Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokterhunder i Hellas


KristinR
 Share

Recommended Posts

Nettopp hjemkommet fra fastlands-Hellas. Vi leide bil og kjørte litt inn i landet. Oppi fjellene traff vi både geiter, sauer og kyr. Disse ble passet på av både gjetere og hunder. Hundene var løse her og der, de lå midt i veien, i grøfta og overalt der det var husdyr. Jeg tok bilder fra bilen, aldri om jeg hadde turd å gå ut. Hundene tok sin oppgave svært alvorlig og var aggressive som fy.

Hundene som gjetet og passet på geitene vi traff var pyrineiske mastiffer. De andre var nok blandinger. Noen så ut som "kangalblandinger" i mitt hode. Ca 70 cm høye. De svarte på slutten her holdt regelrett på å gå til angrep på bilen i fart. Jeg måtte skynde meg å lukke igjen bilvinduet, tror jaggu meg de hadde kommet inn om jeg ikke hadde gjort det. De lignet på gråsorte ulver/groenendal et eller annet ;) .

972245_10151497634012105_796263289_n.jpg

994553_10151497634022105_1115563874_n.jp

970426_10151497633992105_159614641_n.jpg

970819_10151497634262105_1956296376_n.jp

1003475_10151497634497105_730283301_n.jp

546882_10151497634322105_171255125_n.jpg

1005319_10151497634527105_1706304891_n.j

1043974_10151497634602105_1966111382_n.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har et litt annet syn på hundehold der enn her, og de både avler og oppdrar hundene sine til nettopp å være mer agressive enn vi gjør. De skal vokte, de har en arbeidsoppgave å utføre.

De har nok et greit hundeliv, men de blir behandlet på en tøff måte, noe som igjen selvsagt gir tøffere hunder.

Min oppdretterds mann er født og oppokst i Egypt og har drevet med hunder i hele sitt liv. Jeg er ganske sjokkert over hva han forteller om hvordan de behandler hundene sine der nede.

Selv fikk de forespørsel på en valp fra samme kull som vår Abby er fra. De tilbød en kjøpesum langt over hva de ble solgt for her hjemme, men for oppdretter var det fullstendig uaktuelt å sende en valp til Egypt, nettopp pga måten de behandler hundene sine på og hvordan de lever.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte!

Er nok lokale versjoner, nært beslektet med kangal, vil jeg tro. Disse er jo utbredt over store deler av Sør-Europa og inn i Sentral-Asia, i hvert fall fra Italia til tyrkiskspråklige stan-landene i Sentral-Asia vil du finne kangal og lignende hunder.

Hvor er Argyr? Hun vet nok mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hellenikos Poimenikos/Greek Shepherd er anerkjent av den greske kennelklubben, men dette er nok ymse blandinger (eller lokale typer). Som de fleste andre vokterhundrasene blir det riktigere å snakke om landraser enn egentlige raser, men her var det et så stort spenn i type at det antakelig er en god blanding av gjetere og voktere involvert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste rasestandarden på disse hellenikos poimenikos og atferden vi opplevde var akkurat slik det står her: http://www.dogbreedinfo.com/greeksheepdog.htm

Disse store, hårete vokterne er stort sett veldig like, så beskrivelsen passer nok like godt på de andre også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Veldig ineteressant! :)

Synes det ser ut som disse har det rimelig godt, med en jobb og slike områder de kan gå på, samt det ser jo ut som de er friske og i godt hold.

Ikke akkurat alltid det en ser i gatene der borte, dessverre, og prøver selv å styre unna feriesteder det er mye hjemløse hunder i gatene...

Hadde tidligere en venninne som er halvt gresk og reiste ofte til familien i Hellas, og husker at hun fortalte at de der hadde to kjæledyr, en and og en hund. Og det var hunden som bodde utendørs og kom og gikk som han ville, hehe. Men sett bort ifra det virket det som om den hunden var elsket og hadde det fint, med eget hundehus i hagen samt jeg så familebilder der de lekte med hunden i hagen osv., men alle har det ikke slik, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg tilbragte sommeren hovedsakelig i Athen. Der er "alle" hundene kastrerte og iført statlige halsbånd, de er stort ordentlig greie med hverandre, liker mennesker og er ofte veldig kontaktsøkende. I godt hold (noen litt tjukke, sikkert pga kastraksjon og formidabel evne til å finne mat) og med ganske bra pels. Utrolig mye underlige blandinger, men ingen som så så jevne ut som disse på bildene. Det største problemet for disse er varmen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...