Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er gode grunner til å bruke en hund i avl?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Hvorfor er det "greit" å avle på hunder som "bare" gjør det godt på utstillinger? Jeg spør oppriktig fordi jeg lurer! Så er ute etter hva folk mener, og ikke frekke svar fordi jeg spør idiotisk eller noe slikt :) Jeg tror jeg mener at "de må da kunne komme med noe annet enn utseende"(tenker ikke på helse og gemytt, mer om de kan brukes til noe osv.), men er ute etter å høre litt hva som menes :)

Dette kom opp i Akkurat Nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle ten

Problemet med det du sier, er at det er skremmende mye kunnskapsløshet blant både utstillere, oppdrettere og ordinære hundeeiere. Derfor er utstilling et av flere verktøy for å få litt hjelp, når eier

Hahaha! Denne tråden er litt all over the place ja! Men problemstillingen er veldig interessant synes jeg. I en ideell verden synes jeg at avlskriterier skulle være basert på 3 ting, alle med samm

Personlig tenker jeg dette må jo bli veldig raseavhengig. På min rase er jo andre resultater enn utstilling (og helse såklart) en bonus. Jeg kan ønske meg at flere mentaltester hundene, men det er nok et stykke frem i tid, og jeg får vel heller prøve å gjøre mitt til at dette blir mer vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig antakelse:

1) Fordi man tror en hund er definert etter hva som er utenpå.

2) Fordi man setter hundens ytre definisjon som viktigere enn indre definisjon. Det er enkelt å ha en problemhund i en kjeller/bur/bortgjemt i hverdagen, det er ikke enkelt å få en hund som ikke likner rasestandarden til å vinne på utstilling.

3) Fordi utstillinger = berømmelse = fancy titler = selger mer = berømmelse og/eller penger = positiv forsterkning hos eier.

But that's just me :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden trådstarter ser bort fra helse og gemytt, så står vi jo ikke igjen med så mye annet enn bruksegenskaper i tillegg til utstillingsresultat.

Min rase var opprinnelig en gårdshund som bidro med en rekke ulike oppgaver - fra ren vokting av gården til å trekke melkekjerrer med 300 liter melk til ysteriene, litt gjeting, litt ditt og litt datt.

I Norge har vi ingen offisielle konkurranseformer som kan fortelle meg noe om hundene har sine opprinnelige bruksegenskaper intakt - for de skulle ikke gjete som en border collie, men hjelpe bonden å drive kveget til fjøset; kyr som gjerne visste hva de skulle uansett, og det var andre raser som ble brukt mer enn berneren til dette.

I Sverige har de noe som heter arbetsprov, som er en offisiell sport, hvor hunden drar ei kjerre gjennom ei løype med ulike utfordringer (grind, bro, tunnel, svinger, osv), og skal gjøre jobben på kommandoer (høyre, venstre, stopp, start, osv). Men dette handler jo primært om læring, og hundens arbeidslyst kan således etter min mening sees like lett på en lydighetsbane som på et arbetsprov. Da er vel weightpulling mer interessant, i forhold til at en berner skal være bygget sunt nok til å kunne trekke 300 liter melk. Men igjen - det er ingen bernere som trenger å utføre den jobben i dag, og de færreste er vel nok muskulært og i kondisjon til å delta i den type konkurranser.

Men jeg liker kvikke bernere som liker å jobbe, som har arbeidslyst og -glede, som viser samarbeidsevne og adre rasetypiske trekk. Jeg liker at berneren er den poteten de opprinnelig skulle være, men det må ikke dras ut til en offisiell konkurransebane for min del når jeg velger hannhunder - i så fall hadde jeg heller ikke fått mange hannhunder å velge mellom. Men jeg setter meg inn i hannhundens personlighet og atferd, på samme måte som at jeg leser kritikker og studerer hundens konstruksjon og type.

Jeg liker dog å vise til hva egne tisper har oppnådd - både for at tale og handling skal gå hånd i hånd, og for å gå foran og vise at også bernere kan prestere noe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2) Fordi man setter hundens ytre definisjon som viktigere enn indre definisjon. Det er enkelt å ha en problemhund i en kjeller/bur/bortgjemt i hverdagen, det er ikke enkelt å få en hund som ikke likner rasestandarden til å vinne på utstilling.

Bare for å kommentere: Jeg har tilgode å se en hund som er mentalt dårlig vinne på utstilling. Enten de er svake og trekker seg eller skarpe og viser det, så kan det være en og annen dommer som ser gjennom fingrene med det og premiere disse individene, men det er sjelden de når helt opp i det lange løp.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å kommentere: Jeg har tilgode å se en hund som er mentalt dårlig vinne på utstilling. Enten de er svake og trekker seg eller skarpe og viser det, så kan det være en og annen dommer som ser gjennom fingrene med det og premiere disse individene, men det er sjelden de når helt opp i det lange løp.

