En hund som er grei å ha løs - hva er egentlig det?

[Elisabeth00]

Noe som ofte går igjen i rasevalgstråder er ønske om en hund som er grei å ha løs.
Men hva legger dere egentlig i dette?

- Må hunden kunne gå løs hele tiden?
- Ikke ha noen jaktinstinkter?
- Aldri stikke av?
- Er det nok at den holder seg i nærheten på tur?


For meg er en hund som er grei å ha løs en vennlig hund med relativt liten radius.
Den holder seg i nærheten på tur, den har ikke behovet for å ta seg avstikkere på egenhånd, den kommer på innkalling og den er ikke agressiv mot folk eller hunder vi møter.

Et av de viktigste kriterine da vi valgte ny rase var at den var snill og vennlig, gikk overens med alt av hunder og mennesker, og at den kunne gå løs. Valget falt på whippet.
Dette er jo nettopp en av de rasene der folk ofte er uenige om de er greie å ha løs eller ikke...


Jeg har erfaring med bc, flat, golden, dvergpinscher og whippet. For meg har alle disse rasene vært enkle og greie å ha løse. BC, dvergpinscher og whippet kan gå løse på gården uten oppsyn. Flat kan ikke, den stikker av (noe som har gått igjen med alle de familien har hatt).
Dvergpinscheren har absolutt minst radius, den går som regel aldri langt vekk. BCen var kattegal, og løp etter alt av katt. Hun var likevel grei å ha løs på tur.
Whippeten er bare 8 mnd, så hun teller vel ikke. Likevel kan alle whippetene i min omgangskrets gå løse på tur.


Legger inn noen sitater, håper det er greit.

Jeg kunne godt tatt andre, men det var disse jeg fant i farten.

Er lite forsøk på å få startet en diskusjon:

Jeg bare syns det er interessant at hver gang noen spør etter en hund som kan være "løs overalt" så blir whippet foreslått. De er jo trossalt hetshunder.. Som shibaen..

Det er vel dvergpinscheren også. Den jakter selvstendig, og trigges av synet. Brukt som rottefanger før i tiden, og brukes fremdeles til det.
Men det er en rase jeg syns er veldig enkel å grei å ha løs, nettopp fordi den som regel har liten radius.

De løper gjerne etter dyr, men stopper og kommer tilbake når dyret er ute av synsvidde. De går alltid i nærheten av meg på tur, og jeg har ingen behov for å kalle dem inn.

Samtidig ser jeg jo helt klart fordelen med hunder om aldri jager noe som helst. Flaten til min søster er sånn. Han jager ingenting, kunne gått løs i en dyrepark uten å plage et eneste dyr. Men han stikker gjerne av om han får sjansen, eller dersom han lukter en god lukt. Og han stikker langt, ofte mange kilometer i luftlinje.

Jepp, rart det der. Min whippet kan ikke være løs overalt.

Hvilke hunder kan egentlig være løs overalt?

Når det gjelder være løs. Hermes var løs "overalt" frem til han fylte drøye året. Han har aldri vært noe problem i forhold til andre hunder eller folk, selv om han kanskje kunne løpe for å hilse på folk som gikk forbi eiendommen vår. Rundt året, med kjønnsmodning, kom jaktinstinktene, og pga. katt i gaten kunne han ikke være løs hjemme i hagen lengre (hadde ikke inngjerdet hage). Det var som å slå på en bryter, og han har virkelig sterke jaktinstikter.

Hermes har ganske god innkalling, men jeg stoler ikke 100% på den nettopp pga. jaktinstinktene. Utenfor båndtvangen slipper jeg han i skog og mark, borte fra nabolag med katter. Han sporer ikke (vel, han kan spore katter), så han søker ikke opp annet vilt. Det er først om han ser noe at han vil jage, særlig hvis det han ser løper.

Nå spørs det selvsagt hvor man bor, men det er vel relativt få hunder som vil kunne gå løs i uinngjerdet hage, uten å stikke av?


Kattegale hunder ja. BCen vår, samt min ene DP var kattegale. Jaget alt om de fikk sjansen, og ble "smågale" dersom de kjente kattelukten. Bare å glemme å ha dem løs i nabolag med katter.
Men i skog og mark, eller på gården selv om det er katter der, går det greit, og jeg regner begge to som hunder som var fine å ha løse.

