Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Og dere som syns det er greit å påføre hunden ubehag i "oppdragelses-øyemed", syns dere det er like greit å feks påføre en 2-åring (tobent) samme grad av ubehag med oppdragelse som motiv? Og hvorfor/hvorfor ikke? 

Hva er forskjellen etisk sett (når begge er levende vesener, begge opplever smerte, og begge har omtrent samme grad av "kognitiv forståelse")… ? 

Ja. Min egen toåring eller noen jeg er tante til som jeg har passet mange ganger før. Hvis han f.eks slår seg vrang foran godteriet i butikken og ikke tar annet tilsnakkelse først, mener jeg det er helt på sin plass å ta den ungen i armen og trekke han vekk eller ut fra butikken. Helt ærlig mener jeg langt flere burde gjøre det samme.

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

  • Like 2
  • Svar 216
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det jeg og jeg tipper flere reagerte på var den stygge behandlingen av en hund som var urolig fordi den var forlatt av sin eier. Ikke at du tok i hunden eller kjeftet på den. Det var årsaken bak det,

Jeg diskuterte dette med min kompis som lurte på hva som er akseptable virkemidler i oppdragelse, og mitt tips til ham var å kjøre en kjapp sjekk: "Ville du gjort det samme mot sønnen din (2åring)? Hv

Jeg tror jeg må ha fryktelig snille hunder, for jeg har aldri tatt dem i nakkeskinnet. Her holder det faktisk med strengestemmen for at de skal skjønne at dem skal gi seg.

Skrevet

Og dere som syns det er greit å påføre hunden ubehag i "oppdragelses-øyemed", syns dere det er like greit å feks påføre en 2-åring (tobent) samme grad av ubehag med oppdragelse som motiv? Og hvorfor/hvorfor ikke?

Hva er forskjellen etisk sett (når begge er levende vesener, begge opplever smerte, og begge har omtrent samme grad av "kognitiv forståelse")… ?

2åringer blir ikke begjært avlivet om de ikke oppfører seg sånn som samfunnet mener at de bør gjøre.

Skrevet

2åringer blir ikke begjært avlivet om de ikke oppfører seg sånn som samfunnet mener at de bør gjøre.

Hunder blir normalt ikke begjært avlivet om de stjeler mat fra kjøkkenbenken eller klager fordi de blir forlatt av eierne.

  • Like 1
Skrevet

Hunder blir normalt ikke begjært avlivet om de stjeler mat fra kjøkkenbenken eller klager fordi de blir forlatt av eierne.

Nå var vel kanskje 2ne sin kommentar en påminnelse om at det er en graverende forskjell på en voksen hund og et to år gammelt barn.

Edit: jeg mener - siden noen andre her trakk paralleller mellom hund og barn.

  • Like 1
Skrevet

Hunder blir normalt ikke begjært avlivet om de stjeler mat fra kjøkkenbenken eller klager fordi de blir forlatt av eierne.

Nei, men joggerjaktende hunder kan bli det.

Jeg pleier ikke å ha mat stående på kjøkkenbenken jeg, så det er ikke et problem her hos meg.

Guest Gråtass
Skrevet

Ja. Min egen toåring eller noen jeg er tante til som jeg har passet mange ganger før. Hvis han f.eks slår seg vrang foran godteriet i butikken og ikke tar annet tilsnakkelse først, mener jeg det er helt på sin plass å ta den ungen i armen og trekke han vekk eller ut fra butikken. Helt ærlig mener jeg langt flere burde gjøre det samme.

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Totalt OT; men jeg har ikke fått med meg at du har poppet en arving engang.. Grattis og oi!
Skrevet
Totalt OT; men jeg har ikke fått med meg at du har poppet en arving engang.. Grattis og oi!
Det har jeg ikke heller, og ikke har jeg blitt tante engang, men ser jeg skrev på en slik måte at det lett kunne misforstås, beklager. :-)

Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Skrevet
Sett maten på bordet, og gå ut. Se om maten står der når du kommer inn igjen, noen timer senere. Har hunden "lært" står maten urørt. Er maten borte, forbindes ubehaget med DEG. Og siden du er borte er der ingen risiko for ubehag. Og da kan hunden oppføre seg som en hund. Dvs ta mat som er tilgjengelig.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Eksempelet med mat som du bruker her har ingen ting med hvilke metoder man benytter for å få hunden til å forstå, det har noe med å korrigere på det rette tidspunktet å gjøre, det være seg klikker eller å ta fysisk i hunden. Man kan ikke straffe en hund for noe den allerede har gjort. For å få den til å forstå sammenhengen så må korrigeringen komme i det øyeblikket den gjør noe galt, ikke etterpå.