Hva menes med "mentalt dårlig" her? Menes det bruksegenskaper eller gemytt?

Så senest på forrige utstilling jeg var på en hund med dårlig gemytt som utagerte på alt og alle bli ny norsk champion...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva menes med "mentalt dårlig" her? Menes det bruksegenskaper eller gemytt?

Så senest på forrige utstilling jeg var på en hund med dårlig gemytt som utagerte på alt og alle bli ny norsk champion...

Jeg mener gemytt, og jeg skrev vel at "jeg har tilgode å se". Jeg er ikke tilstede overalt på alle utstillinger og ser hva alle dommere gjør, jeg kan bare kommentere ut fra mine erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad jeg kan ha to tanker i hodet samtidig jeg, og ønske meg en hund som både er pen på utsiden og innsiden, i en og samme hund. Da stiller jeg hund for å få bedømt utsiden, så går jeg en mentaltest for å få bedømt innsiden.

Flaks for meg at man ikke trenger å være enten eller, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon.

"Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere ser vel an helheten før de velger avlsdyr. Man avler jo på hunder som ligger nært opp til standarden, dvs at hvis en rase skal være tillitsfull og vennlig så avler man ikke på aggressive eller engstelige individer. Det eksteriøre er altså ikke det eneste man ser på. Det med bruksegenskaper er en litt annen historie. Bearded collie er for eksempel utkonkurrert som gjeterhunder av andre raser som egner seg bedre. Vil man ha en gjeter så kjøper man ikke beardis, men border collie, for å si det sånn. Gjeteregenskapene er derfor ikke viktige for de fleste beardisoppdrettere (det finnes unntak).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon.

"Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

Dessuten, selskapshunder er brukanes også! Stor helsegevinst, både psykisk og fysisk å ha hund (og annet kjæledyr).

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å kommentere: Jeg har tilgode å se en hund som er mentalt dårlig vinne på utstilling. Enten de er svake og trekker seg eller skarpe og viser det, så kan det være en og annen dommer som ser gjennom fingrene med det og premiere disse individene, men det er sjelden de når helt opp i det lange løp.

Og om ikke dommeren dømmer slikt ser andre det, ryktet går...

--

Forøvrig meget godt poeng, Mari!

Men jeg spør TS jeg; Om du ser bort fra helse og utstilling, hva mener du f.eks en chihuahua bør kunne vise til for å avles på da?

For raserelatert er det uten tvil i mine øyne...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så senest på forrige utstilling jeg var på en hund med dårlig gemytt som utagerte på alt og alle bli ny norsk champion...

Det er trist at sånt slipper gjennom. Vi opplevde det motsatte på siste utstilling vi var på - der ble en hund utvist fra ringen (etter å ha vunnet sin klasse med CK) nettopp fordi han begynte å oppføre seg dritalt og til slutt beit eieren sin.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener gemytt, og jeg skrev vel at "jeg har tilgode å se". Jeg er ikke tilstede overalt på alle utstillinger og ser hva alle dommere gjør, jeg kan bare kommentere ut fra mine erfaringer :)

Insinuerte ingenting, bare lurte :) Jeg vet kun om dette ene, nylige tilfellet. Hunden oppførte seg riktig nok greit i ringen, men ikke rett utenfor ringen (hverken før eller etter den hadde vært i ringen). Det er kun ett tilfelle, men så har jeg heller ikke vært på veldig mange utstillinger. Jeg tenkte mitt i det stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Insinuerte ingenting, bare lurte :) Jeg vet kun om dette ene, nylige tilfellet. Hunden oppførte seg riktig nok greit i ringen, men ikke rett utenfor ringen (hverken før eller etter den hadde vært i ringen). Det er kun ett tilfelle, men så har jeg heller ikke vært på veldig mange utstillinger. Jeg tenkte mitt i det stille...

Jeg vet opptil flere. Noen med dårlig gemytt som ikke kommer fram i utstillingssituasjonen. Da kan ikke dommern vite noe om det og gjøre noe med det. Dommern er prisgitt å dømme det han ser der og da, og det er ikke mye, derfor er utstillingsresultater ikke noe bevis på godt gemytt. Desverre har jeg også sett hunder som viser dårlig gemytt i ringen vinne :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal alle hunder være brukanes til noe? Det er da et ekstremt lite fåtall av Norges hunder som blir brukt annet enn til kos og som turkamerat? Gemytt og helse bør være det mest essensielle tenker jeg da, ikke det man forkaster i en slik diskusjon.