[tm100011]

For at hunder skal kunne gå løse må de etter min mening være såpass veldresserte og lydige at de kommer på innkalling og at de selvsagt ikke stikker av. Har ikke hundeeier dette godt innarbeidet så bør de heller ikke slippe hundene sine.

[Guest Michellus]

For meg er en hund som er grei å ha løs overalt en hund som:

- Kommer på innkalling minst 95% av tiden.

- Holder seg i en oversiktlig radius. Bikkja trenger ikke være klin inntil meg på hele turen, men så lenge vi kan ha kontakt med hverandre er jeg fornøyd.

- Ikke jager vilt/Kan kalles inn i jakten på vilt.

- Flyr ikke bort til fremmede mennesker/hunder eventuelt at hunden kan brytes og kalles inn. Om det ikke går vil jeg at hunden skal være vennlig og grei.

Føler at så og si alt kan traces tilbake til det første punktet. God innkalling

[Wednesday]

En hund som er grei å ha løs er for meg en hund som holder seg i nærheten av eier, ikke tar seg avstikkere på egen hånd, lar andre mennesker og hunder være i fred og kommer på innkalling. En hund som det er lett å ha kontroll på.

Mine hunder kunne være løse da de var unge, men det har blitt vanskeligere og vanskeligere. Nå er de kun løse på steder der jeg har full kontroll på omgivelsene, altså at det ikke er så mange steder de kan gå på egen hånd. Og kun på tider av døgnet da det er sjeldent å møte mange andre mennesker og hunder.

Innrømmer lett at jeg har lite kontroll på dem når de er løse. Om det er andre ting i nærheten som er mer interessante enn meg, fungerer ikke innkallingen.

Edit: De er nesten aldri løse lenger, og det er egentlig kjempetrist! Men jeg tør ikke ha dem løse med så lite kontroll, og det er vel ulovlig også

[Gjest]

Grei å ha løs. For meg betyr det "kommer på innkalling". Hvilket fordrer en viss investering i kontakt-trening og innkallingstrening, uansett hva slags rase man har. Noen KAN ikke gå løs. Mener jeg. Feks huskyer, fordi de blokkerer ved plutselig fert av vilt/sau osv. Og dermed får man ikke kontakt med hunden…

Fuglehunder derimot syns jeg er helt grei å ha løs. Utenom båndtvang og ikke i nærheten av sau/vilt. Mine har alltid kommet på innkalling - det har jeg trent på metodisk og daglig fra den dagen jeg får valpen i hus. De har en noe større radius på tur enn feks mange av gjeterne. Mine fuglehunder har en radius på noen hundre meter. Men jeg har kontakt med dem, de VET hvor jeg er og de kommer når jeg kaller på dem. Ellers hadde de ikke fått tilliten ved å gå løs. Men de kan finne på å stikke seg en tur på egenhånd hjemmenfra om noen glemmer å lukke en dør….
Jaktinstinktene tar jeg høyde for før jeg slipper dem.

Korthåret collie har mye mindre radius. Men min hadde jaktinstinkt. Men selv om hun hadde LYST til å jage rådyr de gangene vi gikk oss på noen, så avbrøt hun hver gang "jakten" på innkalling. Hun var aldri lenger enn maks 100 meter fra meg, som regel 10 − 20 meter fra meg, maks. HUn stakk ALDRI av, selv om døren hjemme stod åpen.

Mine har alle, uavhengig av rase, vært "snille" mot mennesker. Og alle med ett unntak, og hun gikk ALDRI løs, hyggelige mot andre hunder.

[Kiyomi]

For at hunder skal kunne gå løse må de etter min mening være såpass veldresserte og lydige at de kommer på innkalling og at de selvsagt ikke stikker av. Har ikke hundeeier dette godt innarbeidet så bør de heller ikke slippe hundene sine.

Men dette handler jo MINST like mye om trening som rase?

De to første årene i sitt liv gikk Kiyomi MYE løs. Nå er mitt fokus på andre ting, vi trener mindre på det og dermed kan jeg ikke forvente å kunne stole like mye på henne heller. Må legge til at om mine først går i jakt, så sliter jeg nok med å bryte dem - det er vel det jeg forestiller meg er det største problemet med whippeten også...

