikke så finnes det vel andre alternativer.

Totalt i Norge finnes vel rundt 1000 stk. Så er det vel øyet som ser som avgjør om dette er stor eller liten genpool.

Som valpekjøper ville jeg ikke kjøpt avkom etter hund med c-hofter.

Line har noen gode poeng -er dette en liten rase/liten genpool? Hvordan er helsa på hunden ellers? Hvordan er HD-statistikken på rasen? Alt spiller vel inn i en sånn avgjørelse :)

Ellers er hunden selvfølgelig frisk og fin.

Statistikk på rasen siste 3 år:

ÅR ANTAVKOM ANTRONTGET ANTFRIE ANTSVAK ANTMIDD ANTSTERK

2010 140 58 46 10 2 0

2011 132 39 29 7 3 0

2012 116 20 17 2 0 1

Red: Måtte pynte på tabellen, den ble bare kaos i det jeg postet.

Skrevet

På min rase er HD prosenten (så langt) meget lav, så det er helt unødvendig å avle på en hund med C-hofte. Du vil klare å finne linjene andre steder om det er vitkig. Og om det er en import med C-hofter, så har du somoftes ingen oversikt over resten av søskene.

Så med min rase: nei, jeg ser ikke poenget med å avle en C-hofte. Om det ikke er noen søsken som er fri og gode nok til å ta i avl, så er heller ikke C-hofte hunden det.

Skrevet

Tar med noen år til:

AAR ANTAVKOM ANTRONTGET ANTFRIE ANTSVAK ANTMIDD ANTSTERK

2005 61 23 21 1 1 0

2006 60 25 21 2 2 0

2007 73 42 34 4 3 1

2008 95 43 38 3 2 0

2009 91 37 32 3 1 1

Skrevet

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Skrevet

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Skrevet

1000 i Norge - men Sverige, Danmark, Finland, Tyskland?...

Edit: Til sammenligning så tillater snuserklubben bruk av C-hofte mot fri på salt/pepper riesen. På denne rasen registreres det kanskje ett kull pr år i Norge, og det er ikke i nærheten 1000 individer tilsammen i de nordiske landene. Likevel var det stor diskusjon om hvorvidt det var tilrådelig.

Skrevet

Jeg tror så få er røntget at NKK ikke regner HD-indeks på rasen.

Det skal stå på dogweb, ikke akkurat HD indeks men hvor mange % som har det og det iløpet av de 10 siste årene. Det er de tallene jeg har gått utifra :)

Skrevet

I min rase så gjør man det, hvis det er som Line sier, at alt annet er bra. Men vi har rundt 25-30 individer i Norge :P Jeg tror ikke jeg hadde gjort det dersom det er 1000 individer i Norge. Da bør man jo kunne finne en annen hund som er omtrent like bra, bare med bra hofter.

Skrevet

Jeg er litt delt jeg, er det to c hofter? En? Hvordan er slekta bakover og utover? Hvilke grunner taler for det? Er det noe eksepsjonelt med denne hunden?

I mitt stille sinn så syns jeg liksom ikke at å avle på en C hofte nødvendigvis er verre enn å avle på C albuer - og det gjøres det jo all den tid man ikke røntger albuer konsekvent på veldig veldig veldig mange raser. Og er vel også raser man røntger albuer på hvor det er "greit" å avle på c-albuer.

Jeg vet ikke om jeg ville gjort det selv, avlet på chofter. Men jeg er ganske sikker på at om alt annet hadde vært full klaff, så kunne jeg kjøpt valp etter en slik kombinasjon. Dobbelmoralsk kanskje?

Skrevet

En skal være klar over at forsikringen ikke dekker HD-relaterte problem hvis en av foreldrene har HD, og en kan som oppdretter derfor stå økonomisk ansvarlig om valpekjøper får problem med hoftene på en valp i et slikt kull.

