Gå til innhold
Hundesonen.no

AC ledd luxasjon og nerveskader. Erfaring?


Recommended Posts

Skrevet

Helleeeu...

På torsdag var jeg på rafting, hvor min bror på gode 90 kg kladeisa oppå skulderen min i ett dropp. Det sa klikk i skuldra og var aaau, før det i neste dropp klikka igjen og var ok, noe ubehagelig bare.
På fredag drakk jeg meg snydens og vet ikke heelt om jeg falt eller noe, skuldern var innmari vond dagen etterpå.

Lørdag var jeg igjen i evla, denne gangen i en ducky:

66739_10153055637850311_440845706_n.jpg

I en aldri så liten konkuranse med MYE roing. Skuldra sleit jeg VELDIG med etterpå, ikke vond med ubehag.
På kvelden derimot var det duket for nok en fest. Her fant den ikke så edru kaja ut at wrestling (pågående konkuranse) var lurt å delta i. Så jeg og ei til fikk på oss to redningsvester og hjelp før vi dytta hverandre ut av platformen (to rafter oppå hverandre, et godt stykke ned). Hvor jeg presterer å lande med skuldra først. "kul" som jeg er så løp jeg fra røde kors som mente at jeg måtte på sykehuset og ta røngten.
Dagen etter var skuldra helt fucked. Dritvond, hoven rett under kragebeinet og veldig øm på baksiden. Armen var blare å glemme å løfte og ingen flølelse i to av fingrene.
Dro dermed på legevakta hvor det ble konstantert et lite ribbensbrudd, Ac ledd luksasjon (leddet mellom kragebein og skulder) og nerver ute av drift (som legen så pent sa). Jeg skal tilbake til kontroll den 30, før det bruke armen minst mulig. Desverre er det slik at jeg kjenner ingenting i skuldra annet enn at den stikker litt og er veldig ubehagelig. Den er ikke vondt. Armen derimot er veldig nummen, to av fingrene er det konstant "maur" i og jeg har ingen kraft i hånda.

Noen som har erfaring med ligende? Rekonvalisenstid, opptrening, blir jeg bra igjen? Skal til legen igjen da, men ble forespeilet ca 6 mnd.. Det har jeg ikke tid til altså!!

Skrevet

Nå var ikke jeg så "kul" men ble sparka av en hest mens den andre dro til i leietauet samtidig og jeg gikk i laaaang tid og hadde ubehag. Det gikk helt greit å gjøre normale ting men enkelte ting slet jeg lenge med og gjør tildels det enda. Sykling var tortur for meg for når jeg begynte å anspenne meg og ble varm så gjorde skulderen veldig vondt. Nå rev jeg nesten av en hel sene også en eller annen plass i skulderen og det var den legen mente var det som hindret meg mest til slutt. Så alt i alt så gikk jeg i lang tid og fikk fort vondt av mye hard aktivitet(veldig aktivt med hundene + 3 hester) men vil si at jeg i dag er så godt so jeg kan bli. Normal aktivitet gikk bra etter en måneds tid men måtte spise en del betennelsesdempende til tider pga. overbelastning av skaden.

Skrevet

Nå vet jeg ikke helt om jeg har et svar til deg du vil like, men, here goes. Jeg har akkurat samme diagnosen. Kom bare dit på litt annet vis. Lang historie kort, så "overså" jeg skuldra med hjelp av smertestillende til det i grunn ikke gikk an å overse lengre...

Så, etter noen "kurer" med NSAID`s og èn kortisonsprøyte ( ikke verdt det btw) dempa irritasjonsbetennelsen seg etter ca. 6 mnd. Da brant ikke arm og skulder lengre og jeg kunne løfte den normalt igjen. Jeg byttet jobb da for å slippe samme belastningen på nytt, og valgte å videreutdanne meg for å gi armen hvile. (Jobbet som omsorgsarbeider i hj.spl, jobber nå i bolig for pu og begynner på sykepleien til høsten.) Legen min mente det var lurt, da jeg må leve med at leddet mitt er "svakt" og kan finne på og hoppe ut igjen.

Alt dette er vel rundt 1,5 år siden. Nå er skuldra fin den. Bortsett fra hvis jeg bruker den veldig mye, ligger på den gjennom en natt o.l Da kan den være "lam"/smertefull/plagsom i ett par dager med kragebenet stikkende opp som en synlig kul, er jeg da flink til å holde den i ro gir det seg igjen ila de dagene. Jeg ha med andre ord lært meg å høre på kroppen.. Selv om det er skikkelig kjipt!

Krysser fingrene for at det ikke tar like lang tid for deg! Kanskje det vil gå fortere siden det skjedde mer akutt? Leddet mitt vil liksom ikke ordentlig ned igjen. og det kan jeg visst (iflg legen) takke meg selv litt for som ikke stoppet da jeg burde..:/ (Og svake leddbånd).

God bedring!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...