[Raksha]

Spørs helt hvor man bor, hvilke miljø man "trenger" å ha hundene løse i. Jeg har hatt en hund jeg kunne ha løs over alt, hun kunne vimse litt, men det var det. Verdens enkleste. Og jeg har hatt hund jeg ikke slapp utenfor inngjerdet område.

Nå har jeg en mellomting, jeg har to salukier og en basenji i hus, de slippes på åpne oversiktlige områder (sammen). Da er det relativt enkle å kalle inn, har jo stor radius, men den begrenser seg jo etter hvor jeg slipper dem. Ingen av dem stikker bare for å stikke. Så for mitt hundehold her vi bor, med de mulighetene jeg har, så er de enkle å ha løse. Men i forhold til cavalieren jeg hadde, så er de jo håpløse.

Jeg ønsker meg en hund igjen som kan være løs over alt, i alle settinger. Absolutt.

Men dette handler jo MINST like mye om trening som rase?

Gjør det? En førerorientert sak som mener eiern er verdens sentrum vil jo automatisk ha mye større fokus på eier og interesse for å holde seg rundt eier, enn en saluki som syns det kuleste i verden er å løpe?

[Gjest]

Spørs helt hvor man bor, hvilke miljø man "trenger" å ha hundene løse i. Jeg har hatt en hund jeg kunne ha løs over alt, hun kunne vimse litt, men det var det. Verdens enkleste. Og jeg har hatt hund jeg ikke slapp utenfor inngjerdet område.

Nå har jeg en mellomting, jeg har to salukier og en basenji i hus, de slippes på åpne oversiktlige områder (sammen). Da er det relativt enkle å kalle inn, har jo stor radius, men den begrenser seg jo etter hvor jeg slipper dem. Ingen av dem stikker bare for å stikke. Så for mitt hundehold her vi bor, med de mulighetene jeg har, så er de enkle å ha løse. Men i forhold til cavalieren jeg hadde, så er de jo håpløse.

Jeg ønsker meg en hund igjen som kan være løs over alt, i alle settinger. Absolutt.

Gjør det? En førerorientert sak som mener eiern er verdens sentrum vil jo automatisk ha mye større fokus på eier og interesse for å holde seg rundt eier, enn en saluki som syns det kuleste i verden er å løpe?

Det handler mest om rase, og en del om trening. Effekten av trening avhenger av rase. Jeg kunne trene kontakt og innkalling til krampa tok meg med huskyene - og by-by - fert av en hjort og de ble borte (om de hadde vært løse….).

Fuglehundene derimot er mye mer dressurbare.

Gjeter, og hjemme hos meg - korthåret collie - syntes JEG var det viktigste i verden. Uansett miljø rundt. Veldig enkelt og greit.

[Wednesday]

Det handler mest om rase, og en del om trening. Effekten av trening avhenger av rase. Jeg kunne trene kontakt og innkalling til krampa tok meg med huskyene - og by-by - fert av en hjort og de ble borte (om de hadde vært løse….).

Enig med deg. Jeg har trent MYE innkalling med mine også. Og gjør det fortsatt hver gang de (en sjelden gang) er løse. Og den kan fungere kjempefint den! Helt til det dukker opp noe mer interessant enn pølse eller whatever jeg trener med Finner de et spennende spor eller ser noe som rører seg et stykke borte, kan jeg stå der og rope så mye jeg vil. Men jeg finnes ikke for dem da

[Raksha]

Det handler mest om rase, og en del om trening. Effekten av trening avhenger av rase. Jeg kunne trene kontakt og innkalling til krampa tok meg med huskyene - og by-by - fert av en hjort og de ble borte (om de hadde vært løse….).

Fuglehundene derimot er mye mer dressurbare.

Gjeter, og hjemme hos meg - korthåret collie - syntes JEG var det viktigste i verden. Uansett miljø rundt. Veldig enkelt og greit.

Ja, er sånn jeg og tenker. Mulig kiyomi mener det samme, og jeg misforstod. Riesendyret mitt kunne jeg stoppe i "rådyrjakt" liksom, fordi jeg var viktigere for henne enn det jeg er for salukiene. Trening setter jeg i grunnen som en forutsettning uansett, det kommer jo ikke gratis med noen? Hvertfall ikke de rasene jeg har hatt. Ganske sikker på at jeg kan trene til jeg blir grønn i huet og ræva og aldri få salukiene og basenjiene like trygge på å ha løs som jeg fikk cavalieren min. Og hun krevde det ikke allverdens innsats liksom. Det kom ganske enkelt og greit med enkel trening.