Hvis det er veldig få i en rase som har HD, burde det være enda lettere å unngå nettopp disse dyrene i avl. Men jeg tror ikke på absolutte regler i avl, det kan være tilfeller hvor det er forsvarlig.

Genpool og populasjon er for øvrig ikke det samme - en rase kan være tallrik og ha liten genpool fordi så mange er i slekt med hverandre på et eller annet nivå, og en rase med lave registreringstall kan ha høy genpool fordi en er flink til å unngå matadoravl, føre inn nytt blod og tenke på innavlsgraden i flere generasjoner enn normalen.

Når jeg titter på hannhunder til mine tisper, så er jeg villig til å senke kravene på utenlandske hannhunder fordi det er en verdi i seg selv at de kan gi meg nytt og viktig blod til mitt oppdrett.

For eksempel har vi på min rase i Norge praksis og avlsregler som tilsier at halvparten av kullet inkludert avlsdyret skal være fritt for HD, og 35 prosent av kullet skal være fritt for AA - for norskføde avlsdyr. Mens i andre land bryr en seg ikke om kullsøsken, så lenge avlsdyrene er fri. I noen land bryr en seg ikke alltid om avlsdyrene er fri heller. Det er for eksempel en finsk hannhund som er dritlekker, som gir meget lovende avkom, som representerer mye nytt blod til mine linjer, som har sunnhet og høy levealder bakover, og som vil matche godt min eldste tispe i forhold til eksteriøre feil og svakheter. Men jeg vil ikke bruke ham fordi en av foreldrene har D på hoftene. Derimot kan jeg være villig til å bruke en av hans sønner, hvis det ellers ikke er for mye HD blant kullsøsken. Noen ganger må en rokke på sine krav for å få noe nytt - men en må også være klar over den risikoen en tar, og være ærlig om det.

Tenker jeg. Velger en å bruke importer eller utenlandske hannhunder vet en mindre og risikoen er høyere - og derfor tenker en generasjoner framover, og velger noe en kjenner bedre og føler seg safere på i neste generasjon i håp om å motvirke det grumset en drar med seg.

Ingen avlsdyr er perfekte, ingen kombinasjoner er optimale, en må hele tiden foreta prioriteringer og justere seg inn generasjon etter generasjon mens en jobber mot det som er ens idealrepresentant for rasen. Og det skal litt til at det kun er i hjemlandet en finner det en trenger for sitt oppdrett, og derfor er en viss risiko alltid med i langsiktig avlsarbeid.

  • Like 4
Guest Kåre Lise
Skrevet

I min rase så har nesten 50% HD, så om en C hund har gjenomsnittelig eller bedre HD indeks så hadde det ikke gjort meg noe å brukt den. Såfremt hunden har noe å tilby rasen :)

Er som å høre oppdretterne av min rase ( showdelen ). Ser jo hvordan det går.

Skrevet

Er som å høre oppdretterne av min rase ( showdelen ). Ser jo hvordan det går.

Hæ? Er da virkelig ikke nesten 50% hd på schæfer?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Hæ? Er da virkelig ikke nesten 50% hd på schæfer?

ikke langt unna. Poenget står jo like sterkt.
Skrevet

ikke langt unna. Poenget står jo like sterkt.

Mulig jeg er blind, men på schæfer normalhår så er 72kommaettellerannet prosent røntget fri... Så nei, syns ikke det er sammenlignbart i det heletatt.

Men det blir skrekkelig Ot. sorry. :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Utfra helseundersøkelsen som ble gjort i 2010 kan en lese at rasen som helhet har et mye større problem med gemytt og kløe/allergi enn ledd. De som har drevet med rasen i flere tiår har aldri hørt om/opplevd en C-hund som har hatt problemer med det.