Du kan jo forsøke ditt eget eksempel med klikkeren og se hvor bra det går, ved å sette fra deg maten, løpe ut og komne inn igjen og klikke etterpå. Det sier seg selv at det blir helt feil, ikke sant?

Skrevet

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Eksempelet med mat som du bruker her har ingen ting med hvilke metoder man benytter for å få hunden til å forstå, det har noe med å korrigere på det rette tidspunktet å gjøre, det være seg klikker eller å ta fysisk i hunden. Man kan ikke straffe en hund for noe den allerede har gjort. For å få den til å forstå sammenhengen så må korrigeringen komme i det øyeblikket den gjør noe galt, ikke etterpå.

Du kan jo forsøke ditt eget eksempel med klikkeren og se hvor bra det går, ved å sette fra deg maten, løpe ut og komne inn igjen og klikke etterpå. Det sier seg selv at det blir helt feil, ikke sant?

(Hvor har du fra at jeg bruker klikker? )

Og man KLIKKER ikke som korreksjon….hvis man bruker klikker i betydning "klikketrening"="positiv forsterkning". Da klikker man under trening for å markere når hunden har handlet korrekt, med etterfølgende belønning.

Så du har tydelig misforstått helt dette….

Skrevet
(Hvor har du fra at jeg bruker klikker? )

Og man KLIKKER ikke som korreksjon….hvis man bruker klikker i betydning "klikketrening"="positiv forsterkning". Da klikker man under trening for å markere når hunden har handlet korrekt, med etterfølgende belønning.

Så du har tydelig misforstått helt dette….

Mulig jeg blandet inn klikkeren fra et annet innlegg, men glem den, poenget er og blir akkurat det samme.

Det er vel du som har misforstått helt dette når du virkelig tror at fysisk korreksjon kan komme flere timer etter at den uønskede adferden er gjort. Som flere skriver så må hunden tas der og da, i rett øyeblikk. Da vil den enkelt koble handling og konsekvens.

Skrevet

Mulig jeg blandet inn klikkeren fra et annet innlegg, men glem den, poenget er og blir akkurat det samme.

Det er vel du som har misforstått helt dette når du virkelig tror at fysisk korreksjon kan komme flere timer etter at den uønskede adferden er gjort. Som flere skriver så må hunden tas der og da, i rett øyeblikk. Da vil den enkelt koble handling og konsekvens.

Jeg har aldri snakket om fysisk korreksjon lenge etter at uønsket adferd er gjort. Les tilbake, så kan du svare på det jeg skriver istedetfor det du tror jeg skriver.

Jeg anbefaler deg å lese deg litt opp på hva læring er, og hva positiv hundetrening er, før du svarer slik i hytt og pine. Og ikke minst er det lurt å sette seg litt inn i hva fysisk straff kan gjøre med en hund. Der er aktuelle studier og mange bøker om emnet.

Skrevet

Jeg mener det er naturlig for en hund å hoppe opp i sofaen på " Den Beste Plassen" når eier forlater, eller å forsyne seg av mat som står på bordet når eier ikke er hjemme etc, utfra at det er slik de også ter seg blant hunder.

Sjefen har førstevalg, men når sjefen er borte, så kan den neste på rangstigen ta i bruk ressursene. Straks sjefen er tilbake, så må denne vike, og gi fra seg godene (beste liggeplass, beste leke, beste tyggebein etc) Det ligger i deres natur

Jeg tror ikke det er noe sånt rangforhold mellom hunder som du beskriver her. Da jeg hadde to stk samtidig så var det ingen av de som var gjorde krav på ting den andre allerede hade - så vidt jeg kunne merke. Hvis den ene hadde et tyggebein, eller lå på fanget mitt eller i sofaen feks så prøvde aldri den andre og gjøre krav på disse godene.

  • Like 2
Skrevet
Jeg tror ikke det er noe sånt rangforhold mellom hunder som du beskriver her. Da jeg hadde to stk samtidig så var det ingen av de som var gjorde krav på ting den andre allerede hade - så vidt jeg kunne merke. Hvis den ene hadde et tyggebein, eller lå på fanget mitt eller i sofaen feks så prøvde aldri den andre og gjøre krav på disse godene.

Jeg har to, og de har denne rangen.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Skrevet

jeg har heller ikke merket noe slikt system her i hus, hverken da vi hadde 4 eller nå med tre. Da bytter de i såffal på rang hele tiden.