Han jeg kun slapp på inngjerdet område var forøvrig langhårscollien min Tok en stund før jeg gav opp han, var ikke det at han ikke kom på inkalling, men han var døv eller tilnærmet døv på et øre, og sleit skikkelig med å lokalisere hvor jeg faktisk var - så han kunne løpe full spiker feil vei for å finne meg.

[tm100011]

Men dette handler jo MINST like mye om trening som rase?

De to første årene i sitt liv gikk Kiyomi MYE løs. Nå er mitt fokus på andre ting, vi trener mindre på det og dermed kan jeg ikke forvente å kunne stole like mye på henne heller. Må legge til at om mine først går i jakt, så sliter jeg nok med å bryte dem - det er vel det jeg forestiller meg er det største problemet med whippeten også...

Ja, det mener jeg også. At det i aller høyeste grad handler om trening:-) At enkelte raser kan være mer uggne enn andre å trene inn dette på kan så være, men jeg lever i den troen at det meste kan trenes inn i enhver hund, bare man legger nok jobb i det.

[Malamuten]

En hund som er grei og ha løs er i min verden en hund med moderat/lite jaktinnstinkt, altså at det enten er fraværende eller kontrollerbart med trening samt liten radius, ikke som jakthunder som løper ut av syne og vell så det. Trening er jo en del av det hele, men feks fuglehunder er i min oppfatning vanskelig og trene til og holde seg helt i nerheten på tur, ergo vil det være raser som for meg utgår om løshund er målet. Hvordan de er med andre hunder etc er mindre viktig da det går mye på sosialisering og trening og hundene uansett ikke skal løpe bort til alle (man skal jo ha kontroll på løse hunder og ta hensyn til andre).

At det kommer minst like mye an på trening som rase er jeg ikke enig i, trening må til, ting kommer som regel ikke gratis, men kjøper man en hund med mye jakt feks som mange av spisshundene feks som også er veldig hardføre og selvstendige så kan du i de fleste tilfeller trene så mye du bare orker, men det hjelper ikke når det står vilt på stien. Og det er stor forskjell på hvor mye de forskjellige rasene orker og bry seg om eier, hvor mye de bryr seg om mat og leker (belønning) og da har man veldig forskjellige utgangspunkt.

[Raksha]

Ja, det mener jeg også. At det i aller høyeste grad handler om trening:-) At enkelte raser kan være mer uggne enn andre å trene inn dette på kan så være, men jeg lever i den troen at det meste kan trenes inn i enhver hund, bare man legger nok jobb i det.

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker man kontrollerer som er sterk nok. Hverken positiv eller negativ.

[Gjest]

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker man kontrollerer som er sterk nok. Hverken positiv eller negativ.

Enig med deg. For en del raser overgår de medfødte instinktene enhver annen tenkelig forsterker/straff.

Klart man kan nok sikkert denge en hund lydig. Og så passiv at der knappast er liv igjen i den. Men poenget da??

[Gåsa]

En hund som er grei ha løs er en hund som : kommer på innkalling,du vet at kan stole på at han\ hun kommer når det kommer hunder,folk. Første og forrige hunden min var jo ei fantastisk Engelsk Setter tispe:) hun var jo løs hver dag men,hadde stor radus ja så,gikk ikke ha hun løs overalt. Hun jeg har nå er mest Gordon Setter og litt Labrador. Det var så uvant til meg i starten for på 7 år har hun aldri stuket av,hører alltid etter ved første plystring/komando fra meg. På hunder,folk,rådyr osv. Eneste jeg ikke har en sjansje mot er duer,da blir det blokkering gitt! Synes bare hun blir lydiere med årene å jeg har ikke gjort stort annent enn ha hun løs fra var valp. Så hun kan gå løs overalt. Pga duene da er hun alltid i bånd ved veien. Jeg synes dette er så praktisk å søstra mi like sjokert hver gang passer hun da er vant til Vanja som flakset overalt som

vi aldri visste helt når fikk i(Vanja hadde full kontroll da over hvor vi var. Hehe)

[Raksha]

Enig med deg. For en del raser overgår de medfødte instinktene enhver annen tenkelig forsterker/straff.

