Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er oppdragelse og hva er genetisk?


Mud
 Share

Recommended Posts

Har hatt den blandede fornøyelsen å tilbringe helgen med "eldstebarnet " mitt : en JRT på 15, 5 år.

Han ble som mange vet omplassert for godt til x-svigers for litt over to år siden, før det hadde jeg og x'n i noen år delt omsorg. De siste 2-3 årene før omplassering bodde vi sammen og jeg hadde hovedansvaret. De første årene av hans liv hadde jeg også hovedansvaret.

Han er min hund på papiret og har i alle år ment han har vært min hund selv også. Jeg sto for all trening og det har alltid vært meg han har lystret best og diltet etter. Skikkelig mammadalt.

Det har etterhvert blitt veldig mange jacker og jeg liker omtrent ingen av de. Pappa ønsker seg en veldig og jeg har frarådet han det på det sterkeste fordi jeg har ment de er noen drittbikkjer blitt.

Men etter 2 år med bløthjertet svigers har kreket blitt nesten like ille? ! Det kunne fortsatt ikke falle han inn å nedverdige seg til å bjeffe tilbake på andre hunder ( han er den eneste hunden jeg har møtt som jeg mener er dominant. De andre hundene er enige, uansett størrelse - ingen tør bråke med Jonas ) , han bjeffer fortsatt ikke når det kommer folk etc, men han bjeffer og piper for å få viljen sin. Slikt kunne ikke falt han inn å gjøre rundt meg for 2 år siden! Ett blikk og han hadde lusket vekk.

Det var helt absurd hvor frekk og masete den gamle kjøteren hadde blitt!

Noe er kanskje alder, men jeg kjente igjen noen av de faktene jeg ikke liker hos andre av rasen.

Det skal nevnes at Jonas ikke har spist hundemat på 2 år, han får egen tallerken ved bordet hos x-svigers og alt han gjør er greit fordi han er så liten og søt og spesielll og smart og pen og gammel og og og..

Den eneste jacken jeg virkelig har likt har blitt en liten gneldrete drittbikkje

Da lurer jeg jo litt. Er det manglende oppdragelse som gjør så mange jacker til ufyselige skapninger? Jeg var strengere med Jonas enn med noen andre hunder fordi han var en håndfull i oppveksten, at han var liten var irrelevant. Han er forøvrig mindre enn de moderne jackene. . Eller er første tanken min riktig : de har blitt grundig ødelagt av avl og det finnes få igjen av den skikkelige mentalt sterke terrieren?

Hvis det første vil jeg anbefale pappa jack, hvis det siste fortsetter jeg å prøve å få han over på DSG.

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke akkurat med jack'en, har selv veldig begrenset erfaring med rasen, dog mener jeg at oppdragelse har mye og si, men så er jo spm om han oppførte seg skikkelig fordi du sa han skulle det eller fordi han var stabil i utgangspunktet og om han ble gneldrette fordi han er bortskjemt og har lært det eller fordi det er hans sanne jeg som kommer frem når kravene og oppdragelsen forsvinner.. Ganske vanskelig og vite hva som er hva da. Dog mener jeg at oppdragelse har MYE og si fra eller til, men genene gir selvfølgelig et utgangspunkt og jo værre gener jo værre og få til (evt umulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anlegget for oppførsel er medfødt, tenker jeg... På godt og vondt. Deretter kan oppdragelse - eller mangel på sådan - gjøre en dårlig hund bedre, eller en brukbar hund verre. Men uansett kan man aldri lage gull av gråstein, eller gråstein av gull :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men jeg har liksom innbilt meg at de fleste som kjøper Jack vet hva de kjøper og oppdrar deretter. Oppdretter til Jonas hadde faktisk en klausul i kontrakt om valpekurs og dressurkurs.

Vi fikk streng beskjed om at dette ikke var en liten hund annet enn i fysikken. Det har han i aller høyeste grad levd opp til, men han har ikke vært atal siden pubertet og han har vært såpass fjernt fra de bråkete og stressa jackene jeg stort sett møter at jeg har tenkt at det nesten ikke kan være samme rase.

Joda, han er typisk jack på de morsomme tingene , spinnvill, leken og lettlært ( fortsatt) , men gneldring og masing har vi sluppet unna ( og aggressivitet mot andre hunder, men det har han altså fortsatt ikke).