"Brukanes" er aktuelt for valpekjøpere alá Hundesonen og som skryt av foreldrene til schäfervalpen som naboen har skaffet seg. De aller fleste eiere jeg møter på min vei, også de jeg har hatt på kurs, har familiehund som de er glad i og aktiviserer på adekvat nivå. De driter litt i lydighet, agility, bruks og IPO. Helt ærlig så driter de litt i utstilling også i min erfaring.

Jeg bryr meg heller ikke om at bikkja skal hevde seg og bli N LCH, N BCH eller IPO world champion blablabla whatever.

Bryr meg iallefall ikke om N UCH sånn sett, bikkja mi kunne hverken blitt N BCH eller N UCH, (eller NO da, for å være kjedelig korrekt) - men hun er en Labrador, og hun er en - sorry for selvskryt - steikanes bra hund i samfunnet.

Hvilket er den tredje gruppa jeg ikke ser diskutert her (gruppe 1 og 2 værende "utstillingshund" og "brukshund"). Eventuelt den fjerde, for en hund som ikke trenger å se bra ut eller som ikke trenger å være en dritbra brukshund - kan allikevel være rimelig søppel i samfunnet. Det vil si en hund med nervøse, skarpe, aggressive eller andre dårlige trekk som gjør at den krever mye arbeid for å bli et velfungerende individ. Hverken utstilling, bruks eller selskapshunder har avlskriterier som baserer seg på "er denne bikkja en bra samfunnsborger?". Selskapshunder er vel således den gruppa - paradoksalt nok - som matcher dette kriteriet nærmest, men at han flotte fido ala chihuahua og søte nala ala pomeranian bare måtte få noen valper krever liksom ikke at disse to små hundene har en genetisk pakke som oser stabile hunder med grunnleggende bra egenskaper.

Det er egentlig det jeg helst vil ha. En hund som jeg trenger å gjøre minst mulig med for å få en bra hund i samfunnet. Ikke fordi jeg er lat, men fordi jeg mener det er viktigst for meg. At det i bunn og grunn, før jeg som eier kommer inn og legger resten av arbeidet ned, er en kvalitetshund. Et kvalitetsfundament å bygge på. En hund jeg kan stole på i de fleste situasjoner, om det er en flokk barn som "overfaller" oss eller om det er en sykkel som brått kommer opp bak oss. Om det er å være hjemme i 6 timer, søppelbilen som rumler forbi huset eller nyttårsraketter. Eller utagering mot andre hunder, kjønnsaggressjon eller usikkerhet. Jepp, det er ikke alt dette som er genetisk betinget, men det er vel en generell enighet om at NOE er genetisk betinget. Og det skader jo ikke akkurat å avle videre på gode egenskaper?

Bikkja mi ligger nært dette. Hadde hun ikke hatt skaden i foten hadde jeg antakeligvis avlet på henne, selv om hun neppe ville fått noe mer enn good på utstilling. Fordi halen står rett opp, i stedet for å være en forlengelse av ryggen. Utrolig viktig for å være en bra hund i dagens samfunn - NOT. Hun ser ut som en labrador, og halen er (i følge det jeg har blitt fortalt) en aldri så liten odd one out. Ingen andre i slekta har det tilbake 5 generasjoner. Må helt ærlig si at i valget mellom en hale som står rett ut og dermed muligheten til å få cert på utstilling, versus en hund som er ufattelig behagelig og tvers igjennom er en kvalitetshund som samfunnet har godt av (alle barna i nabolaget kjenner henne, alle hundene går godt overens med henne, hun sprer glede og trygghet, er miljøfast, tåler å bli forlatt alene uten tidsbegrensning, enkel å motivere med mat og lek og er generelt uproblematisk) - så er valget enkelt. Sistnevnte tar jeg heller tusen ganger. Omså det er en blandingshund egentlig, utseendet er mindre viktig så lenge det ikke går utover hundens helse og livskvalitet.

Igjen, for min del, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er det viktig å få en sunn og mentalt stabil hund. Derfor er det viktig at de som avles på gjennomgår tester og man er oppdatert på hvilke helseproblemer det eventuelt er innefor rasen og at det blir gjort mest mulig for å forebygge disse.

Har blitt litt skremt av ekstremt fokus innen noen raser på utseende og rendyrking av enkelte utseendemessige kjennetegn slik at kun fokus på premierínger på utstillinger kan gi noen skumle resultater, men er vel ikke så aktuelt akkurat det i de rasene som spesifikt interesserer meg, så vidt jeg kjenner til.

