Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsparring vs inseminerting - og dyrenes forhold til forplantning.


Stine
 Share

Recommended Posts

Du skrev at i din bok var sånn og slik, mens min mening/etter min bok mener jeg noe annet - derav at vi har ulike bøker ;)

Ah :P

Uansett synes jeg det blir rart å si at arter som onanerer bare har sex for å reprodusere.

Jeg er overbevist om at mennesker og dyr har mye av de samme instinktene, men at vi har en abstrakt hjerne som gir oss et behov for å legge all mulig mening i ting.

Jeg er sikker på at om dyr hele livet levde med en visshet om at de skal dø så hadde muligens de også begynt å tilbe en og annen stolpe eller stein.

Mulig de gjør det for alt jeg vet.

Det var forøvrig forsvinnende liten forskjell på A som nyfødt og kattungene vi hadde før som nyfødte. Akkurat de samme behovene og den samme potingen.

Mennesket i sin opprinnelige form, totalt blottet for påvirkninger fra omgivelser og en overaktiv hjerne.

Det er forskjell på mennesker og dyr, ikke misforstå meg, men den ligger i hjernen, ikke i de grunnleggende fysiske behovene som næring, sex og søvn.

Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men mennesker har sex hele året, uavhengig av hormonell syklus. Hunder parrer et par dager per løpetid, og det er driften om reproduksjon som styrer de. Det er mulig det er nytelse koblet til det, men

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Spør fjorten mennesker og få sytten meninger. Men atte folkens? Er det bare jeg som synes det er feil å snakke om hunders reproduksjon som sex? På samme måte som at en voldtektsmann ikke hadde sex me

Det finnes ingen gode argumenter FOR tvangsparring - INGEN, overhodet.

Dobbeltposter fordi tråden ble skilt ut og jeg ikke rakk svare.

Men finnes det noe argument overhodet? Det blir jo gjort, men jeg har aldri hørt noen argumenter for? Jeg er rett og slett nysgjerrig. I mitt hode er ethvert samleie ( for enkelhetsskyld) uten samtykke et overgrep uansett offerets hjernekapasitet.

Men jeg forstår jo at mange må tenke annerledes, for det er vel få som ville gjennomført det hvis de så på det som en reell voldtekt slik jeg ser det.

Edit: TommyAk, djeeeses, jeg tviler ikke. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har holdt tispene mine ved to annledninger.

Ene var når Blaze prøvde slite ut hannhunden på 13 år før parring for hun ville HERJE først :hyper: Så da tok jeg en hånd og holdt lett i halsbåndet hennes. Hun hadde jo knekt den gamle støle mannen rett og slett før han hadde klart å ta henne igjen.

Og Talli når jeg måtte dytte Enzo på plass. Han var/er 3 cm lavere enn Talli så jeg støttet henne og dyttet han :lol:

Noen vil faktisk kalle dette tvangsparring i og med man "holder" jo i hunden. Personlig ser jeg ikke helt problemet med det.

Det der vil ikke jeg kalle tvangsparring ihvertfall, tvang er for meg når tispa absolutt ikke har annet valg uansett hvor mye hu protesterer. Men ja, det er sikkert noen som synes det er tvang, men folk er rare :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få valper fra akkurat den kombinasjonen? Folk går jo over lik for å vinne, så hvorfor ikke for å få valper liksom :)

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

Inntil nylig var jo det at griser ikke følte smerte på lik linje med mennesker et argument for å kastrere uten bedøvelse. Eller er det det enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og endel hanner er selektive på hvem de parrer.

Feks far til min, han har tre kull, alle er svjv naturlig parring (ene gangen inseminasjon da de ble stressa, også parret de naturlig to dager på rad etterpå). Ei tispe nektet han dog plent å parre, hun har hatt to kull før (naturlig parring svjv), sto som et egg for ham, men han ville overhodet ikke. Han har parret tisper før og etter, og hun har fått kull med annen hanne etterpå. Så kjemien var bare ikke der, kanskje?

Det der har jeg med undring registrert, for han min er jo som regel alltid interessert og ikke vanskelig å be. Han har også skjønt hvilke dager som gjelder, og har roen utenom eggløsningsdagene på damene. MEN det har skjedd vi har møtt på løpetid og etter et sniff så har han bare vært totalt uinteressert på tross av tispen sto som et gira lys. Hun ene trykte seg til og med under han (ei som hadde stukket av), mens han bare ignorerte henne (heldigvis), cirka 90 kilo til sammen av to stykk hunder som har bestemt seg for å parre kan bli en real treningsøkt for en stakkars hundeeier :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Holde fast" som i holde litt i tispa så hun ikke hopper unna, gjøre det lettere for hannhunden og treffe f.eks - helt greit.

