Gå til innhold
Hundesonen.no

AC ledd luxasjon og nerveskader. Erfaring?


Recommended Posts

Skrevet

Helleeeu...

På torsdag var jeg på rafting, hvor min bror på gode 90 kg kladeisa oppå skulderen min i ett dropp. Det sa klikk i skuldra og var aaau, før det i neste dropp klikka igjen og var ok, noe ubehagelig bare.
På fredag drakk jeg meg snydens og vet ikke heelt om jeg falt eller noe, skuldern var innmari vond dagen etterpå.

Lørdag var jeg igjen i evla, denne gangen i en ducky:

66739_10153055637850311_440845706_n.jpg

I en aldri så liten konkuranse med MYE roing. Skuldra sleit jeg VELDIG med etterpå, ikke vond med ubehag.
På kvelden derimot var det duket for nok en fest. Her fant den ikke så edru kaja ut at wrestling (pågående konkuranse) var lurt å delta i. Så jeg og ei til fikk på oss to redningsvester og hjelp før vi dytta hverandre ut av platformen (to rafter oppå hverandre, et godt stykke ned). Hvor jeg presterer å lande med skuldra først. "kul" som jeg er så løp jeg fra røde kors som mente at jeg måtte på sykehuset og ta røngten.
Dagen etter var skuldra helt fucked. Dritvond, hoven rett under kragebeinet og veldig øm på baksiden. Armen var blare å glemme å løfte og ingen flølelse i to av fingrene.
Dro dermed på legevakta hvor det ble konstantert et lite ribbensbrudd, Ac ledd luksasjon (leddet mellom kragebein og skulder) og nerver ute av drift (som legen så pent sa). Jeg skal tilbake til kontroll den 30, før det bruke armen minst mulig. Desverre er det slik at jeg kjenner ingenting i skuldra annet enn at den stikker litt og er veldig ubehagelig. Den er ikke vondt. Armen derimot er veldig nummen, to av fingrene er det konstant "maur" i og jeg har ingen kraft i hånda.

Noen som har erfaring med ligende? Rekonvalisenstid, opptrening, blir jeg bra igjen? Skal til legen igjen da, men ble forespeilet ca 6 mnd.. Det har jeg ikke tid til altså!!

Skrevet

Nå var ikke jeg så "kul" men ble sparka av en hest mens den andre dro til i leietauet samtidig og jeg gikk i laaaang tid og hadde ubehag. Det gikk helt greit å gjøre normale ting men enkelte ting slet jeg lenge med og gjør tildels det enda. Sykling var tortur for meg for når jeg begynte å anspenne meg og ble varm så gjorde skulderen veldig vondt. Nå rev jeg nesten av en hel sene også en eller annen plass i skulderen og det var den legen mente var det som hindret meg mest til slutt. Så alt i alt så gikk jeg i lang tid og fikk fort vondt av mye hard aktivitet(veldig aktivt med hundene + 3 hester) men vil si at jeg i dag er så godt so jeg kan bli. Normal aktivitet gikk bra etter en måneds tid men måtte spise en del betennelsesdempende til tider pga. overbelastning av skaden.

Skrevet

Nå vet jeg ikke helt om jeg har et svar til deg du vil like, men, here goes. Jeg har akkurat samme diagnosen. Kom bare dit på litt annet vis. Lang historie kort, så "overså" jeg skuldra med hjelp av smertestillende til det i grunn ikke gikk an å overse lengre...

Så, etter noen "kurer" med NSAID`s og èn kortisonsprøyte ( ikke verdt det btw) dempa irritasjonsbetennelsen seg etter ca. 6 mnd. Da brant ikke arm og skulder lengre og jeg kunne løfte den normalt igjen. Jeg byttet jobb da for å slippe samme belastningen på nytt, og valgte å videreutdanne meg for å gi armen hvile. (Jobbet som omsorgsarbeider i hj.spl, jobber nå i bolig for pu og begynner på sykepleien til høsten.) Legen min mente det var lurt, da jeg må leve med at leddet mitt er "svakt" og kan finne på og hoppe ut igjen.

Alt dette er vel rundt 1,5 år siden. Nå er skuldra fin den. Bortsett fra hvis jeg bruker den veldig mye, ligger på den gjennom en natt o.l Da kan den være "lam"/smertefull/plagsom i ett par dager med kragebenet stikkende opp som en synlig kul, er jeg da flink til å holde den i ro gir det seg igjen ila de dagene. Jeg ha med andre ord lært meg å høre på kroppen.. Selv om det er skikkelig kjipt!

Krysser fingrene for at det ikke tar like lang tid for deg! Kanskje det vil gå fortere siden det skjedde mer akutt? Leddet mitt vil liksom ikke ordentlig ned igjen. og det kan jeg visst (iflg legen) takke meg selv litt for som ikke stoppet da jeg burde..:/ (Og svake leddbånd).

God bedring!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...