Så når han nå plutselig har blitt sånn irriterende så lurer jeg litt på om det ikke er rasen som har blitt verre, men at man møter flere uoppdragne. En ny Jonas tror jeg pappa hadde mestret helt fint, men jeg begynte altså å lure på om de i det hele tatt fantes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men jeg har liksom innbilt meg at de fleste som kjøper Jack vet hva de kjøper og oppdrar deretter. Oppdretter til Jonas hadde faktisk en klausul i kontrakt om valpekurs og dressurkurs.

Vi fikk streng beskjed om at dette ikke var en liten hund annet enn i fysikken. Det har han i aller høyeste grad levd opp til, men han har ikke vært atal siden pubertet og han har vært såpass fjernt fra de bråkete og stressa jackene jeg stort sett møter at jeg har tenkt at det nesten ikke kan være samme rase.

Joda, han er typisk jack på de morsomme tingene , spinnvill, leken og lettlært ( fortsatt) , men gneldring og masing har vi sluppet unna ( og aggressivitet mot andre hunder, men det har han altså fortsatt ikke).

Så når han nå plutselig har blitt sånn irriterende så lurer jeg litt på om det ikke er rasen som har blitt verre, men at man møter flere uoppdragne. En ny Jonas tror jeg pappa hadde mestret helt fint, men jeg begynte altså å lure på om de i det hele tatt fantes...

Jeg blir litt sånn :huh: av at alle oppdrettere av småhunder som er masete og mye, påstår at det er store hunder i liten kropp..... Hvor mange hadde giddet å hatt en Jack på 50 kg liksom :lol::lol:

Nei da, det er små hunder, og de er terriere. Med mye reaksjon og høyt stressnivå. Om rasen har blitt verre aner jeg ingenting om, synes de har vært ca. like i alle år. Men de er vel jevnt over i den kategorien hund som kan bli hyggelige med god oppdragelse, men lett blir totalt uspiselige ellers... Altså gode anlegg for å bli drittbikkjer :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt sånn :huh: av at alle oppdrettere av småhunder som er masete og mye, påstår at det er store hunder i liten kropp.... Hvor mange hadde giddet å hatt en Jack på 50 kg liksom :lol::lol:

Nei da, det er små hunder, og de er terriere. Med mye reaksjon og høyt stressnivå. Om rasen har blitt verre aner jeg ingenting om, synes de har vært ca. like i alle år. Men de er vel jevnt over i den kategorien hund som kan bli hyggelige med god oppdragelse, men lett blir totalt uspiselige ellers... Altså gode anlegg for å bli drittbikkjer :lol:

Ja, det er liksom det jeg lurer litt på. Om det rett og slett er oppdragelsen som gjør de så uspiselige.

Jonas var vel nærmere 4-5 før rasen tok av i popularitet, og jeg møtte vel knapt noen før den tid . Frem til da vurderte jeg faktisk en jack til med tid og stunder, men jeg ble helt skremt av oppførselen til de fleste jeg møtte.

Og når unnskyldningen til eierne er at de er "tøffe" når bikkja flyr på alt av større hunder , stresser rundt og gneldrer på alt og alle får jeg avsmak på hele rasen.

For pappa er Jonas drømmehunden, men jeg har sagt i flere år at de har blitt klin gærne og da har han heller styrt unna hund overhodet... Mulig jeg har tatt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men jeg har liksom innbilt meg at de fleste som kjøper Jack vet hva de kjøper og oppdrar deretter.

Det er ikke mitt inntrykk. Jeg vet om flere som bare ville ha en liten hund som ble sjokkert over hva den krevde. De var skikkelige drittbikkjer faktisk, men den ene ble mye bedre når eieren begynte å trene med den. Jeg hadde faktisk veldig lyst på JRT pga en gammel stallhund, men det var den første og eneste allrighte JRTen jeg har kjent. De jeg har møtt i senere tid har vært slitsomme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt sånn :huh: av at alle oppdrettere av småhunder som er masete og mye, påstår at det er store hunder i liten kropp.... Hvor mange hadde giddet å hatt en Jack på 50 kg liksom :lol::lol:

Nettopp! Finnes det i det hele tatt småhunder som det uttrykket IKKE blir brukt om? :ahappy: Jeg synes på mange måter det er et fint uttrykk, for det er greit å minne folk på at småhunder faktisk krever de samme tingene som store hunder, altså mosjon og trening osv. Dessverre tror jeg at mange uerfarene tror at "vanskelighetsgraden" er basert ene og alene på hundens størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT

Joda, jeg har fått servert en annen forklaring fra en jrt eier for hvorfor hunden hennes var veldig hissig mot andre hunder - de er nemlig vært brukt som kamphunder. Og med det mente hun, som åte for andre kamphunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Finnes det i det hele tatt småhunder som det uttrykket IKKE blir brukt om? :ahappy: Jeg synes på mange måter det er et fint uttrykk, for det er greit å minne folk på at småhunder faktisk krever de samme tingene som store hunder, altså mosjon og trening osv. Dessverre tror jeg at mange uerfarene tror at "vanskelighetsgraden" er basert ene og alene på hundens størrelse.