  • Like 1
Skrevet

Hunder har også forskjellige meninger om hva som er viktig for dem. For den ene hunden kan det å ligge på den ene plassen i sofaen være viktigst, men for den andre så kan den ene leken eller tyggebent bety mer. Da vil det se ut for oss som om de "vinner annenhver gang", når det heller er slik at de ikke alltid gidder krangle om alle godene siden de har ulike meninger om hva som betyr noe for dem.

Skrevet

Tror det er litt individuelt mellom hundene, i tillegg til at man som eier ofte ser det man vil se :)

Min er alenehund, men har i perioder bodd sammen med sin mor og en ubeslektet unghund (et år yngre enn han selv). Det er ingen klar rangordning de i mellom. Selv om det er en eldre tispe og to jyplinggutter :)

Skrevet

Mulig jeg blandet inn klikkeren fra et annet innlegg, men glem den, poenget er og blir akkurat det samme.

Det er vel du som har misforstått helt dette når du virkelig tror at fysisk korreksjon kan komme flere timer etter at den uønskede adferden er gjort. Som flere skriver så må hunden tas der og da, i rett øyeblikk. Da vil den enkelt koble handling og konsekvens.

  • Like 1
Skrevet

Jeg anbefaler deg å lese deg litt opp på hva læring er, og hva positiv hundetrening er, før du svarer slik i hytt og pine. Og ikke minst er det lurt å sette seg litt inn i hva fysisk straff kan gjøre med en hund. Der er aktuelle studier og mange bøker om emnet.

Jeg vil anbefale deg og kanskje vise litt mer forståelse for at ikke alle deler samme synspunkt som deg. Og det gjør dem ikke dumme og kunnskapsløse. Hva vet du egentlig om hva andre har lest og studert? For alt du vet kan man sitte på akkurat den samme "kunnskapen" som deg, men det betyr ikke at man er enige eller deler de samme verdiene.

I mitt hus er det straff som gjelder hvis en hund velger å utvise drittal atferd. Det kan være alt fra verbal irettesettelse, til biting i øret (ja, så sadistisk og ond kan jeg være, selv om sistnevnte skjer ytterst sjelden så er det verdt å nevne det, da dette også går innunder spekteret). Jeg har hatt noen hundre hunder innomhus etter hvert, jeg har ikke sett at noen har tatt skade av fysiske korreksjoner som kommer fra meg. (Derimot det de kan ta skade av, er fysiske korreksjoner fra hverandre, men det er en annen historie) Nå har jeg som Birgitte, tydeligvis hatt griseflaks, siden hundene mine er lydige, lykkelige, glade og snille. Eller jeg mistolker dem vel, med min kunnskapsløshet?

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Hovedproblemet når man bruker fysisk korreks av hund er at det svært ofte (for ofte) skjer i affekt, altså når man allerede er irritert, frustrert og forbanna - korreksen står da skjelden i forhold til ugjerningen og det blir urettferdig uansett hva man gjør.

Men sånn i forhold til oppdragelse så er det tre ting som er viktig for meg og det er at hunden kommer når jeg roper, stopper når jeg sier stopp/vent/bli whatever og at de ikke drar i bånd. Disse tre tingene er viktig for meg og etthvert brudd på dette får konsekvenser. Innlæringen er hyggelig nok, men når mine hunder VET hva jeg forventer av de så nytter det ikke å forsøke seg - da får de beskjed med store bokstaver sånn at de forhåpentligvis ikke gjentar feilen igjen på en stund.

Med hunder jeg ikke kjenner godt, vel - de får jo ikke skambank, men jeg løser det heller ved å hindre hunden i å drite seg ut heller enn å korrigere for mye.

Hadde jeg hatt ett sånt eksemplar som denne tråden er inspirert av så hadde jeg nok enten sluppet den inn på soverrommet eller gått ut i fjøset med den FØR jeg ble rasende. Å forsøke å korrigere mens adrenalinet tyter ut gjennom ørene er meningsløst.

Skrevet

Og dere som syns det er greit å påføre hunden ubehag i "oppdragelses-øyemed", syns dere det er like greit å feks påføre en 2-åring (tobent) samme grad av ubehag med oppdragelse som motiv? Og hvorfor/hvorfor ikke?

Hva er forskjellen etisk sett (når begge er levende vesener, begge opplever smerte, og begge har omtrent samme grad av "kognitiv forståelse")… ?