Klart man kan nok sikkert denge en hund lydig. Og så passiv at der knappast er liv igjen i den. Men poenget da??

Kan man gå med haren/katten/rådyret i lomma og bruke den som forsterker på zoien eller lukisen (eller tilsvarende for andre med sterk jakt), så joda, kan sikkert trene inn ganske heftig innkalling på den også. Men det lar seg liksom ikke gjøre i praksis. Og ja, tror man skal denge enkelte hunder til døde før man kan stole på at ikke instinktene tar over.

Det er jo også forskjell på å slippe en hund og flere. Jeg er MYE strengere på hvor jeg slipper to eller tre, enn en av mine. Flokkmentaliteten er skummel.

[Gjest]

En hund som er grei og ha løs er i min verden en hund med moderat/lite jaktinnstinkt, altså at det enten er fraværende eller kontrollerbart med trening samt liten radius, ikke som jakthunder som løper ut av syne og vell så det. Trening er jo en del av det hele, men feks fuglehunder er i min oppfatning vanskelig og trene til og holde seg helt i nerheten på tur, ergo vil det være raser som for meg utgår om løshund er målet. Hvordan de er med andre hunder etc er mindre viktig da det går mye på sosialisering og trening og hundene uansett ikke skal løpe bort til alle (man skal jo ha kontroll på løse hunder og ta hensyn til andre).

Og dette tror jeg har med vane og forventning å gjøre. Hos fører. For meg, som er oppvokst med fuglehunder/trekkhunder, og vant til stor radius, har jeg en opplevelse av å ha kontakt med hundene selv når radiusen blir stor. Jeg fikk litt hetta første ukene med kortisen - for hun ville ikke LØPE bort fra meg!! Hun holdt seg nær bena mine på tur, og det tok noe tid før jeg syntes det var OK…(snubla i ho stadig vekk første tida…) -jeg var og er ikke avhengig av fysisk ekstrem nærhet på tur for å ha opplevelsen av kontroll

[Kiyomi]

Jeg ser jeg har uttrykt meg litt teit. Det jeg prøvde å si var at Kiyomi var lydigere og greiere å ha løs enn enormt mange av mer dressurbare raser, fordi vi trente mye på det. Likevel kan jeg sannsynligvis ALDRI stoppe henne hvis hun først går i jakt. Har ikke klart å stoppe henne ennå i alle fall, men hun kom da tilbake fra grevlingjakt den gangen..

Herregud, jeg tror jeg skal prøve å ytre mine meninger på et mer fornuftig tidspunkt i morgen.

[Maria]

Jeg har en hun som kan være løs absolutt over alt. Maks radius på typ 8 meter og er alltid i beina mine. Gir beng i folk, andre hunder, vilt og trenger ikke komme på innkalling da hun alltid "er der". Etter åtte år med bikkja er jeg helt sikker på at jeg har riktig bilde av henne nå. Har aldri trent på dette - hun er sånn.

Den andre kan gå løs over alt hvis følgende kriterier er oppfylt:

- Ikke direkte kontakt med bilvei pga vimsing

- Ingen eller få hunder eller veldig god sikt da hun ikke kommer på innkalling hvis hun ser andre hunder.

Hun er egentlig veldig grei å ha løs, men er så utrolig oppmerksom på omgivelsene sine og er så impulsiv at jeg ikke tør ha henne løs steder der hun kan skade seg (bli påkjørt) eller løpe rett bort til en annen hund. Hun har radius på maks 10 meter, liksom. Men hun er for kjapp i reaksjonen for meg - ser alt før jeg gjør det. Og hun liker å jage vilt. Men lar seg stoppe før hun løper avgårde enn så lenge. Med Mini MÅ man øve på å gå løs, og hun blir bedre og bedre. Men hun har det ikke i seg på samme måte som Chess.

Så Chess er en hund jeg kan ha løs over alt, Leja er en hund jeg kan ha løs stort sett over alt. Sistnevnte er helt ok for meg. Jeg tror de færreste hunder er så lette å ha løs som Chess. Og jeg tror de fleste hunder kan være løs i samme grad som Leja med litt trening.