Det hadde vært bedre å bruke utrykket MYE hund i liten kropp egentlig.

En Jack blir ofte noe helt annet enn andre småhunder i så måte forsåvidt. De krever ofte langt mer enn de fleste større raser. Nå har jeg ikke førstehåndserfaring med andre småraser enn bedliss og puli, men de rasene kan ihhvertfall ikke sammenlignes. Som 12 åring krevde han mer enn en 7 år gammel belger av ikke akkurat den mest laidbacke typen.

Derfor synes jeg det er merkelig hvis ikke oppdretterne er tydeligere på at man kjøper seg ikke bare en liten morsom hund, man kjøper seg et potensielt stort problem hvis man ikke oppdrar og trener.

Ikke for det, jeg har møtt oppdrettere med atale jacker også jeg, kanskje folk liker drittbikkjer.

Men jeg har møtt min del av frustrerte eiere som har spurt meg når det "går over" .. Jeg har svart ved 2 års alderen ( drittoppførselen altså, ikke aktivitetsnivået ), hvis man aldri noensinne gir seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - seriøst?

Han er 15 - FEMTEN - år!! Og han har fått lov å være pensjonist på ett sted jeg tenker må være herligste i verden for en liten jack. Det er ikke unormalt at eldre hunder blir usikre, kanskje ser han dårlig, kanskje er selvtilliten blitt dårligere fordi han ser og hører dårligere og ikke klarer å LESE om fremmede hunder er vennligsinnet eller hva de er?

Her er det mange faktorer som spiller inn - men mest av alt er han en gammel hund, og jeg kjenner jeg blir oppriktig opprørt på Jonas sine vegne. Han er gammel Anette!!! GAMMEL - kanskje synes han ikke det er kult at andre hunder kommer borti han, kanskje er han redd det skal bli ubehagelig.

Gamle hunder har lov til å bli bortskjemt, og vet du hva - om de han bor hos vil ha han sånn så er det faktisk deres valg - det er jo tydelig at de er oppriktig glad i han.

Sånn - da fikk jeg ut litt fornærmelse på Jonas sine vegne. (han har kuleste navnet)

Så til Jack Russel - jeg er usikker på om jeg kjenner igjen det du skriver - treffer stadig små jacker, og klart -noen har mye lyd, men det er faktisk gjerne de som kommer fra folk som "næææ papirer er ikke så viktig, det er stallbikkjer" - de jeg treffer som er fra oppdrettere som registrerer i NKK er supertrivelige, ikke mye lyd, hyggelig med andre hunder - og for meg - som har trådd i staller fra jeg var liten og egentlig bare hatt ett intenst hatforhold til jack-russel fordi de både gneldret og beit - er nesten overbevist om at det er veldig hyggelig rase.

Jeg tror det er mulig å få tak i hund som er grei jeg - det er blant annet en oppdretter i Sande (tror jeg) som har veldig hyggelige hunder som ikke er sånn terrierintens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BP. du har misforstått. Jonas har fortsatt ingen problemer med andre hunder. Han leker fortsatt fint med andre og hilser pent på begge kjønn. Han badet og hentet pinner med en kastrert jrt hanne i en time.

Han har begynt å stå å gneldre hvis han ikke får mat når han tigger, han prøver å få oss til å kaste pinner ( eller hva som helst) ved å stå å gneldre og pipe. Får han ikke viljen sin så setter han i gang et leven uten like. Og han slutter ikke når han får beskjed. Den eemr ny. Og den ser jeg hos andre jrt. Det har ingenting med usikkerhet å gjøre. At han er gammel vet jeg, det kan være noe av årsaken til oppførselen, og det var derfor jeg ikke klikket i vinkel. Jeg har ekstremt liten tålmodighet med mas og gneldring.

De andre syntes det var fantastisk at en så gammel hund var så leken, jeg fikk bare vondt langt inn i margen av maset hans. Jeg er muligens strengere enn de fleste der.