"Holde fast" som i 3 personer for at tispa ikke skal drepe hannhunden = ikke greit. En slik tispe hadde jeg sendt hjem og sagt 'sorry mac'. ....

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Kanskje det blir regnet som "ikke så farlig" fordi det er mye gjort av erfarne oppdrettere? Nei, jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.

Men jeg kjenner at for meg krysser tvangsparring en etisk grense på et plan som ikke inseminasjon gjør, nettopp fordi det må være ekstremt ubehagelig for tispa. Både mentalt og fysisk.

Det er mye det er kultur for, særlig i hundeverden, sånn som innavl, avl på unge tisper og hanner, ikke ta anbefalte helsesjekker, ikke kartlegging av mentalitet osv. Det gjør det jo ikke etisk riktig av den grunn. Det er heller ingen jeg kjenner som syns at tvangsparing er greit, så jeg veit ikke hvor mye det blir gjort av sånt, for å være helt ærlig.

---

Å holde ei tispe så hun ikke prøver å gå unna mens hannen henger, er ikke tvangsparing for meg. Hvis hun virkelig ikke vil, så holder det ikke at en står og holder i halsbåndet. Hunder er mer agile (hva heter det på norsk?) enn det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda. men jeg lurte mer på hva som er argumentet for å rettferdiggjøre det ovenfor seg selv og andre. Jeg ville i hvertfall hatt et enormt behov for det og ikke bare innrømme ovenfor meg selv at jeg hjalp bikkja mi bli voldtatt fordi jeg ville ha valper av den kombinasjonen.

De som driver med sånt har neppe noen etiske skrupler med å gjøre det, og trenger vel da heller ikke å rettferdiggjøre det. Det er bare noe de gjør fordi de skal produsere valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man visstnok kan spørre 14 forskjellige folk og få 17 forskjellige svar om tvangsparring er ok, så er det tydeligvis en kultur for det hos oppdrettere fra før.

Siden du parafraserer meg, så sa jeg det også fordi det vil være ulike formeninger om hva tvangsparring er.

Noen mener at hundene skal klare absolutt ALT selv, og helst skal eierne sitte inne og drikke kaffe mens neste valpekull unnfanges. De tar ikke høyde for uerfarne hunder som kan trenge en hjelpende hånd, eller faren for skader når hunder får forsøke på egen hånd.

Andre har ingen grenser for hva de gjør for å få til drømmekombinasjonen.

Jeg har fått høre om oppdrettere som har en smal bås/stativ-sak tispa står i, hvorpå hannhunden kommer bakfra og bedekker henne. Ingen mennesker holder henne, men tispa får ikke flyttet seg stort.

Jeg har hørt argumentasjon som at hannhunden blir for tung for tispa å ha på ryggen (gigantraser), og jeg har hørt argument som går på tidsbesparing. Nedover kontinentet er det de som har oppdrett/hannhund/handling/grooming/hunderiet som fulltidsgeskjeft, og da er tid penger.

Jeg tar ikke side her, jeg bare skisserer ytterpunktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del tisper er vel også naturlig selektive på hvilke hanner de stiller seg for?

Jepp!

Ingen av mine har vært det, de har stilt seg opp for alt. Men det kan jo tenkes de hadde trekt seg hvis det hadde gått lengre? Uansett så synes jeg tispa kan få lov til å være med å "bestemme" hvem hannhund dem vil ha, vil dem absolutt ikke ha den hannen så er det vel som regel en grunn til det.

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg, men jeg vil ikke klusse med naturen sånn :) Hvis hun virkelig ikke liker hannen så skal hun få slippe å bære frem barna hans :lol:

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tid til å quote.

Å definere tvangsparring må da være relativt enkelt. Tispa vil ikke og blir parret mot sin vilje. Hvordan man velger å utføre det er irrelevant. Om de får praktisk hjelp når parringen er i gang blir noe annet. De fleste tisper som ikke vil gjør vel ganske tydelig utrykk for det ved å kjempe i mot eller prøve å flykte vil jeg tro, jeg ser for meg at det burde være rimelig enkelt å oppfatte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle latt henne parre den hun ville - hadde jeg fått en far/datter parring. Men hey - neste gang skal jeg la være å tukle med naturen å la det gå sin gang!

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo et saklig innlegg. Føler du deg truffet kanskje? Jeg må da få lov til å si at jeg personlig ville ikke tvunget en tispe til å bære frem valpene til en hannhund som hun absolutt ikke vil ha noe med å gjøre.

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, nei - jeg føler meg ikke truffet - jeg poengterer at om jeg skulle latt naturen gå sin gang, å latt henne velge den hannen hun VILLE ha, så hadde jeg fått far/datter parring, å det finnes det jo ingen logikk i, fra naturens side, right?