Jeg har i utgangspunktet ikke noe problem med det, nei, fordi, som med hunder så skal korreksjonen/ubehaget tilpasses individet. De skal ikke få vondt/skader eller bli redd, det er over streken. Med mindre det er noe skikkelig alvorlig, da hender det jo at reaksjoner noen ganger ikke er helt politisk korrekt. Om hunden min biter/prøver og bite noen så blir antagelig reaksjonen min også stor og muligens urettferdig. Om ungen min holder på og løpe ut i veien så ville jeg også, på ren refleks hanket tak i den og kanskje også ropt og kjeftet litt etterpå og muligens satt en stuck i ungen fordi jeg ble redd selv, det er liksom slikt som hender en gang i blant.

Forøvrig så synes jeg den største forskjellen på mennesker og hunder er at barn kan man snakke med og forklare hvorfor, noe som kan gi barn en helt annen innsikt i ting enn en hund kan ha. Det vil også naturlig nok gi en mulig forskjell i oppdragelse, da samtaler kan hjelpe ungen og forstå ting hunden ikke kan lære av og få pølse.

Teoretisk sett så kan alt læres med positiv forsterkning, men så kommer den dagen man har en hund som ikke liker mat eller klapp og kos eller andre positive ting, hvertfall ikke nok til at det bli belønning for den. Eller den dagen man har en hund med sterke innstinkter som overskygger alt annet. Hva gjør man da? Jeg lærer ikke hunden min og bli husren med straff/korreksjon, men når hannhunden min markerte på veggen et godt halvår etter at han ble husren så fikk han to tette og ei badehette og jaggu var det siste gangen han markerte inne også, der går grensa liksom.

Også er det ikke alt som er like gøy, selv barn må jo ha krav på seg for og gjøre ting, og krav er jo ikke en positiv ting. Man kan ikke bare gå rundt og gi is og belønning, de må ha noen krav også, det samme gjelder hunder, men her vil det være store forskjeller på rase og individ hvor mye og hvilke, pga innstinkter og drifter.

Skrevet

HVOR har dere det fra, dere som velger å overse uønsket adferd eller som kun benytter positiv forsterkning, at det å være fysisk, altså ta på hunden, er ensbetydende ned smerte, ubehag og vold? Bare det å bruke ordet vold blir komisk i mitt hode.

Om jeg tar et fast grep i armen på en av dere, ser dere i øynene og sier med fast, rolig og bestemt stemme: "Nei, sånn må du ikke gjøre". Vil du da oppleve smerte og ubehag? Ubehaget må i såfall i mitt hode treffe senteret i hjernen som utløser flauhet...

Studer en hunde- eller ulveflokk. De er fysiske med hverandre hele tiden. Mamsen oppdrar valpene med både verbalt og fysisk språk. Og valpene er temmelig røffe mot hverandre under lek. Det er sånn de lærer seg god hundeskikk, de utviklet språket sitt og de lærer seg sin plass i flokken.

Også må jeg bare si at om jeg som eier av en tøff rottweiler med egne meninger skulle ha dillet, dallet og dullet som så mange tydeligvis gjør med sine hunder, som sikkert funker for noen, da hadde bikkja tatt over hele huset og terrorisert oss alle mann. Det hadde bare ikke gått bra. Noen hunder MÅ settes på plass og få fortalt hvor skapet skal stå. Noe annet er galskap.

Og fysisk korreksjon til rett tid er IKKE det samme som å grisebanke bikkja og det har ingen ting med vold å gjøre.

  • Like 2
Skrevet

HVOR har dere det fra, dere som velger å overse uønsket adferd eller som kun benytter positiv forsterkning, at det å være fysisk, altså ta på hunden, er ensbetydende ned smerte, ubehag og vold? Bare det å bruke ordet vold blir komisk i mitt hode.

Jeg skjønner ikke hva smerte og ubehag kan være, annet enn en negativ kroppslig eller mental erfaring?

Jeg tar i hundene mine om nødvendig, men jeg er nøye på å ikke gjøre det i affekt (som Belgerpia er inne på ovenfor her), da affekt forsterker handlingen og gjør den mye større enn den egentlig er, og mindre tydelig. Men jeg tenker ikke på det som noe annet enn smerte og/eller ubehag for hundene mine hvis jeg gjør det.

Skrevet

I affekt? Hvorfor tar du det for gitt at man ved fysisk kontakt gjør dette i affekt? Det blir like feil som å tillegge folk meninger og holdninger de ikke har, basert på hva du selv velger å tro.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...