Flott at det finnes gode oppdrettere, har du et navn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men han er gammel, han kan ha gått i barndommen - jeg synes han skal få lov til å tillate seg å være litt vims når han er så gammel jeg *ler* - det har jo ikke egentlig noe med oppdragelse å gjøre. Det er vanlig at eldre hunder får diller, og de liker han tydeligvis sånn :)

Jeg skal se om jeg finner igjen navnet på oppdretteren, forøvrig så kan du jo titte litt på kennel Heierås.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg er for streng, det var et sjokk å oppleve han sånn. Jeg har jo bare hatt kortvarig møter med han de siste årene.

Han har fått en verdighet i minen når han slapper av da, veldig rart å se. Og han sleit ut svogeren min i driblekamp, svogeren min spiller fotball en gang i uka og hadde aldri blitt driblet på den måten før :)

Synd jeg ikke får postet bilde av gamlegutten via Tapatalk, han ser virkelig gammel ut ..m

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Altså Blaze er ikke så gammel en gang, hun har egentlig "bare" veldig nedsatt hørsel. Men du verden hvor vokabulær hun har blitt siste tiden. Det er bjeff når man er glad, bjeff når hun skal ha mat, hyl for at vi skal å legge oss, konstant suttring på utstilling for at hun må sitte i bur og ikke følge med på livet osv osv

Brått trenger hun vist ikke komme helt på innkalling om hun finner noe mer intressant. Stuebordet er til å gå på og hun skal ligge der det passer henne.

Grensen for hva hun mener må oppdraes av andre hunder er blitt lavere, men fortsatt ikke ufin av den grunn.

Ting skjer når de kommer til ett viss punkt rett og slett :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er usikker på om J har nedsatt hørsel. Selektiv, jo visst, men neppe nedsatt. Dårligere syn har han, men nesa virker så da er livet like kult.

Jeg trodde liksom de skulle bli roligere med alderen jeg. Greit, han sover jo mer, men han er like intens som før under lek. Og mye mer masete. ..

Edit : kom på at han var redd raketter for første gang i år. Han har aldri brydd seg filla før. Kanskje han begynner å bli litt småskjør i toppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er mye i det at det rett og slett er gammelhundoppførsel - når de er litt oppi årene skjønner de at verden faller ikke i hodet på dem om de ikke oppfører seg hele tiden, men jo, samtidig blir man kanskje litt mindre streng. Så er det jo også kanskje naturlig å bli litt småsær oppi årene og utover oppdragelse, alle koblingene fungerer kanskje ikke like kjapt lenger =)

Gamlejenten min kunne i 13-14 års alder plutselig finne på å f.eks. prate ved middagsbordet fordi hun mente det gikk for tregt; hun skulle ha rester *nå* hun ;) Hun ville aldri funnet på noe tilsvarende tidligere, men hun fikk heller ingen reaksjoner da det først skjedde (utover å f.eks. bli spurt om den frekke hannhunden på parkeringsplassen virkelig hadde sagt det, besvart med et raut eller to fra henne :lol:) nettopp fordi hun var blitt en eldre frøken som kunne få ha sine diller siden det kun skjedde en gang i blandt, og man jo kunne se humoren i det den nå frekke gamle damen tidvis kunne finne på på sine eldre dager :ahappy:

*edit: Men klart det blir rart å plutselig se personlighetsforandring så tydelig som det jo blir når du ikke lever midt oppi det. Jeg tror likevel jeg ville prøvd å riste av meg irritasjonen og tenkt han er lykkelig, de er lykkelige, og du slipper å bo midt oppi det, så vinn-vinn-vinn :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er snart 12år og med alderen har det kommet mye fikse idéer om ditt og datt.

Det meste lar jeg gå forbi med et flir over hva hun faktisk finner på, MEN bjeffing, masing og sutring er fortsatt ikke lov, jeg orker bare ikke det, selv om hun er gammel...

Nå skal det sies at hun bjeffer, maser og sutrer veldig lite, men når det kommer så har vi en regel om at det ikke er lov ;)

Dersom hun skulle bli 15år så hadde jeg måttet leve med disse lydene i 3år, hvis hun hadde begynt med mye lyd, det hadde ikke vært noe hyggelig hundehold for meg, hadde irritert meg mye over det.

Gamle hunder er morsomme og sjarmerende med sine plutselige påfunn.

Chicka har MANGE av dem, tro meg, men jeg mener også at gamle hunder må følge noen regler selvom de er gamle, i mitt hus er det fortsatt ikke lov med lyder og hun misstrives ikke av den grunn, snarere tvert imot, hun er en veldig glad pensjonist ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp! Finnes det i det hele tatt småhunder som det uttrykket IKKE blir brukt om? :ahappy: Jeg synes på mange måter det er et fint uttrykk, for det er greit å minne folk på at småhunder faktisk krever de samme tingene som store hunder, altså mosjon og trening osv. Dessverre tror jeg at mange uerfarene tror at "vanskelighetsgraden" er basert ene og alene på hundens størrelse.