Både tispen og hannen hadde parret før, - å det gikk nok mest på kjemi. Å helt seriøst, tror du tispen VET hvem sine valper hun bærer frem? Å hva skjer den dagen du finner en hannhund i ett annet land, å muligheten for parring IKKE er til stedet, lar du vær å insiminere av prinsipp da? - for i teorien går det inn under det samme. - Insiminering er insiminering, - du vet jo ikke om tispen vil bære frem valpene til en eventuell avlspartner, om de aldri får truffet hverandre...

Du behøver ikke å hisse deg sånn opp bare fordi jeg personlig ikke ville ha gjort det :) Det har forresten kommet mange friske og raske valper ut av far/datter parring, uten at jeg synes det er noe å strebe etter.

Jeg kommer til å prøve å strekke meg langt for å ikke insiminere, men må man så må man, og jeg er absolutt ikke imot det. Og om tispa hadde avvist hannen så hadde ikke vi fått vite om det. Men når man veit om det så hadde jeg endret valget mitt.

Uten å tilegne hunder menneskelige følelser så er jeg ganske sikker på at dem vet hva dem parrer, og vil dem ikke så mener dem at det ikke er riktig far til å videreføre genene sine (i naturen så velger dem jo også den sterkeste, de vil ikke ha dritt til å videreføre sine gener) Men jeg veit ikke jeg altså, jeg veit bare at jeg ville ikke gjort det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ei tispe som er inseminert vet da ikke hva hun er inseminert med og hvem sine valper hun bærer videre??

Jeg tenker at man bør få til en naturlig parring, kanskje enda viktigere på kull 1. men av og til kan det være behov for inseminering og det er jo egentlig greit :-) Med tvangsparring så er ikke det greit, og da tenker jeg tvangsparring som å tviholde en tispe som ikke vil hverken det ene og det andre. Men å holde en hånd i halsbånder for å kontrollere litt slik at de ikke røsker seg fra hverandre ved heng må da være greit? :-) Da står tispa og lar seg parre frivillig selvsagt. Vi støtter opp tispen litt da min hannhund er en del større og tyngte enn henne og for å forhindre frariving, tispa stilte seg frivillig og lot han bestige uten å mukke. Etterpå holdt vi en hånd på begge to for å hindre frarivelse ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp!

Den eldste tispen min, ville ikke parre seg med hannen min - ikke f... om hun skulle parres med ham. - Jeg valgte å insiminere henne, å ut kom 4 velskapte valper, å det beste kullet vi har hatt sålangt resultatmessig (helse, utstilling og gemytt) - såeh... Hva er grunnen til at tispen ikke ønsket hannen, når kullet ble så bra?

Hun stilte seg forøvrig kun opp for 1 av 5 hanner vi hadde hjemme på det tidspunktet...

Kan jo være så enkelt som at du har en rang i flokken din, og at gamle tispa er et stykke ovenfor denne hannhunden?

--

Ser en del mener at man ikke burde inseminere på første kull, og i prinsipp er jeg helt enig. For min del visste jeg at tispa uten problem lot seg pare, at hun ikke var spesielt kresen - hun hadde glatt paret seg med både min hannhund, hans bror som bodde i samme hus og veldig gjerne den gamle gordon setteren som passerte oss da vi sto utenfor NVH og ventet på å ta utstryk og blodprøve. Hun kastet seg frem i båndet etter han og sto og hyyyylte - mann skulle hun ha. Eieren bare lo og lurte på om det var en som var "klar". :icon_redface: Hun kommer fra tispelinjer som er veldig fruktbare. Med henne så valgte jeg å bruke akkurat den hannhunden jeg hadde mest lyst til å bruke, og siden han døde for en del år siden, så ble det inseminasjon. En annen tispe vil jeg kanskje tenke annerledes med, fordi jeg gjerne ikke føler meg så sikker som jeg gjorde med Ida. :)

Edit: Tvangsparing er for meg forkastelig. Hadde aldri fått meg til å gjøre noe sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Litt kortere tur i dag, med Maps Timeline på. Viste seg at den kortere turen var 44 min uten stans. Ikke rart Ede ble sliten i går.  Det er altså padde flatt rundt her vi bor nå, og Mutterns gamle traver av en hjerne som har navigert i by og kuperte landskap hele livet, den tolker tydeligvis alt synlig som mye nærmere enn det egentlig er. Får mæppe rute i en æpp og sjekke nøyere før vi går nye turveier fremover. Ede har ikke oppdaget verken pinner eller bading ennå, og aner ikke hva slags paradis av et lykkeland mange andre hunder synes han sitter i her.
    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...