Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan skal jeg tolke dette?:

Da Tyson, staffen min, var unghund var det flere situasjoner hvor han havnet i trøbbel med andre hunder.

En gang (tror jeg) da han var løs mens de andre gangene har vært mens han har vært i bånd.

På grunn av dette har vi holdt ham unna alle hunder untatt min mor sine eldre hunder, samt min samboers bestemors hund. Tinka, som hun heter har hisset på seg Tyson ved å fotfølge ham rundt i eiendommen og løpt etter ham, svært påtrengende, dersom han har lekt eller gjort litt vesen utav seg, men ellers har de gått overens.

Nå er han snart fem år gammel og for tre dager siden kom jeg hjem fra en tur til Nord- Norge og med meg hadde jeg en 1 1/2 år gammel dachs hannhund, som skulle flytte til min mor.

Vi lot hundene snuse på hverandre mens de var i bånd og hundene suste rundt hverandre i noe jeg ikke helt var sikker på var et angrep eller voldsom lek. Vi tok hundene med på tur og lot dem snuse på hverandre "i smug".

Da vi kom tilbake og satte dachsen tilbake i løpestrengen sin var det noe som skjedde som gjorde at Tyson kom fri og rett som det var styrtet han bort til dachsen. Jeg kjente igjen den samme måten de omgikk hverandre på, som jeg ser når Tyson leker med Tinka og overbeviste resten av familien om å la hundene være for dette ville jeg se! Resultatet var at begge hundene byttet på å jokke på hverandre, men selv om den mye yngre hannhunden irettesatte Tyson, kraftig, ble ikke Tyson sint på noe vis. Han rygget bare tilbake litt før de begge tok opp "leken". La seg ned mens dachsen fikk LOV til jokke på ham!

Hva skjedde her??

Tyson lekte med en annen, fertil hannhund??

Eller; hva betyr den jokkinga?

Har jeg i snart fire år fullstendig mistolket hunden min?

Har jeg virkelig holdt ham unna andre under når han egentlig er en omgjengelig fyr? Han er bare "på" når han står i bånd, virker det som.

Ville dere prøvd å la ham treffe flere hunder? Uten bånd?

Hva skjer??

Skrevet

Jeg hadde ei tispe som hata alt og alle (hunder) i bånd, med når hun var løs, så var hun relativt omgjengelig. Det gikk alltid helt fint så lenge det ikke var noe ball eller noe å krangle om. men hvis man har en hund som man vet kan reagere på noen hunder, så hadde jeg ikke latt han hile på forskjellige fremmede hunder. Finn heller noen få hundevenner som han kan få leke med gjevlig som du vet det går bra med. Hvis han får en dårlig opplevelse med en fremmed hund, så kan det plutselig bli verre med alle andre hunder pga en ådrlig opplevelse.

  • Like 2
Skrevet

Kan også være medvirkende faktorer at noen hunder er bedre og tydeligere på hundespråk, kjemien mellom hundene og så videre. Pluss uten bånd, slik som du nevnte.

Jokking kan bety så mangt, men oftest observerer jeg det ved stress, hyperseksualitet og innimellom ved erting. Blant annet er det ei tispe som eeelsker å gire opp hannen min med å ri ett par jokk på han, og han biter på hver eneste gang. Det ender opp med godmodig leking og god stemning der :) Jeg ser også at min hanne har verdens lengste lunte på riing fra andre hunder som kommer av stress, hyperseksualitet og så videre, mens riing fra en hund som prøver seg på dominans får klar beskjed om å kutte tøyset sitt.

  • Like 3
Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Skrevet

Du vet ikke om det er angrep eller lek, da er det vertfall ikke et angrep, for det ser du. Jokking er etter min oppfatning et stress signal, det er også veldig uhøflig oppførsel som kan føre til bråk, så ikke noe jeg ville latt de holde på med. At han har havnet i bråk før kan jo være så mangt, det trenger jo ikke være han dom starter heller, men den andre hunden, eller det kan hende at din hund har dårlig språk, er usikker eller er uhøflig og dermed starter bråk uten og være agressiv. Umulig og si uten og ha sett det.

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

Skrevet

Ja, du har nok helt rett. Skulle kanskje fått noen proffe folk til å analysert det. Det leie er jo at det er like mange måter å tyde språket på som det er hundetrenere. Men vi får se. Tyson foretrekker nok jokkefrie leker. Det er den andre som er veldig "på". Tyson kan være litt jukkete, men kun når han har de rare "løpetidsperiodene" sine. Sist gang hjalp det med en times tur alene med meg. Kunne tenke meg å prøve ham med noen andre hannhunder som ikke jukker. Men utrolig vanskelig å finne stabile hannhunder...

etterlys her inne, sikkkert noen som har en grei hannhund :) viss det er noe som gjentar seg så kan det jo være noe i din hunds språk som stresser den andre parten. Er han kastrert? Vet at kastrater ofte kan bli "mobbeoffer" og trigge utypisk adferd.

Uansett hvem du skal teste hunden din med, gå en liten tur i bånd sammen med den andre først og å de hilse/slippe de sammen etterpå. Da får de ut litt energi og dere tar vekk litt av stresset som kommer ifbm møtesituasjoner. Da får de liksom sett an hverandre og blitt litt kjent først på avstand.

Skrevet

Det Malamuten sier her om å møtes i bånd først og gå litt tur sammen er veldig lurt. Min hund gneldrer gjerne på andre hanner, men hvis vi bare går ved siden av dem i et par minutter, er alt fint og han oppfører seg pent etterpå. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...