Dermed førsteprioritet for meg er mentalt stabile og gode helsemessige linjer, harmonisk ytre etter rasestandard et stort pluss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet opptil flere. Noen med dårlig gemytt som ikke kommer fram i utstillingssituasjonen. Da kan ikke dommern vite noe om det og gjøre noe med det. Dommern er prisgitt å dømme det han ser der og da, og det er ikke mye, derfor er utstillingsresultater ikke noe bevis på godt gemytt. Desverre har jeg også sett hunder som viser dårlig gemytt i ringen vinne :(

Sorry dobbeltposting men siden det ikke går an å kopiere quotes inn i edit-innlegg så får det bare være. Dette er det jeg mente med min tidligere påstand om at "en problemhund kan enkelt holdes innendørs" - fram til utstilling. At den ikke er aggressiv i ringen betyr da ikke at den ikke har problemer ellers i livet. Det kan jo være alt mellom himmel og jord av drittal-hund-oppførsel som finnes i hjemmet, men som ikke vises i utstillingsringen. Synes overhodet ikke det er noen garanti for at det er en hund uten problematisk mental helse, selv om den oppfører seg normalt i en utstillingsring.

Men det er kanskje bare meg det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en oppdretter bør kunne ha mer enn en tanke i hodet på en gang som 2ne skrev. Det holder ikke for meg at det er en god hund i samfunnet - den skal se ut som den rasen den er også. Samme hvor trivelig og frisk hunden ellers er så hadde jeg ikke brukt en hund med så store avvik fra standarden at den fikk good på utstilling i avl. Man kan få til begge deler faktisk, og så mange potensielle avlshunder som det finnes bare på en så liten rase som min så ser jeg i alle fall ikke poenget med å bruke hunder med slike eksteriøravvik i avl på en mer tallrik rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk, begge deler? Familiehund og "samfunnsborger" vil alltid være pri 1 for meg, det er jo familiehund hunden er størstedelen av tida si. Men så har det seg sånn at jeg syns det er trivelig å svippe innom sykehjemmet med hunden min, jeg syns også at LP er artig, og syns det er råkult når han gjør det godt på utstilling. Jeg vil ikke bare ha en av delene, jeg vil ha alt. Og det er DET jeg mener bør være fokus i avl, helhetlige gode hunder. Derfor syns jeg det er dumt når hunder som ikke ligner rasen sin blir avlet på fordi de er snille, det er derfor jeg syns utstilling skal være en del av puslespillet, men langt ifra alt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra som sies av flere her, derfor quoter jeg ikke.

Med kniven på strupen kan jeg lage meg en prioriteringsliste i mitt avlsarbeid - men i utgangspunktet ser jeg etter en helhet som har alt, og oppfyller et minstekrav for meg på både helse, gemytt, eksteriør, levealder, stamtavle, bakgrunn og "personlighet".

Jeg mener for eksempel i utgangspunktet at en avlshund bør være en CK verdig i min rase, for å brukes. Avlsreglene krever derimot very good, noe særdeles få ikke er i stand til å oppnå om de forsøker litt.

Men ingen regel uten unntak - mitt neste planlagte kull blir etter en hannhund som "kun" har fått excellent. Men jeg vet hvorfor han ikke er stilt siden han var en uferdig ettåring (han er fire år nå, og jeg mener selv at han er av CK-kvalitet, og derfor har jeg ikke pushet på å få ham utstilt ASAP for å få dokumentert den CK'en jeg fra før av mener han lett skal ha).

Jeg har også mine krav og ideal i forhold til statistikk på hofter og albuer når jeg velger hannhund til mine tisper. Men jeg har også vært i situasjoner hvor jeg har firet på egne krav, fordi hannen er utenlandsk, de har en annen tradisjon for hva de røntger og bruker enn i Norge, og jeg må derfor fire på de kravene til fordel for å få nytt blod.

Også videre.

Avl er hele tiden en forhandlingssituasjon med seg selv, hvor helheten består av mange komponenter, og hva slags vekting de ulike komponentene får kan variere fra kombinasjon til kombinasjon - også fordi det er ulike tisper med ulike "pakker" en skal finne hannhund til.

Når jeg som oppdretter jobber mot neste generasjon, ser jeg for meg sunne, snille familiehunder som ser ut som rasen de er registrert som og kan leve et langt og godt liv. Fordi det er det familien som skal kjøpe valpen vil ha og skal bruke de til. Jeg personlig ønsker selvfølgelig enda mer, men det er et minstemål.

Og jeg vil tro de fleste andre oppdrettere på min rase kan være enig i det avlsmålet. Forskjellen går i på hvor en legger lista og hvordan en definerer og begrenser de ulike komponenetene i helheten.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling er en måte å bevare raser på. Det synes jeg er viktig. Samtidig er selvfølgelig andre ting også svært viktige, men de bedømmes ikke på utstillinger. Hvis alle gjorde som du kunne tenkt deg Kangi, med sine skjønne labradorer som kanskje har "ubetydelige" feil, så ville etterhvert labradorene sluttet å se ut som labradorer, ville kanskje slutte å være labradorer - og er det ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...