Tibbe :aww:

Derfor synes jeg det er merkelig hvis ikke oppdretterne er tydeligere på at man kjøper seg ikke bare en liten morsom hund, man kjøper seg et potensielt stort problem hvis man ikke oppdrar og trener.

Ikke for det, jeg har møtt oppdrettere med atale jacker også jeg, kanskje folk liker drittbikkjer.

Enig. Nå har ikke jeg all verdens erfaring opp gjennom årene med jack, men det virker som om rasen har blitt utrolig mer populær de siste årene og at det er mye mer avl utenom NKK. "Alle" skal ha jack russel terrier, de er jo så små og søte og det er som å ha en stor hund i veskeformat.

Så til Jack Russel - jeg er usikker på om jeg kjenner igjen det du skriver - treffer stadig små jacker, og klart -noen har mye lyd, men det er faktisk gjerne de som kommer fra folk som "næææ papirer er ikke så viktig, det er stallbikkjer" - de jeg treffer som er fra oppdrettere som registrerer i NKK er supertrivelige, ikke mye lyd, hyggelig med andre hunder - og for meg - som har trådd i staller fra jeg var liten og egentlig bare hatt ett intenst hatforhold til jack-russel fordi de både gneldret og beit - er nesten overbevist om at det er veldig hyggelig rase.

Det er desverre mye av det, jeg ble nesten litt sjokkert over hva som "kom frem" når jeg var på tur med andre jack-eiere for en stund siden. Her var det avlsplaner på uregistrerte hunder pga av noe lignende som "alle hunder fortjener minst ett kull" mentalitet. Og hunden er så nydelig så da må den føre genene videre. Samme i om den er dritt i mentalitet. Jeg burde kanskje ikke blitt så sjokkert, men jeg er litt naiv :aww:

Jeg har blitt veldig sjarmert av jacken (min egen :whistle: , hun er perfekt foruten nervene), men hvis jeg skal ha en igjen skal jeg gjøre grundig bakgrunnsarbeid, nettopp pågrunn av all dritten som er ute å går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er snart 12år og med alderen har det kommet mye fikse idéer om ditt og datt.

Det meste lar jeg gå forbi med et flir over hva hun faktisk finner på, MEN bjeffing, masing og sutring er fortsatt ikke lov, jeg orker bare ikke det, selv om hun er gammel...

Nå skal det sies at hun bjeffer, maser og sutrer veldig lite, men når det kommer så har vi en regel om at det ikke er lov ;)

Dersom hun skulle bli 15år så hadde jeg måttet leve med disse lydene i 3år, hvis hun hadde begynt med mye lyd, det hadde ikke vært noe hyggelig hundehold for meg, hadde irritert meg mye over det.

Gamle hunder er morsomme og sjarmerende med sine plutselige påfunn.

Chicka har MANGE av dem, tro meg, men jeg mener også at gamle hunder må følge noen regler selvom de er gamle, i mitt hus er det fortsatt ikke lov med lyder og hun misstrives ikke av den grunn, snarere tvert imot, hun er en veldig glad pensjonist ;)

Takk :D

Jeg tok meg faktisk i å tenke at jeg håper ikke neste hund blir like gammel hvis jeg må leve med sånt leven. Jeg orker det bare ikke ( smart å få seg jack da, men han har altså ikke fått lov til å være sånn) , jeg klarer det bare ikke, det er den ene tingen som trykker på alle knappene mine. Man har vel alle sine grenser.. Jonas kan fint bli 17-18 forøvrig og jeg er faktisk litt lettet over at han ikke er min lengre, irritasjonen hadde blitt for stor.

ToneS: tragisk. Jonas er uregistrert, men det var alle jacker når han var ung. At han fortsatt er det er pga min treghet og fordi han er for mørk. Ikke var det dritviktg for oss heller, han skulle jo ikke brukes i avl. Noen ganger lurer jeg på om det var feil vurdering. Av alle jacker jeg har møtt er han den som -etter min mening- ligger tettest opp til standarden mentalt. En gjennomført trivelig hund med bøtter av guts og humor. Men han er som sagt for mørk etter hvordan det ble bestemt at de skulle se ut.

Det kryr av jacker ja, bare i nabolaget mitt er det 4-5. Det er bare en av de jeg ikke har lyst til å kaldkvele til tider, men der er det mye "brukerfeil". Du lar ikke en jack stå ute i bånd og "passe på" hele dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...