Skrevet

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker som flere her, at det skal være eksepsjonelt gode grunner for å avle på en shiba med HD, all den tid det finnes så mange gode hunder uten. HD er vel kanskje den letteste faktoren å luke ut avlsemner på bakgrunn av, til tross for at vi vel aldri vil bli enige om arverekka og alvoret i en mild HD-grad. Uansett tenker jeg at det er uhyre viktig å være helt, helt etterrettelig i sin vurdering av egen hund når en skal gjøre en sånn vurdering, da det er en kjensgjerning at vi alltid elsker våre egne mest og synes de er bedre enn de aller fleste andre. Sånn synes jeg også at det skal være, men det betyr ikke at enhver hyggelig, pen og kul tispe skal gå i avl bare fordi vi ønsker det så veldig. Det er i alle fall de tankene jeg går runder med mtp eget potensielt avlsarbeid, da min hund er super i alle henseende, bortsett fra at hun har patella grad 1 på begge knærne. At hun er bedre enn så mange andre er foreløpig ikke noe jeg legger til grunn for vurderinga, for hvordan kan jeg egentlig vite at min vurdering er den rette?

Nå begynner det å komme en del shibaer med graverende grad HD, og jeg mistenker at årsakene til dette er både er fordi vi faktisk røntger hunder som skal gå i avl (i tillegg til at mange "vanlige" eiere også røntger), at vi ikke hadde krav om kjent HD-status (merk bare krav om KJENT status, ikke krav om fri, så hunder med HD D går i avl, forstå det den som kan) på avlsdyr før 2007, og at det importeres flittig fra Japan eller andre land med direkteetterkommere fra japanske hunder, hvor HD-røntgen blir fnyst av (og hvor ekstremt tette parringer foregår, sånn at en kan risikere å importere en hund med høy innavlsgrad med fullstendig ukartlagte linjer bak). Helseundesøkelsen viste noe, men er ganske mangelfull mtp ledd pga de lave avlesningstallene på rasen som helhet.

Heldigvis er shibaen en så nett og spenstig hund fra naturens side at de aller, aller fleste lever godt med alskens fysiske diagnoser (jeg priser meg jo feks lykkelig for at Aiko er nettopp en shiba, for en berner, samojed eller cavalier med hennes skjellettdefekt har garantert ikke hatt så få plager) som nettopp HD og diverse. Men jeg ser ikke hvorfor en shiba med HD skal gå i avl, med mindre det kreves grep for å opprettholde bestanden. Sånn jeg ser det kreves det mer grep for å holde bestanden fri for HD akkurat nå.

Men hvem skal utelukkes da? C-hofter? Søsken av C-hofter? Barn av C-hofter? Foreldre til C-hofter?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå har jeg ikke satt meg inn i denne rasens helsestatistikk, men jeg ville aldri kjøpt valp etter en belger med HD. For det første fordi det finnes mange HD-frie hunder å velge blandt i rasen, da ser jeg ingen grunn til å avle på en defekt som kan gi mye smerter, og for det andre fordi jeg aldri ville fått dekt noe på forsikringen om det skulle vise seg at min valp får HD. Og jeg ville selvfølgelig ikke avlet fram en hund jeg selv ikke ville kjøpt, så jeg syns ikke det er greit å avle på C-hofter.

Om man velger å avle på hunder med C-hofter syns jeg ihvertfall man bør være ærlig nok til å informere valpekjøperne om at de ikke vil få dekt noe på forsikringa om valpen skulle få HD.

Skrevet

Kommer an på rase og helsestatus på den, men generelt sett hadde jeg hverken avlet eller kjøpt av hunder med anmerkninger på ledd. Likevel hadde jeg valgt en HD-C over en AD-C, og heller den ene med HD-C av et fritt kull, enn den ene med HD-A av et belastet kull. Men dersom det er flere søsken til den med HD-C, så hadde jeg jo valgt en av de. For at en hund skal være "forsvare" å avles på med en HD-C, måtte den - for meg - vist at den var virkelig eksepsjonell, slik at det ville vært et tap for rasen å ikke ta den i avl. Og hvor mange slike hunder finnes det egentlig? For meg holder det ikke da at eier synes den er verdens beste (men nå holder jeg på med andre raser....).

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...