Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke hundeaggressiv likevel?


Tyfonia
 Share

Recommended Posts

Hvordan skal jeg tolke dette?:

Da Tyson, staffen min, var unghund var det flere situasjoner hvor han havnet i trøbbel med andre hunder.

En gang (tror jeg) da han var løs mens de andre gangene har vært mens han har vært i bånd.

På grunn av dette har vi holdt ham unna alle hunder untatt min mor sine eldre hunder, samt min samboers bestemors hund. Tinka, som hun heter har hisset på seg Tyson ved å fotfølge ham rundt i eiendommen og løpt etter ham, svært påtrengende, dersom han har lekt eller gjort litt vesen utav seg, men ellers har de gått overens.

Nå er han snart fem år gammel og for tre dager siden kom jeg hjem fra en tur til Nord- Norge og med meg hadde jeg en 1 1/2 år gammel dachs hannhund, som skulle flytte til min mor.

Vi lot hundene snuse på hverandre mens de var i bånd og hundene suste rundt hverandre i noe jeg ikke helt var sikker på var et angrep eller voldsom lek. Vi tok hundene med på tur og lot dem snuse på hverandre "i smug".

Da vi kom tilbake og satte dachsen tilbake i løpestrengen sin var det noe som skjedde som gjorde at Tyson kom fri og rett som det var styrtet han bort til dachsen. Jeg kjente igjen den samme måten de omgikk hverandre på, som jeg ser når Tyson leker med Tinka og overbeviste resten av familien om å la hundene være for dette ville jeg se! Resultatet var at begge hundene byttet på å jokke på hverandre, men selv om den mye yngre hannhunden irettesatte Tyson, kraftig, ble ikke Tyson sint på noe vis. Han rygget bare tilbake litt før de begge tok opp "leken". La seg ned mens dachsen fikk LOV til jokke på ham!

Hva skjedde her??

Tyson lekte med en annen, fertil hannhund??

Eller; hva betyr den jokkinga?

Har jeg i snart fire år fullstendig mistolket hunden min?

Har jeg virkelig holdt ham unna andre under når han egentlig er en omgjengelig fyr? Han er bare "på" når han står i bånd, virker det som.

Ville dere prøvd å la ham treffe flere hunder? Uten bånd?

Hva skjer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei tispe som hata alt og alle (hunder) i bånd, med når hun var løs, så var hun relativt omgjengelig. Det gikk alltid helt fint så lenge det ikke var noe ball eller noe å krangle om. men hvis man har en hund som man vet kan reagere på noen hunder, så hadde jeg ikke latt han hile på forskjellige fremmede hunder. Finn heller noen få hundevenner som han kan få leke med gjevlig som du vet det går bra med. Hvis han får en dårlig opplevelse med en fremmed hund, så kan det plutselig bli verre med alle andre hunder pga en ådrlig opplevelse.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan også være medvirkende faktorer at noen hunder er bedre og tydeligere på hundespråk, kjemien mellom hundene og så videre. Pluss uten bånd, slik som du nevnte.

Jokking kan bety så mangt, men oftest observerer jeg det ved stress, hyperseksualitet og innimellom ved erting. Blant annet er det ei tispe som eeelsker å gire opp hannen min med å ri ett par jokk på han, og han biter på hver eneste gang. Det ender opp med godmodig leking og god stemning der :) Jeg ser også at min hanne har verdens lengste lunte på riing fra andre hunder som kommer av stress, hyperseksualitet og så videre, mens riing fra en hund som prøver seg på dominans får klar beskjed om å kutte tøyset sitt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund :) viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd.

Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Malamuten sier her om å møtes i bånd først og gå litt tur sammen er veldig lurt. Min hund gneldrer gjerne på andre hanner, men hvis vi bare går ved siden av dem i et par minutter, er alt fint og han oppfører seg pent etterpå. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...