Gå til innhold
Hundesonen.no

Vokterhunder i Hellas


KristinR
 Share

Recommended Posts

Nettopp hjemkommet fra fastlands-Hellas. Vi leide bil og kjørte litt inn i landet. Oppi fjellene traff vi både geiter, sauer og kyr. Disse ble passet på av både gjetere og hunder. Hundene var løse her og der, de lå midt i veien, i grøfta og overalt der det var husdyr. Jeg tok bilder fra bilen, aldri om jeg hadde turd å gå ut. Hundene tok sin oppgave svært alvorlig og var aggressive som fy.

Hundene som gjetet og passet på geitene vi traff var pyrineiske mastiffer. De andre var nok blandinger. Noen så ut som "kangalblandinger" i mitt hode. Ca 70 cm høye. De svarte på slutten her holdt regelrett på å gå til angrep på bilen i fart. Jeg måtte skynde meg å lukke igjen bilvinduet, tror jaggu meg de hadde kommet inn om jeg ikke hadde gjort det. De lignet på gråsorte ulver/groenendal et eller annet ;) .

972245_10151497634012105_796263289_n.jpg

994553_10151497634022105_1115563874_n.jp

970426_10151497633992105_159614641_n.jpg

970819_10151497634262105_1956296376_n.jp

1003475_10151497634497105_730283301_n.jp

546882_10151497634322105_171255125_n.jpg

1005319_10151497634527105_1706304891_n.j

1043974_10151497634602105_1966111382_n.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har et litt annet syn på hundehold der enn her, og de både avler og oppdrar hundene sine til nettopp å være mer agressive enn vi gjør. De skal vokte, de har en arbeidsoppgave å utføre.

De har nok et greit hundeliv, men de blir behandlet på en tøff måte, noe som igjen selvsagt gir tøffere hunder.

Min oppdretterds mann er født og oppokst i Egypt og har drevet med hunder i hele sitt liv. Jeg er ganske sjokkert over hva han forteller om hvordan de behandler hundene sine der nede.

Selv fikk de forespørsel på en valp fra samme kull som vår Abby er fra. De tilbød en kjøpesum langt over hva de ble solgt for her hjemme, men for oppdretter var det fullstendig uaktuelt å sende en valp til Egypt, nettopp pga måten de behandler hundene sine på og hvordan de lever.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte!

Er nok lokale versjoner, nært beslektet med kangal, vil jeg tro. Disse er jo utbredt over store deler av Sør-Europa og inn i Sentral-Asia, i hvert fall fra Italia til tyrkiskspråklige stan-landene i Sentral-Asia vil du finne kangal og lignende hunder.

Hvor er Argyr? Hun vet nok mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hellenikos Poimenikos/Greek Shepherd er anerkjent av den greske kennelklubben, men dette er nok ymse blandinger (eller lokale typer). Som de fleste andre vokterhundrasene blir det riktigere å snakke om landraser enn egentlige raser, men her var det et så stort spenn i type at det antakelig er en god blanding av gjetere og voktere involvert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste rasestandarden på disse hellenikos poimenikos og atferden vi opplevde var akkurat slik det står her: http://www.dogbreedinfo.com/greeksheepdog.htm

Disse store, hårete vokterne er stort sett veldig like, så beskrivelsen passer nok like godt på de andre også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Veldig ineteressant! :)

Synes det ser ut som disse har det rimelig godt, med en jobb og slike områder de kan gå på, samt det ser jo ut som de er friske og i godt hold.

Ikke akkurat alltid det en ser i gatene der borte, dessverre, og prøver selv å styre unna feriesteder det er mye hjemløse hunder i gatene...

Hadde tidligere en venninne som er halvt gresk og reiste ofte til familien i Hellas, og husker at hun fortalte at de der hadde to kjæledyr, en and og en hund. Og det var hunden som bodde utendørs og kom og gikk som han ville, hehe. Men sett bort ifra det virket det som om den hunden var elsket og hadde det fint, med eget hundehus i hagen samt jeg så familebilder der de lekte med hunden i hagen osv., men alle har det ikke slik, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg tilbragte sommeren hovedsakelig i Athen. Der er "alle" hundene kastrerte og iført statlige halsbånd, de er stort ordentlig greie med hverandre, liker mennesker og er ofte veldig kontaktsøkende. I godt hold (noen litt tjukke, sikkert pga kastraksjon og formidabel evne til å finne mat) og med ganske bra pels. Utrolig mye underlige blandinger, men ingen som så så jevne ut som disse på bildene. Det største problemet for disse er varmen...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...