[Raksha]

Jeg ser jeg har uttrykt meg litt teit. Det jeg prøvde å si var at Kiyomi var lydigere og greiere å ha løs enn enormt mange av mer dressurbare raser, fordi vi trente mye på det. Likevel kan jeg sannsynligvis ALDRI stoppe henne hvis hun først går i jakt. Har ikke klart å stoppe henne ennå i alle fall, men hun kom da tilbake fra grevlingjakt den gangen..

Herregud, jeg tror jeg skal prøve å ytre mine meninger på et mer fornuftig tidspunkt i morgen.

Da er vi enige :=)

[tm100011]

I teorien veldig enig at alt kan trenes inn i enhver hund om man jobber nok. Men i praksis tror jeg faktisk ikke lenger på det. Rett og slett fordi man på endel hunder ikke vil kunne finne forsterker man kontrollerer som er sterk nok. Hverken positiv eller negativ.

Jeg skal ikke hardnakket påstå at enhver hund kan trenes til å gå løs, jeg ser helt klart at raseegenskaper spiller en stor rolle. Men man ser da stadig bevis på at hunder man trodde ville være umulige å trene til dette faktisk klarer det, og det forteller meg at det er selve treningen og personen som trener hunden som spiller en stor rolle her.

Også vil jeg tro at det kanskje er med hund som det er med hest, (det er hest jeg kan best), at om jeg ikke får til et individ, så er det ikke dermefd sagt at ingen andre kan. Noen der ute håndterer kanskje "problemdyret" bedre enn meg.

[Malamuten]

Og dette tror jeg har med vane og forventning å gjøre. Hos fører. For meg, som er oppvokst med fuglehunder/trekkhunder, og vant til stor radius, har jeg en opplevelse av å ha kontakt med hundene selv når radiusen blir stor. Jeg fikk litt hetta første ukene med kortisen - for hun ville ikke LØPE bort fra meg! Hun holdt seg nær bena mine på tur, og det tok noe tid før jeg syntes det var OK…(snubla i ho stadig vekk første tida…) -jeg var og er ikke avhengig av fysisk ekstrem nærhet på tur for å ha opplevelsen av kontroll

jeg så ikke noe om kontakt. Jeg kjenner også fuglehunder som er lydige og som kommer løpende med en gang de blir kallt inn, men for meg så har man faktisk ikke full kontroll om man ikke ser hunden. Hvordan vet du da når du skal rope inn og om hunden evt gjør noe den ikke bør/er til sjenanse for noen etc?

[MaritaS]

Jeg mener at en hund som er grei å ha løs er en som kommer på innkalling - uansett.

Jeg har ingen tvil om at alle raser kan få dette, men at noen har vanskeligere for det enn andre Jeg sliter enda med innkalling på shibaen min, men jeg tror nok det mest står på eieren sine kunnskaper enn at han er en umulius.

[tm100011]

Jeg mener at en hund som er grei å ha løs er en som kommer på innkalling - uansett.

Jeg har ingen tvil om at alle raser kan få dette, men at noen har vanskeligere for det enn andre Jeg sliter enda med innkalling på shibaen min, men jeg tror nok det mest står på eieren sine kunnskaper enn at han er en umulius.

Du skrev det så mye bedre enn hva jeg klarte å få frem.

[Gjest]

jeg så ikke noe om kontakt. Jeg kjenner også fuglehunder som er lydige og som kommer løpende med en gang de blir kallt inn, men for meg så har man faktisk ikke full kontroll om man ikke ser hunden. Hvordan vet du da når du skal rope inn og om hunden evt gjør noe den ikke bør/er til sjenanse for noen etc?

Jeg ligger i forkant. Så det har per dags dato ikke vært et problem. Og de kommer på innkalling - så når jeg aner at noe litt for spennende kan dukke opp, kaller jeg dem inn.

Lagt til:

Og jeg er feks nøye med båndtvangen på jakthundene. Fordi jeg er opptatt av viltets ve og vel. Og vil ikke måtte avlive en hund fordi den har sprengt en sau. Og jeg velger med omhu hvor jeg slipper dem, utenom båndtvangen. Jeg slipper dem feks ikke på turstier med mye folk. Fordi altfor mange er redd hunder. Selv om de er lydige og snille.

Endret 25. Juli 2013 av Gjest